Heidi Holtan som svar til Øystein L :
00:46, 19. september 2012* Diskusjon: Heidi Holtan om Troll av Jonas Lie av Jonas Lie
Takk for svar! Det står noe lignende framme i min også. Min er på 214 sider og skriften er ikke stor og boka er en pocket utgave. Det kan virke som det bare er de aller første utgavene fra 1891 og 1892 som er komplette.
Jeg har skammelig nok aldri lest noe av Jonas Lie før, jeg er så glad i troll og spurte tidligere etter tips om trollete-litteratur og da ble Jonas Lie nevnt. Det er flott å ha hele samlingen samlet da! Om han er gammeldags er det sikkert stor fare for men det betyr ikke det er dårlig!
Heidi Holtan som svar til Kirsten Lund :
00:30, 19. september 2012 Diskusjon: Heidi Holtan om Troll av Jonas Lie av Jonas Lie
Takk for svar! Nå blir jeg nesten bare mer usikker. Min er på 214 sider, den er jo en pocket men skriften er liten...
Hei! Jeg har et spørsmål til dere som har lest Troll: Er denne utgaven f(i serien "Lanterne-bøkene" utgitt i 1968) forkortet? Jeg kjøpte den i dag på biblioteksalg for ti kroner, den har ligger på leselista lenge.
Kingdom hospital var veldig bra, så enig med deg der. The mist hadde jeg ikke sansen for i det hele tatt, synes den ble alt for lite troverdig.
Stemmer det. Jeg har aldri sett den som miniserie, men ser hele greia på en kveld, så for meg er det film på en måte. Har sett den fire ganger, og synes den er like creepy enda. Faktisk en av mine favorittfilmer.
Jeg har vel bare lest Pet semetary av King faktisk, og det var i tenårene. Husker den som bra da. Av filmer har jeg mest sansen for Rose red, men er usikker på om det noen gang var en bok, eller bare et manus. Bra er den i hvert fall.
Hilde H Helseth som svar til V. Hulback :
12:12, 15. september 2012 Diskusjon: Bokhelgen 14-16 september
Denne uka leser jeg fortsatt på Gåten om de greske gudene av Dänicken, Hanged in error av Leslie Hale, skal lese Mysteriet om UFO'er, Verdens 25 bedste film og få started på Etter kongens ufravikelige ordre siden den siste er lånt på fjernlån.
Jeg savner å ikke kunne rette opp sidetallet lenge, som f eks en bok som jeg la inn forrige uke, She-wolves kommer opp med 400 sider men utg jeg har er på nesten 500 selv om det er den riktige utgaven, søkte den opp på ISBN nr. Har også sett at på en del nye bøker, og utenlandske bøker med tidl ukjent sideantall nå kommer opp uten sider.
haha Godt å høre det ikke bare er meg som er lettpåvirkelig og svak når det kommer til bøker.
Hvor mange ganger har ikke jeg sitti her og sagt at nei den boka skal ikke jeg lese nei. Ikke søren. Så sitter jeg her inne da, og leser om den boka... Igjen, og igjen og igjen. Og før jeg vet ordet av det, så er jeg så nysgjerrig at jeg ikke klarer å la være å bestille den. Jeg var sånn med Twilight, og så med Hunger games og det siste nå er Fifty shades of grey. Jeg er svak! Men Hunger games er blitt til favorittbøkene mine. Det samme har Sookie Stackhouse novels som jeg ikke visste fantes engang før jeg fant de her inne. Så ja, dere ødelegger meg med alle lovordene deres om bøker, og jeg er svak som faller for det. Men fy søren så mye glede jeg får ut av det. Så takk!
Hvis noen andre har lyst til å lese denne boka, så fant jeg mitt eksemplar på Fredrikstad Bibliotek
Kort omtale av alle svenske regenter (konger, dronninger og riksföreståndare) fra Erik Segersäll på slutten av 900-tallet frem til Carl XVI Gustaf idag.
Heidi Holtan siterer Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine (side 49)
21:37, 11. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Det beste man kan foreta seg her i verden er å komme seg vekk fra den, ikke sant? Enten man er gal eller ikke. Enten man er redd eller ikke.
Heidi Holtan siterer Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine (side 31)
21:02, 11. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Hjertet mitt var som en vettskremt liten kanin, der det dunket lengst inne i en krok av ribbensburet sitt. Kaniner er jo så dumme. Det må være noe slikt man føler når man har hoppet ut fra Eiffeltårnet. Man ser etter noe å ta tak i.
Heidi Holtan siterer Reisen til nattens ende av Louis-Ferdinand Celine (side 22)
20:06, 11. september 2012 Ingen har det som favoritt.
Når en ikke lenger har noen mulighet til å gjemme seg bort og ta seg en lur, da forsvinner livslysten av seg selv.
