Bokelskere.no

VI.11.V Ikke du, nei ikke du!

Utanfor huset til Katerina Ivanovna møter Aljosja broren Ivan, som akkurat har vore der. Katerina ber begge om å bli med inn; Ivan var på veg ut att da Aljosja kom. Emnet for samtalen er morgondagens forhør.

Katerina ber Aljosja om å følgje etter Ivan. Aljosja gir han brevet frå Lisa, som Ivan seier «byr seg fram». Aljosja og Ivan snakkar om kven som kan ha drepe faren. «Du har jo flere ganger sagt til deg selv at du er morderen», seier Aljosja til broren. I denne replikkvekslinga var det «som om det ikke lenger var han som snakket, det var som om han ble styrt av en annens vilje, som om han sto under innflytelse av ukjent, høyere makt». Tittelen på kapitlet kjem frå replikken der Aljosja seier «Men det er ikke du som er morderen, du tar feil, det er ikke du, hører du! Gud har sendt meg for å si deg dette.».

Ivan vil gå til Smerdjakov, som nå bur hos Marja. Dit skal Ivan nå, «drevet av en plutselig og uimotståelig tanke».

Siden Marit hadde sånn hell med å resirkulere et gammelt forslag, drister jeg meg på det samme og renominerer Jesusevangeliet av José Saramago.

Den portugisiske nobelprisvinneren José Saramago (1922–2010) er en av mine absolutt favorittforfattere. Saramago har en egen evne til å snu opp ned på oppleste og vedtatte sannheter – hva hvis … Han har en fantastisk observasjonsevne, en underfundig humor og vet å sette tankene i sving.

Om Jesusevangeliet skriver forlaget:
«José Saramagos mest utfordrende og merkverdige bok. Med dyptgående kunnskaper om evangeliene omskriver og gjenforteller han historien om Jesu liv. I forgrunnen står snekker Josef, en mann som pines av skyldfølelse fordi han sørget for å redde sin egen familie unna Herodes. trusler, men unnlot å advare andre med nyfødte guttebarn.
Vi følger historien om Jesu vandring på jorden, med Maria fra Magdalena ved sin side, i møte med mirakelmenn, fiskere, tollere og ikke minst djevelen selv. En historie som kan både provosere og åpne øyne. Saramago ble innstilt til den europeiske litteraturprisen for denne boken.»

I en artikkel i Aftenposten i forbindelse med nobelprisutdelingen står det: «I Jesusevangeliet fra 1981 reflekterer Saramago over tilværelsens aller største spørsmål. Han lar Gud og Satan forhandle om ondskapens problem, mens Jesus trekker sin egen rolle i tvil og utfordrer Gud.»
Flere av dere kjenner sikkert til Saramagos sparsommelige (he, he) bruk av det lille tegnet punktum. La deg ikke skremme, du kommer fort inn i skrivestilen. Teksten bobler over av digresjoner, anekdoter og fortellerglede. Om han er ute på viddene, tar han oss alltid pent tilbake til historien. Krumspringene og de lange setningene har sin rolle og funksjon.
Svenska akademien sier blant annet i sin begrunnelse for nobelprisen: «Med sine lignelser som bæres av fantasi, medfølelse og ironi, gjør han det stadig og på ny mulig å gripe en flyktig del av virkeligheten».

En forfatter absolutt egnet for debatt i lesesirkelen!

Skal også jeg driste meg inn i filosofien …

Mot slutten av boken møter vår mann Desiderus igjen sin gamle læremester Constantino (side 232). Munken Egidio opplyser: «… bror Constantino var platoniker (…) – Som deres nåde vet, er det en tvilsom sak for en dominikaner. Siden Thomas Aquinas knyttet ordenen til Aristoteles, har det vært nesten umulig for en avviker å bli hørt, enn si tatt alvorlig.»

Vi får altså vite at det var en strid mellom de som støttet Platons ideer, og de som støttet Aristoteles. Dominikanerordenen var blant sistnevnte.

