Bokelskere.no

"Det var engang en..." sådan begynder de fleste folkeeventyr, og mange slutter med:"...og hvis de ikke er døde, lever de endnu." Eventyret tænker med denne udgangsformel på sin helt og heltinde, der gennem frygtløshed, gåpåmod og kamp eller gennem tjenersindets og tålmodets heroisme forenes i kærlighed og herlighed.

Tornerose i eventyrskoven - Søren Christensen

Nå var det like før du fikk meg til å angre på at jeg ga min til biblioteket gitt!

Denne høres spennende ut, har lagt den til ønskelista mi

Jeg leser Vardøger, Robin Hood, Samlede eventyr, Det mørkelandet og eventuelt begynne på Tornerose i eventyrskoven

Merkelig det bare ble trykket 500 eksemplarer ja..Kanskje boka ikke er så bra..

Hei! Nedenom og hjem igjen låner jeg på biblioteket men skal levere tilbake ulest på mandag da jeg fant ut jeg mye heller ville lese alle bøkene som handler om Henry eller der han bare er med i en del av fortellingen. De fleste bøkene vil jeg låne på biblioteket, jeg har sjekket og sett de kan fjernlånes fra flere biblioteket i i landet. Jeg kjøper for det meste bøker som biblioteket ikke har...Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts må jeg kjøpe brukt fra USA om den skal leses, og betale rundt to tusen kroner da den er sjelden og bare er trykt i 500 eksemplarer..Bare å begynne å spare...

Alle de andre bøkene på listen er ikke noe problemet å få kjøpt eller lånt.

Henry Chinaski er en fiktiv person laget av Charles Bukowski og jeg har ikke lest en eneste bok med Henry i sentrum. Enda. Charles har skrevet flere romaner om denne mannen og i følge wikipedia er det flere bøker også. Jeg vil ha en oversikt, jeg trenger en oversikt. Om dere vet om noen av disse bøkene er oversatt til norsk ikke nøl. Si fra.

Kilde til lista.

Bøker jeg ikke finner her inne:
Bok nummer en: Confessions of a Man Insane Enough to Live with Beasts (1965) - Novellesamling.

Han er også å finne i filmene

Barfly En biografisk film om Bukowsi og skrevet av Bukowski. 1987.
Factotum Basert på romanen med samme navn 2005.
The Blue Bus Kortfilm.

Etgar Keret er en forfatter jeg er utrolig glad i. Han har enda ikke skrevet noen romaner. Det han gjør er å skrive korte, og noen lengre, noveller. Han har også laget filmer. Nå har jeg igjen å lese tre bøker av Etgar Keret. De gleder jeg meg til.

Oversettelsen til norsk i denne diktsamlingen er ikke noe å skryte av. Det er mange skrivefeil men også feil 'uttrykk' i språket. Språket til Etgar er på engelsk(jeg vet ikke hvordan språket hans er på morsmålet hans som er hebraisk, dog jeg mistenker han oversetter tekstene sine til engelsk selv) rett frem, naivt, melankolsk, enkelt. Det er språkets hans sin styrke og kjennetegn. I denne oversettelsen har språket på norsk blitt 'barnslig'. Det er feil.

En av de fire novellene handler om fire kompiser der den ene tok livet sitt(svært mange tar livet sitt i novellene til Etgar) og nå hopper han fra kropp til kropp- han flytter inn i kroppene deres fra den 'andre siden'. Alle som en klikker det for dem og de gjør rare og merkelige ting helt til det blir neste person i køen sin tur å 'få besøk'. De reagerer forskjellig men panikkanfall er en felles reaksjon. Når den døde kompisen har tatt hele runden, begynner sirkelen på nytt. Og kompisene synes det er greit. De forstår. Fascinerende. Novellene til Etgar gir ingen mening, men du blir i godt humor av de.

Denne novellesamlingen gjorde meg i utrolig godt humør. Jeg trodde nemlig jeg hadde lest alle novellene til Etgar da han gjerne publiserer den samme novellen i to forskjellige novellesamlinger, alt ettersom om de 'passer inn' i gjengen. I tillegg har jeg lest mange av de samme novellesamlingene både på norsk og engelsk. I Åtte prosent av ingenting kom jeg over flere noveller jeg ikke hadde lest før! Hurra!

Denne novellesamlingen, som alle Etgar Keret sine novellesamlinger er, er noe for seg selv:

• En mann kjøper månen av en junkie
• En jente vil så gjerne ha glitrende øyne
• En mann kjøper en datamaskin der tastaturet er ødelagt og det vises på teksten i novellen. Den heter nemlig "I usstand"
• En deprimert fisk kan å snakke
• En kommende far har babyangst og blir ved et uhell for å forvandle barnet til en liten ponni.

Etgar Keret skriver om depresjoner, de fleste karakterene hans er litt ned for. Det passer meg bra. Vet du hva jeg tror, jeg tror Etgar Keret er lat, jeg! Jeg tror han bare setter seg ned og skriver en av sine korte noveller i en 'sitting' og det er null problem, han svetter ikke en dråpe, det er så lett så. Det kommer nok veldig lett for han: ordene, historien, han er full av dem! Han driter sikkert fabelartige, perfekte noveller på dass.

Kul fyr.

Jeg er fremdeles ikke helt fornøyd, synes ting er uoversiktelig og tungvint nå. Men jeg blir mer og mer vant med det.

Da jeg lette meg frem til denne på biblioteket etter å ha notert den i den lille skinninnbundne notatboken min visste jeg absolutt ingenting om den på forhånd bortsett fra at forfatteren Charles Bukowski sier å ha lest den to ganger i et dikt. Jeg skulle ha ant fra selve diktet at dette er en nedstemmende bok da også diktet er nedstemmende.