Ingrid som svar til André Nesse :
23:03, 10. september 2012 Diskusjon: Nytt boknettsted for bokelskere
Måtte inn å undersøke, nysgjerrig som jeg er, men næææ ikke noe for meg. Men en positiv ting med siden da, den fikk meg til å innse at den nye layouten her kanskje ikke er så ille allikevel. For jeg foretrekker virkelig det her fremfor den siden der. Synes det var vanskelig å skjønne hvordan jeg kom meg inn på ting der. Også har jeg jo investert såpass mye tid her på Bokelskere til å legge inn bøker, diskutere med folk og sånt, så orker ikke gjøre det enda et sted.
Heidi Holtan som svar til André Nesse :
19:54, 10. september 2012 Diskusjon: Nytt boknettsted for bokelskere
Måtte jo registrere meg og se nå da. Litt for mye reklame for min del. Åååå så glad og takknemlig jeg er for Bokelskere. Tusen takk Andre!
Det svarte puslespillet er den eneste boken av Bruno som er utgitt på norsk. Det er valgt ut en rekke dikt fra forskjellige diktsamlinger av Bruno og samlet i denne norske oversettelsen. Det er Morten Wintervold som er oversetter. Jeg fjernlåner Det svarte puslespillet fra et bibliotek fordi jeg ville lese alt av Morten Wintervold(det har jeg nå), også det han ”bare” har oversatt og ikke skrevet selv.
Bruno K. Øijer er litt sånn svart trollmann, litt ond og forskrudd magi med en dose et eller annet. I første del av Det svarte puslespillet ”Medan Giftet verkar” har Bruno selvmordstanker og hvorfor gidder vi egentlig å leve? Jeg forstår diktene godt. Liker dem. På slutten av første akt blir vi servert et ”heidundranes” dikt som knekker trær og skyver stoler. Det heter 'Skisser til en av dødens taler'. Jeg har sitert det her inne på Bokelskere. Andre del i diktsamlingen ’Det forlorade ordet’ inneholder godt beskrevet mareritt. Enkelte av diktene var så jævlige at jeg håpte, håpa som bare det at diktet ikke fortsatte på neste side. Jeg var mer enn klar til å begynne på et nytt dikt til tider.
Poesien til Bruno er dystre saker, mørk magi og svart nostalgi. Å lese romanen Reisen til nattens ende og Det svarte puslespillet samtidig (på natten) anbefales ikke. Jeg vet ikke om du forstår det når jeg sier at Bruno snakker i bilder. Leser du dikt må, skal du ikke gå glipp av Bruno K. Øijer. Skriv han opp, gjør det, gjør det, gjennomfør det! Jeg håper, forventer det oversettes mer av Bruno. Nok en ting jeg ville prøvd og fått til om jeg hadde jobbet i et forlag.
Heidi Holtan siterer Det svarte puslespillet av Bruno K. Öijer (side 93)
23:48, 8. september 2012* Ingen har det som favoritt.
ÅND
vi sitter
i varmen på en kafe
og snøen smelter rundt skoene dine
det er en vanlig
ettermiddag i desember
og tidlig mørkt
gjester innhylla i sigarettrøyk
bøyer seg over aviser
og hver gang
døra åpnes ut mot gata
høres et kort ringesignal
du snakker rolig
virker ubekymra
og vrir koppen mot fatet
som du alltid har gjort
ingen her inne ser
hvor hardt du anstrenger deg
og øynene dine later som om alt er som før
at ingenting egentlig har skjedd
for å få treffe deg
har jeg lovd å ikke stille spørsmål
jeg får ikke røre ved armen din
ikke stryke deg over håret
eller flytte meg nærmere
jeg må hele tida
holde blikket
ved siden av ansiktet ditt
og ikke vise noe
om du skulle
kjenne til min sorg
om du merker at jeg vet
at du ikke lenger er blant oss
og at du tilhører en annen verden
at du har vært død lenge
kommer du til å forsvinne igjen
etterlate en hvinende skygge i blodet mitt
og gå din vei
være borte for alltid
og mens du
kjapt retter ut klærne
og drikker kaffen
holder du meg under oppsikt
venter på at jeg skal gjøre en feil
og gransker hver nerve i ansiktet mitt
og tvinger meg sjøl
til å se i ei anna retning
jeg ser ut gjennom vinduet
og det er ingenting
bare gatene som ligger i ro
og bil stopper og kjører videre
skumringspar går forbi
holder om hverandre
noen gjør en overdreven gest
sparker i snøen
Heidi Holtan siterer Det svarte puslespillet av Bruno K. Öijer (side 33)
22:01, 8. september 2012* Ingen har det som favoritt.