«Han (Constantino) brukte år av sitt liv på å prøve å forene det platoniske og det aristoteliske verdensbildet, så sitt helhetssyn briste og et stadig større svelg åpne seg mellom ånd og materie. Han spådde med dyster røst at den aristoteliske materialismen ville erobre verden og en jernhard lovmessighet senke seg over all tenking. Hvor ville det bli av naturens sjel, spurte han sørgmodig ut i tomme luften, denne evige skaperkraften i alle ting som Platon kalte idéen, de gamle romerne genius, og som de troende kalte Gud?»

Kapitlet avslutter:
«I antikkens ånd omtalte han (Constantino) helst guddommen i flertall og foretrakk å kalle den evig ynglende skaperkraften for naturen. Hans sammenstøt med prioren var mange, og selv om han hver gang gikk ut av dem i triumf, ble hans stilling i klosteret mer og mer usikker. (…) Det ble visket i lønngangene om at han var en frafallen, og at han i dypet av sin sjel var en overbevist hedning.»

Dette kan jeg lite om og synes er relativt vanskelig å få et klart bilde av.

Det hadde vært interessant om noen av dere vet mer om dette. Kan vi for eksempel finne igjen Hobæk Haffs grunnsyn hos noen av disse filosofene? Identifiserer forfatteren seg med platonikeren Constantino?

Alltid like fint å oppleve at bokelskere ikke bare er opptatt av sine egne bokønsker, men også at andre skal få oppfylt sine. Hjertelig takk, annelingua. Ny bestilling er sendt.

Når det gjelder Det vokser et tre i Brooklyn, fikk jeg ikke rotet meg til å bestille den. Og bra var det! Den kommer til halv pris i oktober :-)

Noen kom meg i forkjøpet :-(
Fikk nettopp melding om at boken allerede er solgt, det eneste eksemplaret på antikvariat.net...

Da bestiller jeg den straks! Stoler på dere to, samt Ellen :-)

Du skal se denne blir med som ferielektyre!

(Hvis jeg ikke får overvekt, da :-)))

Et interessant forslag, hjertelig takk! Jeg noterer meg boken, så får vi se hvilke som blir med til Sydens land.
(Og så husker du at jeg planlegger Hamsun, da :-))

Begge bøkene står faktisk på min ønskeliste!

Jeg elsker tynne, konsentrerte bøker, og jeg er begeistret for Portugal og portugisiske forfattere (min favoritt José Saramago, Pessoa, og ja, jeg ser at Tabucchi er italiener opprinnelig). Dette ser ut til å være midt i blinken. Ifølge Pereira er bestilt på antikvariat.net! Gleder meg til å stifte bekjentskap med en ny forfatter.

Hjertelig takk, Monica!

Hjertelig takk og riktig god ferie!

Jeg skal ikke avgårde riktig enda, så jeg har litt tid til å skaffe spillemennene og ev annet som ikke allerede er i hus. Veldig artig med slike tipsrunder. Mange gode forslag ja, og jeg er åpen for flere!

De fortape spillemenn må jeg absolutt prøve å få tak i, anbefalt av to så kompetente bokelskere. Hjertelig takk!

Et hav av valmuer tror jeg faktisk jeg leste på din anbefaling, annelingua. Likte den godt. Visste ikke at den inngikk i en trilogi. Er neste bok ut En elv av røyk?

Gode forslag! De fortapte spillemenn har jeg faktisk ikke lest :-)

Ullmann skal jeg muligens gi en ny sjanse, men ikke på utenlandsferie.

Nå ble jeg virkelig nysgjerrig! Hvilke bøker er det du ville anbefale meg som jeg allerede har lest? Artig at vi har så mange bøker felles.

Oryx og Crake er ført opp på ønskelisten, enda jeg ikke er så begeistret for fantacy. Ser at det er flere som sier det samme som deg; liker ikke fantacy, men liker likevel denne. Mange år siden jeg sist leste Margaret Atwood. Likte henne da.

