Bokelskere.no

Hahahahahahaha! Med mening.

Joa. Var ikke så opptatt av kriminalsaken, egentlig, men boka var spennende likevel. Skulle bare ønske forfatteren hadde droppa flesteparten av detaljene om hvordan hovedpersonen holdt hodet, retningen blikket gikk i osv, det ble nærmest parodisk etter hvert.

En av dem som jeg tenker «denne er godt skrevet!», «så spennende komposisjon!» og «gode karakterer!» om mens jeg leser, men som ikke griper tak i meg på noen måte. Da regner jeg med at jeg har lest boka på feil tidspunkt. Denne hadde antagelig fortjent å leses i lengre strekk, ikke ti minutter hver kveld. Ja ja.

Denne likte jeg godt! "Jeg" har stjålet sjokolade og har kanskje bittelitt dårlig samvittighet? På natta hentes hen av en skurk, hen er jo en av dem nå! Skurkene presenterer seg en etter en, den ene skumlere enn den den andre. Det ligger en forventning om at "jeg" skal angre og skjønne at det er galt å stjele, men neida! Her skal det bli velstand fraover, "For det er jeg som er sjokoladeskurken!". Herlig! Passe skumle og absurde tegninger. For småskolen, tenker jeg.

Denne likte jeg! Ikke umiddelbart sympatiske karakterer og det er fint. De skal jo være mennesker, de og. Og tilløp til klisjeer viste seg å bli noe helt annet. Spennede helt til slutt, kg det skal en spenningsbok helst være.

Fabelprosa? Tja. Magisk realisme, i alle fall. Ikke helt min genre, det ble litt for alternativt, healy feely, men helt grei tidtrøyte.

Spennende fantasytegneserie som også sier noe vettugt om hvor begrensende tradisjonelle kjønnsroller kan være.

Svært lesverdig. Litt mye om næringsliv etter min smak, men det er smaken min sin feil, ikke bokas. Og en øyeåpner, vi har skjulte fordommer alle sammen, og dem har vi godt av å få røska litt opp i.

Dette er på ingen måte stor litteratur, men den hørespillversjonen jeg hørte, er riktig festlig. Audible sin med blant annet David Tennant.

Ikke Kings beste, synes jeg, det ble litt vel lettvinne løsninger her og der. Men for all del, dette er spennende og medrivende så det holder, med fine karaktertegninger, det er Stephen King, og jeg er fan!

Nydelig, nydelig tekst om barn i krig. Det begynner helt hverdagslig med å fortelle at Noah liker å leke ute. Og at han kan løpe fort. Jeg synes det er litt rart at mamma bruker en geværkule som bilde på hvor rask han er, men når vi får vite at det ofte smeller og knatrer ved huset, begynner ting å falle på plass. Alt fortelles indirekte, som at de har lite mat: "han mangler en tann. Med det gjør ikke så mye siden han spiser suppe nesten hver dag". Det blir forferdelig dramatisk når det også smeller inne, men det går heldigvis nogenlunde bra. Men som voksne skjønner vi jo hvor ille Noah har det når alle følelser må uttrykkes via kosekaninen. Dette er sterkt! Men kan fungere bra for unger også tror, jeg. Men tegningene, de kan jeg ikke noe med.

Denne skjønte jeg rett og slett ikke poenget med. En katt kommer inn i en familie og blir hetende Ellen Banan fordi ungene vil det. Når ingen svarer på etterlysningen de henger opp på butikken, beholder de katten over vinteren. På våren flytter den inn igjen hos dama ved siden av. Som personene i denne boka tydeligvis aldri snakker med, siden det må ha vært hennes katt. Og det var det. Nope, denne ga meg null og niks, og det sier ikke lite når den handler om en katt!

Gode og enkle retter som både ser sunne og gode ut. Liker at det er mer fokus på trivsel og matglede enn på at alt må være så sunt, og at det du får til er bra nok selv om det ikke er perfekt. Fine og apetittvekkende bilder. Synes kanskje de kunne spart seg sidene med visdomsorden og i alle fall bordbønnen, det kræsjer i alle fall veldig med at en av oppskriftene heter "Dritenkel pizza"! Men det er pirk, altså, en skikkelig kokebok for unga. FIn, den.

Liker hvordan litteratur, dagbøker og virkelighet fletter seg inn i hverandre i denne historien. Skulle jeg lese den igjen, vil jeg tro at jeg finner enda flere lag. Litt lettvinn slutt, men det spiller liten rolle. Likte denne!

Ikke like god som den første, men liker bøker som overrasker.

Så mørkt, så bra! Liker spesielt godt at historien fortelles av en person som egentlig er en ubetydelig bifigur i den store sammenhengen.

Veldig rart, veldig krevende, veldig ukjent og gøy! Jeg måtte innse at jeg ikke kunne prøve å forstå alt, jeg er jo slett ikke fysiker. Og det går helt fint. Fortellerstilen er også ukjent for meg, jeg har lest lite kinesisk litteratur, det kan ha noe å si. Men jeg liker det! Det tenkes enormt store tanker her, og det er jo spennende med «tenk om...?»!

Er fan av Daredevil, gitt! Liker konseptet. Her er det flere korte historier, ulike og gode.

Like god som de to forrige gangene, men forferdelig ubehagelig at den oppleves enda mer aktuell enn for 20 år siden!

Jeg hørte Audibles radioteaterversjon av denne, og jammen var den verdt et nytt besøk! Jeg trodde jeg kjente historien, men ikke bare hadde jeg glemt en hel masse, jeg oppdaga også nye lag. Finfint!