Bokelskere.no

Filmoversettelser er ofte helt fullstendig feil i forhold til hva de faktisk sier i filmene har jeg lagt merke til. Og jeg tipper at det dukker opp sånne feil også i bøker innimellom.

Engelsk uten tvil. Man får en helt annen leseropplevelse av å lese sånne bøker på engelsk. Og språket i de bøkene her er helt greit å lese. Ikke masse vanskelige ord eller noe sånt.

Jeg plukket opp Utfall (og "I slekt" og "Nytt kull på voksenopplæringa") av Morten Wintervold på biblioteket fordi i mai fant jeg diktboken "Oldemor, du er med barn" i en dumpster, kastet av Norli. Jeg fant ut etter å ha tenkt å begynne på den at det er en slags dikt-trilogi der "Oldemor, du er med barn" er nummer tre. Da ville jeg lese nummer en først, og hvorfor ikke likså godt låne den aller første boken Morten har gitt ut i den samme slengen selv om den ikke er en del av trilogien? Jeg vil jo lese mer dikt og ikke bare romaner. Og etter å bare ha lest Utfall vil jeg lese alt som Wintervold har gitt ut.

Utfall handler om å bli født. Og mer har jeg ikke skrevet i notatboken min. Men boka, Utfall, er full av klistrelapper. Jeg leste den fra start til slutt i en setting. Jeg ser ikke hva det er bilde av på fremsiden, er det spiker?

Sitat:

Ei vindmølle
i åpent hav
peiva med armer.
Det så ut
til at den hadde
en enorm
vilje, den
vindmølla.



Av andres tårer
satte jeg
vin.
Det var mye trøst
i mye vin.

Nytt kull på voksenopplæringa er like bisarr som ”I slekt” om ikke verre. Jo, den er verre, og mer komplisert i språket. Her er Morten en slags lærer i første del, en lærer jeg mistenker er en anelse negativ til kloden vår og som også gjør og sier uhørte ting på klasserommet. Nei, jeg aner ikke hva dette er. Morten Wintervold er helt tydelig opptatt av forplantning. Av en eller annen grunn. Det har jeg i det minste forstått. Nytt kull på voksenopplæringa er den dårligste jeg har lest av denne karen foreløpig. Oldemor, du er med barn gjenstår. Merkelige sitat:

Eller: nettingstrømpebuksa   
over en sexy trefot   
nøff nøff

Her lo jeg høyt:

mamma, som en liten o i parantes   
svever du mellom ordene   
i min pedagogikk   



kirurgen sa:   
jeg skal følge beinet inn & bli hos deg 4 ever   



Rommet er hvitt & identitetslaust, men jeg fornemmer
at det   
ikke skyldes selve rommet, men min måte å være i det på.

I slekt er Morten sin andre diktsamling og den første i slekts—trilogien. Her leker Morten seg med tiden, han spoler den tilbake, til og med bretter tiden av og til gjør han forså å spole frem igjen. Han skriver ekle dikt og det på nynorsk plutselig, det gjorde han ikke i den første diktsamlingen ”Utfall”. Som sagt, Morten Wintervold skriver litt ekkelt, sånn type typisk kåt tenåringsgutt.

Nei, disse diktene forstår jeg ingenting av. Mest forvirret er jeg over at oldefar og oldemor eksisterer samtidig med barnebarn og foreldre, de sover og våkner og har byttet skjegg, de går seg bort i myra, de sitter på steiner med mark under og forplanter seg, glemmer, gjemmer bokstaver med vilje og suger pupp. Tror jeg. Nei, dette forstår jeg ingenting av.

Jeg hadde det morsomt da, så liker jeg at omslaget er hvitt, jeg elsker hvitt. Ikke forstår jeg greia med mormoren til Morten eller hvorfor han er en ugle som vil spise en mus, men kanskje er det ikke så viktig. Wintervold er flink med ord. Han leker seg og har tydeligvis mange ord i hjernen å velge mellom. Det er også en spennende humor, forfatteren er sikkert kjempe morsom å henge med i fylla. Sitat for oss som liker slikt:

er snø   
et spøkelse revet i filler   



Når jeg skriver   
tier døden   
og nikker.   



