Bokelskere.no

Gjorde unna siste rest av Shakespeare sin The Winter's tale her om dagen, og er godt i gang med Jeanette Winterston sin versjon, Et gap i tiden. Etter å ha kome meg vel halvvegs i denne vil eg påstå at ho har gjort ei god gjendiktning. Vonar resten blir minst like bra.

Utover det så har eg vært ute og gått i sånn der natur i dag. I morgon så blir det nok gangsperre, så då er det berre å halde seg i ro i lesestolen. Dvs eg må nok flytte litt på den alt etter kvar det er best skugge utandørs.

God helg!

Superhelter etter at jobben er gjort. Det er en original vri. Men hvor er de? Og hvorfor kan de ikke forlate området?

Ja

Jeg så et underlig syn i kveld.

Et gap i tiden, Jeanette Winterson

Hadde det vært moro med ein tråd der ein kan fortelje om, eller vise bilete av, rare innfall som ein får av å lese bøker medan ein held på med andre ting?

Eg åpnar ballet med:

• Eg skulle visst ikkje ha steikt vafler medan eg las krimbok ...

Eg gjorde ferdig karthistorieboka Verdensteater no i helga, og har starta på Kepler sin krimroman Lazarus. Solid sjangerskifte, altså.

Grei nok. En del morsomheter, noe å tenke over om en er interessert i religion, men jeg skjønner ikke helt hva han vil med denne boka. Illustrasjonene ga meg ikke noe. Så... tja.

det er så mye bra med denne boka, men jeg sliter litt med spenningskurven. Begynnelsen er interessant nok, og en må jo etablere personene, men jeg synes det tar alt for lang tid før den egentlige handlingen setter i gang. Da tar det av til de grader og kontrasten til den første delen blir for stor. Og for meg falt inertessen voldsomt da selve klimakset, løsningen kom. Det ble så fortellende og stillestående selv om innholdet var dramatisk nok. Så jeg ble faktisk litt skuffa, jeg.

Skodda lette endeleg litt utpå ettermiddagen, så då blei det helgestemning her også. Eg driv og les The Winter's Tale av Shakespeare, som inngang til gjenfortellinga av same historia i Et gap i tiden. Ved siden av så har eg starta på Verdensteater av Thomas Reinertsen Berg, eit historisk oversyn over kart. Den lovar bra så langt.

Ut over det så er planen å late meg i helga. Grundig.

Gjensidig inspirasjon då, dette var den vesle dytten eg trengde for å setje i gang med The Winter's Tale (ferdig med første akt) som førebuing til Et gap i tiden

Det vart ikkje slett så mykje einsam aldersom i Stoner som eg trudde det kom til å bli då eg starta på boka, Men på mange måtar virka jo mannen ganske einsam gjennom store delar av livet.

Farmor har vært Livs nærmeste venninne. De har drukket te, spilt yatzy og spist fyrstekake, men nå er ikke farmor mer. Og Frans dukker opp, med de nydelige øynene og en perfekt knekk på nesa, og vil lære henne å skate! (Liv kaller det å kjøre rullebrett, selvfølgelig.) Men hvordan skal en minipensjonist på 12 håndtere en sånt problem? Hun må spørre "de gamle venninnene", enkefru Larsen, Bunny og fru Blix. Og favorittbibliotekar Hallgrim. Og det ordner seg, det gjør jo det, men ikke uten hindere på veien. Burde Liv forsøke å bli kulere? Mer som skate-jentene?

Dette er ei utrolig søt bok om å ikke passe helt inn, men likevel bli skikkelig grundig forelska. Og det er så fiiiint! Og så er det ei bok om å ha integritet. Det er ikke mye som er viktigere enn det.