SKISSER TIL EN AV DØDENS TALER
Jeg var spådd, spådd å
bli spådd, spådd å legge
en vei ut herifra, jeg var
spådd å sysle med sånt, spådd å presse
negler av morfin i
jordklodens kjøtt, spådd å se
landområdene ligge
i rykninger, spådd å se gigantiske
kroppsceller dovne bort, veltes
over ende og sprutes ut på
flimmeret av kvite laken strukket
fra pol til pol, spådd
å bli spådd, spådd å lyne
i et sfærisk kranium hvor milelange
stemmebånd kalte meg ved
ulike navn:
jeg blei minnet
om et bedre liv, blei lyden
av spillkort som faller
siden 1421, blei
privatdetektivens jakt på
sin egen skumring, blei tungtvann
bundet til fiskens rygg, blei bakgata
hvor mennesker satt
som minusgrader i solskinn, blei ei
eventyrbok som et fremtidens barn
har fingra med, en kjole i
krapplakk og kvitt, ei skoleveske med
tårer til skulderreim, jeg var dampmaskinens
forsvunne metatablett, skjelettkreft
i lovens lange arm og en mann
altfor mange elska sønder og sammen, jeg var
en dato almanakken savna, en nedgravd
stjernekikkert full av jord, poetiske
bilder ingen forsto, iskalde prosent
over den bakfulles lever, jeg var
handtrykk som aldri blei delt ut, slakteren
som forkorte sitt eget liv med
hvert hugg, jeg var måne, blått gull og
den felte eikekrona hvor barkebåtene
bukserte litt vind, jeg var den
første hjelpa til
det siste mennesket og spådd å legge
en vei ut herfra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
vikla ut fra pol til pol
jeg var bensin
i mørkets motor, taksameteret
mellom ribbeina dine, et nektende svar
på millionærens spørsmål, et dødt
løp mellom kjærlighet og sex, det skremte
kaninøyet i tryllekunstnerens hatt, jeg
blei elva du brente bak deg
et skattekart som viska ut
sitt kryss, en flamme
som insektene skygga unna, et opprevet
kne kasta gjennom et reinskura
slott, jeg var et gressatom forlatt
i dårlig jord, ei fyrstikkeske
i det mørkeredde barnets lomme, utstillingsdukka
som klatra gjennom panserglasset og fulgte
deg hjem, jeg var de heite årene
som slukna i vårt askebeger, ei tatovert
blåklokke på diktatorens kinn, et stripete
sugerør på en sval kafe, jeg var
hjertet og pila og
taperens graffiti, var skinnegangen som
gikk etter toget som en gammel
venn, var den regnkrydra tugga du tok
av deg sjøl, jeg var dødens høreapparat
hvor livet brusa i en tone og
falskt, jeg var en barberbladfabrikk
med vegger av hud og spådd å legge en vei
ut herifra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
strukket fra pol til pol
jeg var terningens
svarte øyne, sykdommen
i legens hode, taket som sov ut
på golvet ditt, det brennende
treet som holdt innsjøen varm, jeg var
smilehull bora i skrekkens
granitt, gyngehestens prærie, det okkulte
snøflaket på skogens skulder, jeg var
kulehullene i statsmenns
limousiner, bringebærsmaken som falt
fra aksplukkerskens hand, mannen som sjekka
opp seg sjøl i mangel av noe bedre, jeg
blei l som i lengsel, blei ei
liggende åttetall og hersker over skapet
med laken og duker, blei mark under
skyskraperne, den usynlige ballen
sjongløren mista og spøkelsets dun i
spedbarnets pute, jeg var livsberuselsens
taxikø uten avganger, det gjennomvåte
huset som banka på og steig inn, kvinna
som blei pressa av søndager og
romavfall, jeg var en antikk verden
med sigaretter av porselen, kombinasjonen
til den andre sida
i safesprengerens blikk, jeg var
slutten på en langtekkelig film, landskapsmaleriets
lys som tørka og flakka av, jeg var
mennesket med ensomhet til
for- og etternavn og spådd å legge en vei
ut herifra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
vikla ut fra pol til pol
jeg var et serum
løfta ut av det Onde Øyet, pærebåter
og smelta bakelitt i moras
armer, jeg var grønt
i din hårbørste, sommersolverv i
din bunkers, psykopatens lommelykt mot
Intets jetmotor, jeg blei aksjer
i sorgens selskap, blei en engels
bartender, sandkassas bøtte
og spade, synåler gjennom en vond
drøm, blei saltkorn på rekka til
dampskipet, kjellermørket rundt
gammelt syltetøy, sprekkene langs
maktas mahogni, jeg var lyden av
hælene der hver livsytring
gikk barbeint, jeg var
morderens hudlotion, slaget under
frelserens belte, den utskjemte skyen
på turistens foto, jeg var
tilværelsen løpsk mellom jockyens
lår, urskivas lim hvor
tida har størkna, jeg var spor av glass
i munnen til mobbeofferet, et fuglerike
smelta om til brosja på
brystet ditt, jeg var kilolodd
av skjønnhet og ro som blei flytta
innenfor synsfeltet, det kullsvarte dyret
den helkvite juryen dømte og noen dere
stirra ut på fra alle busser
og arbeidsplasser, jeg var en gammel
slektning til en fraværende
følelse, lamma tungespiss i et glass
kald skygge, jeg var den
som trer i kraft, jeg var kompasset
rundt de avdødes handledd og spådd å legge
en vei ut herifra, spådd å
bli spådd, spådd å sysle
med sånt som flimmeret av kvite laken
strukket fra pol til pol
Sist sett