Kråka såper nebbet   
går ut i regnet og
skummer

Kommer på en sånn med det samme, Alanya, Dragene våkner, av Iselin Alvestad. Også dukker det jo opp en drage i bok tre (tre eller to er ikke helt sikker), om Septimus Heap, av Angie Sage. :O) Men det dukker sikkert opp flere forslag fra andre bokelskere. :O)

Men hvor sender jeg det lille sammendraget? Til forlag eller forfattere?

Nei, du er da så absolutt ikke alene, har opptil flere bøker ute på det svarte marked..jeg var snill en stund å lånte bort til alle som var interesserte. Men nå har jeg sluttet, kun til de nærmeste i familien og de vet at hvis jeg syns bøkene har vært for lenge hjemmefra så sier jeg at nå må de hjem til hylla si. Jeg låner jo bøker selv, men setter min ære i å levere tilbake så fort som mulig like ren og pen.

Bøker er jo forholdsvis dyrt og det er surt å måtte kjøpe ei bok på nytt bare fordi noen ikke gidder å levere tilbake.

Så jeg holder på mine bøker som onkel Skrue holder på sine grunker. :O)

Måtte bare finne en overskrift, ellers hadde det her blitt griselangt. Om man har en historie å fortelle, noe man har opplevd som man tror kan egne seg i bokform. Men når man setter seg ned og skriver, så høres det bare ut som en dårlig dagbok. Hvordan gjør man det da? Vet mange biografiske bøker er skrevet av en tredjeperson, men hvordan kommer man i kontakt med folk som kan skrive for en? Håper jeg gjorde meg sånn halvveis forstått her.

Jeg er vel litt sånn midt i mellom tror jeg. Jeg tenker egentlig ikke så mye på hvordan bøkene ser ut, så lenge de ikke er helt hengslete og fæle. Jeg er en kjøper av bøker da. Biblioteket i byen her ligger til på et sted hvor det er vanskelig med parkering, og de har elendig utvalg i den typen bøker jeg liker. Så jeg hamstrer og hamstrer bøker.

Jeg skiller mellom diett og livsstil. Lavkarbo kan nok fint fungere som en diett i en begrenset periode for å gå ned i vekt. Men som en langvarig livsstil er det direkte helsefarlig.

Etter å ha lest om BHer og sko av Stephanie Perdersen, sjekket jeg om hun hadde skrevet flere og fant en om vesker på engelsk, Handbags. De andre 2 leste jeg på norsk, lånt på Fredrikstad bibliotek. Boka kom i posten idag.

Jeg testet dietten helt i begynnelsen da det begynte å ta av, har også lest Hexeberg sin "Frisk med lavkarbo". I følge henne skal jo den kurere crohns, noe jeg har. Vel... Det endte med tre uker med forstoppelse hvor legene til slutt vurderte å åpne meg opp for å unngå at tarmen skulle sprekke, ekstrem kvalme og null energi. Etter det har jeg vært ekstremt skeptisk. Også med tanke på at kolesterolet mitt gikk rett i været. Så jeg er ikke overrasket over denne forskningen eller andre som viser det samme. Heller mer at det er det jeg har sagt hele tida. Ingen har godt av å leve på hvitt mel og sukker, men det er langt derfra til ingenting. Så alt med måte.

Jeg ser ikke poenget med å lese spesielle bøker på spesielle tider av året, legge slagplaner og leseplaner for en periode og sånt. Jeg leser det jeg har lyst når jeg har lyst hele året. Funker fjell for meg.

Jeg har ikke lest alle bøkene hans, men mange. Og han er en av mine absolutte favoritter. Han skriver på en måte som får sidene til å fly.

Jeg trives best når jeg enten sitter inne i sofakroken med masse puter i ryggen eller ute på verandaen i finværet. Samme hvilken tid på døgnet, lese kan jeg gjøre fra jeg står opp til jeg legger meg. Helt avhengig av hva andre ting jeg driver med. Drikker ikke annet enn vann ved siden av, og får helt sponk av kaffeflekkene gubben setter igjen i bøkene.