Har også ført opp Hvit tiger og Manilahallen.

Linn Ullmann har jeg problemer med. Leste noen av hennes tidlige bøker, som jeg fant svake og lite interessante.

Tusen takk, Bjørg!

Ja du har helt rett, Jostein - jeg elsket Dagdrivergjengen og Cannery Row og er generelt svært glad i John Steinbeck! En ny forfatter med hans humor - og alvor - høres ut som en drøm.

Jeg ser at Tereza Batista er lett å få tak i på antikvariat.net. Anbefaler du den, eller er det andre av Amados bøker som har dette fellesskapet med Steinbeck?

Hjertelig takk!

Begge to står uleste i hyllene! Balansekunst går rett i bunken for de som kanskje/sannsynligvis får bli med. Nei da, jeg er ikke redd for størrelsen - bare boken er god :-)
Hjertelig takk, Anniken!

Jeg er absolutt enig med deg i at Daphne Du Maurier er god ferielektyre! Nå har det seg sånn at jeg både har lest Rebecca og flere andre av henne :-)
Henry James kjenner jeg ikke og skal sjekke nærmere.
Duras har jeg lest noe av og liker. Noterer meg Smerten.

Tusen takk, Gabriellea!

Oi, der var det en begrensning til - jeg er ikke så glad i fantasy :-)
Ellers tusen takk for svaret!

Etter flere ganger å ha bommet på ferielektyren, setter jeg min lit til dere!

Jeg ønsker tips om gode romaner. Jeg er en kresen leser og stiller høye krav til en boks kvaliteter, både språklig og innholdsmessig. Til feriebruk bør den ikke kreve altfor store anstrengelser :-) Bare så det er sagt, bestselgere faller sjelden i min smak. Ønsker heller ikke krim.

Det er kanskje fåfengt å gå ut såpass bredt som dette, men jeg har fått gode tips av dere tidligere og lar det stå til. Både eldre og nyere litteratur er av interesse.

Alle tips mottas med stor takk!

Gabiella, du skriver:
«Jeg vet heller ikke hvilket ståsted forfatteren selv har med hensyn til religiøst syn, men jeg fikk tidlig inntrykk av at boken er preget av moral. Det vil si at hun vil noe mer enn å fortelle en bestemt historie.”

Det kunne ha vært interessant om du utdypet dette litt mer. Hvilken moral er det du mener boken er preget av? Hva vil forfatteren mer enn å fortelle en bestemt historie?

I Norsk biografisk leksikon står følgende:
«Boken Renhetens pris er et feministisk angrep på kirkens renhetsfanatisme og seksualangst.»

Er det i disse baner du tenker? Det kunne i så fall vært et interessant utgangspunkt for debatt! Er Renhetens pris en feministisk bok? Hva innebærer i så fall det?
Eller tenker du på noe annet?

VI.11.IV Hymne og hemmelighet

Aljosja går til fengselet i heimbyen, som på norsk heiter Krøtterstad. Altså ikkje sentralt i urbane strøk av Russland. Vi får vite at Rakitin er huslærar hos fengselsinspektøren. Claude Bernard, som blir nemnd fleire gonger, var ein fransk lege og fysiolog. Rakitin seier at «[e]n klok mann kan gjøre kva han vil», noko som får meg til å tenkje på ein annan roman av Dostojevskij, Brotsverk og straff, der Raskolnikov gir uttrykk for liknande overmennesketankar. Interessant at tankegods frå tidlegare delar av verket nå dukkar opp att, med spørsmål om korfor det vesle barnet er så fattig (s. 103) og at alle ber skyld (s. 104). «For mennesket kan ikke leve uten glede», står det, vakkert sagt, er det. Og igjen: «Amerika er bare tomhet og jag.» (s. 109); det minner om Forkynnaren, der det i ei eldre riksmålsutgåve heitte at «alt sammen er tomhet og jag efter vind».