Man løper ikke sin vei. Man smiler og glir unna. Det er vel det som kalles å flørte med livet. Er det så foraktelig?
En kriminalhistorie skulle egentlig skrives på maskin,syntes jeg. Men jeg var håpløst edsvoren til fyllepennen.
Dette er enda en spennende bok av Henning Mankell. Historien handler om Hanna. Hun kommer fra en fattig fjellbygd i Sverige på 1900 tallet. Hun får jobb på en båt som skal til Australia, men så langt kommer ikke Hanna. Triste ting skjer ombord. Hanna velger å forlate skuta i portugisisk Øst-Afrika.Hun tar inn på et hotell, som i virkeligheten er en bordell. Dette er en delvis sann historie. Jeg likte den så godt at jeg ga den en sekser.
Da jeg leste Josef og brødrene hans, syntes jeg Thomas Mann klarte å skildre vårt velnærte forværelse til utslettelsen i hele dets overdådighet. Eller dødsværelse, rett og slett. Som alle gode forfattere var han forut for sin tid.
Hun kan koke opp en neve dypfryste erter og legge i nudlene, så blir det sunt.
Han tror på det samme helvete som hun gjorde. Han er ikke som jeg. Hvis helvete finnes, så er det her på jorden.
Men hun hadde aldri sett noen med en tatovering ved kragebeinet, og hun hadde heller aldri kunnet forestille seg at en kvinne var tatovert.
De svarte er bare skygger av oss. De har ingen farge. Gud gjorde dem svarte for at vi skulle slippe å se dem i mørket.
Jeg leser : Minnet om en skitten engel av Henning Mankell. Det er en forfatter som aldri skuffer.
God bedring til deg og god helg til alle bokelskere.
Nå får også jeg veldig lyst til å lese bøkene til Jon Michelet. Alle mine onkler seila ute under annen verdenskrig. Ikke så rart kanskje når man bor i Tønsberg og Horten.
Her er et nytt bekjentskap med forfatteren : Sarah Larke, som er et pseudonym. Jeg ble glad i Helen og rikmannsdatteren Gwyneira. De møttes på skipet som skulle frakte dem til New Zealand. De ble bestevenner og familien deres ble uløselig knyttet til hverandre.
Dom kom for å høre deg spelle på trekkspellet dom. Gutten svara itte.Men hæin veit åffer dom kom. Dom skulle regne etter å mange gonger mor hass sa " gutten " i løpet ta et kvarter.
Gutten mulle noe om at dom kjæm bære for dom itte skjønne regninga, og så lyt je hjælpe dom. Slik er det med stiloppgavom og. Dom kjæm nok itte for mi skuld.
Du har ikke humoristisk sans, Mette, sa mor og far hennes. Du skjønner at når vi seie noe, så meine vi noe æinna. Du ska itte tru på det som blir sagt slik, det betyr at dom har humoristisk sans, og da finn dom på det utruligste.
En uforglemmelig og morsom bok om alt det rare unger sier. Jeg måtte både le og smile mange ganger.
Dette var dystert..!! Vet ikke om jeg orker å lese ferdig dette..
Jeg leser : Lange, hvite skyens land av Sarah Lark. Innimellom leser jeg : Onger er rare av Alf Prøysen. Her er det glatt og mye is. Derfor bruker jeg spark og brodder.
Jeg har vært medlem av de fleste bokklubber i mange år. Mange bøker kom i postkassa som jeg hadde glemt å avbestille. Bokhyllene mine er fulle. Nå låner jeg bøker på biblioteket og er fornøyd med det.
Nå går han og drømmer.Han vet vel ikke engang hvem han er. Nå er han høgt over Babylons hengende haver og på vei mot Sinai berg.