Bokelskere.no

Forfatteren Khaled Hosseini skriver i sin roman "Drageløperen" om en far, Baba, som kommenterer sin sønns religiøse lærere: "Du vil aldri lære noe av verdi fra disse skjeggete idiotene ... De gjør ingenting annet enn å snurre rundt på bønnekjedet sitt og deklamere fra en bok skrevet på et språk som de ikke forstår. Gud hjelpe oss alle hvis Afghanistan faller i deres hender."

... "men aller først må du forstå dette, og du må forstå det nå, Amir: Du vil aldri lære noe verdifullt av disse skjeggete idiotene."
"Mener du mulla Fatitullah Khan?"
Baba gestikulerte med glasset. Isbitene klirret. "Jeg mener alle slike som ham. Jeg pisser på skjegget til alle disse selvrettferdige apene."

I praksis er ytringsfriheten vesentlig redusert i de vestlige landene i løpet av de siste ti årene. Det er svært få som ønsker å risikere liv og helse ved å utfordre en liten, men ekstremt aggressiv muslimsk minoritet.
Frykt og trusler fungerer.

De krever å bli møtt med respekt og toleranse fra det norske samfunnet, samtidig som de arbeider for å etablere et idealsamfunn blottet for respekt og toleranse for annerledes tenkende.

Første trinn i å løse et problem er å erkjenne at det finnes.

Men never do evil so completely and cheerfully as when they do it from religious conviction.

BLAISE PASCAL, fransk matematiker, fysiker, kristen filosof (1623-1662)

Those who can make you believe absurdities can make you commit atrocities.

VOLTAIRE, fransk historiker og forfatter (1694-1778)

The mark of the immature man is that he wants to die nobly for a cause, while the mark of the mature man is that he wants to live humbly for one.

J.D. SALINGER, amerikansk forfatter (1919-2010)

For great men, religion is a means of acquiring many friends.
Small men use religion as a weapon.

ABDUL KALAM, indisk president (1931-2015)

Jeg husker at jeg var yngre, at jeg hele tiden levde med en visshet om at jeg kunne forandre livet mitt, hvilket jeg også gjorde. Ni år skrumper inn og blir borte, de sytten årene jeg levde her fortettes, alt finnes her i denne gamle kjøleskapdøren, i den brukne riven. Jeg forlot det og jeg har aldri tillat meg selv å angre. Men akkurat nå skulle jeg plutselig ønske, uten fornuft eller rasjonalitet, at jeg kunne få en eneste ettermiddag tilbake, et øyeblikk, et lite pust av den gamle tilhørigheten. Jeg skulle ønske at jeg hadde satt større pris på det som var, at jeg hadde stoppet opp og sett at jeg en dag skulle stå her og lengte tilbake, lengte, selv om jeg vet at jeg strekker meg mot noe som ikke finnes lenger, noe som kanskje aldri fantes, det kan jeg ikke vite, her jeg befinner meg nå, så fjernt fra det som var. Jeg kan ikke vite om det er en løgn jeg griper etter. Men jeg håper det var virkelig, at jeg faktisk hadde det livet jeg plutselig, i et blaff, synes virker så forlokkende.

Han kjenner trærne, han frykter ikke de dype granskogene, føler seg ikke bortkommen i de glisne furumoene. Han kan stryke et tre over barken og si hvordan det ser ut inni, han kan sikte seg oppover stammen, og vite hvilke sorger som har blåst forbi, år etter år, og vridd grenene ut av ledd.
Om hundre år er allting glemt, sa mamma.
Alle disse løgnene vi lever med. Om hundre år husker kanskje et tre alt det du vil de skal glemme.

Et samfunn som ikke har rom for meningsforskjeller eller uenighet med den herskende klassen, må bygges på frykt. I Saudi-Arabia er mye av hverdagsfrykten de siste hundre årene velvilligst levert av et religiøst politi med det offisielle navnet Komiteen for fremme av sømmelighet og forebygging av lastefullhet, bedre kjent som Haia. Medlemmene av Haia kalles vanligvis mutawa, som betyr "frivillig", til tross for at de er blant de bedre betalte ansatte i statsapparatet.

Alle ismer som forsøker å presse enkeltindivider inn i et gitt, fast mønster, er dømt til å feile på kortere eller lengre sikt, det være seg fascismen, kommunismen eller wahhabismen. Denne innsikten har likevel ikke avskrekket fanatiske islamister fra å prøve å etablere wahhabi-baserte samfunn - et arbeid som i mange år kunne regne med å få solid støtte fra krefter i Saudi-Arabia.

Lærebøkene i skolen har stor innflytelse på befolkningens holdninger til grunnleggende sosiale og politiske spørsmål. For autoritære regimer er skolelitteratur et mye brukt verktøy. Gjennom en tilpasset undervisning i fag som historie, geografi og religion kan et regime fremme en kollektiv og lojal identitet. Både i kommunismen, fascismen, nazismen og nå islamismen har skolebøkene vært en bærebjelke i ensrettingen. Det første mullahene gjorde da de overtok makten i Iran, var å trekke tilbake alle skolebøker og all universitetslitteratur for en gjennomgripende omskriving.

De fleste religioner vil legge føringer som bidrar til å forme en felles identitet og et tettere samhold i krise. På denne måten kan religionen være med på å bygge et trygt og godt samfunn. En religion som ikke klarer å skape omgivelser der de troende har et minimum av trygghet, trivsel og velferd, vil før eller senere bli erstattet av noe annet. Men hvis store økonomiske ressurser blir lagt inn i regnestykket, kan resultatet bli annerledes. Hvis det religiøse ledersjiktet har rikelig med finansielle muskler, kan også en doktrinær og fordomsfull religion utvide sin base av troende, uavhengig av etiske og moralske verdier.