Vår kjære hovedperson, som heter Bardamu, hiver seg inn i en flokk soldater som passerer kaffen han sitter i for å tøffe seg for kameraten sin. Bardamu gikk aldri ut av flokken med soldater, han ble værende inni skokken hele veien til kontoret der man verver seg som soldat i krigen. Han kastet seg altså bokstavelig talt inn i krigen. Der trives han ikke! Bardamu er livredd for å dø.

Bardamu er en drømmer, en nervøs type. Han elsker damer og det kan virke som damene elsker ham, om ikke de er svært lette på tråden i Frankrike da, det vet ikke jeg noe om. Kjekk må han altså være men det virker ikke som hans synes det selv, han er tross alt negativ til alt i tillegg til å ta lett på ting.Hans favoritt dessert er jordbær med krem, han ’lader batteriet’ ved å gå på kino. Jeg har skrevet i notatboken min: ”For meg som leser er Bardamu vanskelig å ’ta på’, ’høre’ eller se. Han er så vinglette, så pratsom, så sky, så rask..Det er noe rart med det. Mest ekte og virkelig føles han når han ler.”

Den vakre tittelen hentyder på en svært poetisk måte til Bardamu som stadig er på reisefot. Han er snart i Frankrike, snart i Afrika, snart i Amerika. Han flytter på kryss og tvers i hjemlandet sitt Frankrike også. Han er en bohem, en rastløs type som har maur i rumpen og uansett hvor han befinner seg vil han føle trangen til flytte etter en stund. Og natten er alltid til stede. I Frankrike får han nesten ikke søvn i krigen, i Afrika bråker jungeldyrene og ’kannibalene’ med trommer og dans. Insektene svirrer. Vil natten aldri ende?

Denne romanen var jeg virkelig ikke forbredt på. Den er mye mer humoristisk enn jeg trodde. Tittelen lurte meg, jeg ventet et poetisk språk men fant en fantastisk oversettelse der du ikke merker at den ikke er orginalt skrevet på norsk. Den er dynget med mye svart, deprimerende humor. Den minner meg om Pickwick-klubben(anbefales!) av Charles Dickens, faktisk, bare at denne er mye, mye mye svartere! Begge romanene er tragikomiske. Dette tragiske, det patetiske, fattigdommen, skuespillet, damene, karakterene som i det hele tatt er tåpelige: det minner meg så mye om Dickens bare ondere, mindre barneeventyr. Celine er Dickens gone black. Det positive er den er pakket med gode sitater, det gikk nesten ikke en side uten at jeg måtte ta frem klistrelappene mine og marke en setning eller et helt avsnitt jeg ville skrive av i sitatboken min. Typisk for romanen er ’kloke’ visdomsord med den der drepende humoren på toppen. Personen som lånte romanen på biblioteket før meg kom aldri lengre enn til side 47; der fant jeg nemlig et eseløre. Det viser seg at det var et sitat vedkommende må ha satt pris på. Hør;

Trærne har de store drømmers kraft og vidtfavnende mykhet. Men også
trærne har jeg lært å passe meg for. Bak hvert tre lurer døden.

Jeg ser hva som tiltrekker Bukowski med denne romanen. Historien er negativ, den er trist, Bardamu ser med avsky på krig, historiens reise er håpløs og Bardamu drikker, er blakk og ligger med horer. Jo da Bukowski, jeg skjønner hvor du vil hen.. Og diktet romanen er nevnt i får en helt ny dybde. Om ikke diktet var trist fra før er det nå ti ganger mer nedtrykkende. Dette er en modig bok da forfatteren gjør narr av både patriotismen og franskmenn. Riktigere er det å si at han gjør narr av alt og alle. Ingenting går han glipp av i sine skildringer.

Reisen til nattens ende er et mesterverk! Virkelig! Jeg kan ikke få understreket det jeg skal skrive her nok, den er også tung å lese! Jeg kan ikke huske sist jeg har trengt en hel måned på å fullføre en roman men det gjorde jeg med denne. Dette er den tyngste boka jeg har lest i år. Den er ikke spennende. Det er akkurat som om forfatteren gjør sitt beste å hindre spenning. Likevel er den et mesterverk. Jeg tror det bare er spesielt interesserte som plukker opp denne romanen og fullfører den; de som vil lese klassikere(som meg), de som vil lese det Bukowski leser(som meg), de som har en greie for fransk litteratur. Skal du lese den anbefaler jeg deg å begynne likeså godt i dag som i går for du vil trenge tiden. Den er langdryg.

Kamikaze er basert på en novelle av Etgar Keret. Det er faktisk favorittnovellen min av alle novellene Etgar har skrevet. Den er også filmatisert og er sånn helt 'tilfeldigvis' favorittfilmen min, det er takket være den filmen jeg er 'kjent' med Etgar Keret og slik har ballen bare rullet seg frem til den lilla sofaen jeg sitter i nå og skriver 'jeg har igjen bare å lese to bøker av Keret'.

Stilen til tegneren Asaf Hanuka ga meg assisasjoner til filmen Sin City (jeg har ikke lest tegneserien Sin City). Kult. Jeg liker virkelig 'vinklene' tegneren bruker. Det jeg ikke liker er hvordan personene ser ut, jeg har sett filmatiseringen av novellen litt for mange ganger til å være komfortabel med å se menneskene tegnet som andre 'typer'. De er ikke kule nok, de mangler uttrykket, personligheten. Det de sier er bra, det Etgar Keret skrev, men hvordan de ser ut,det Asaf Hanuka har tegnet, det er ikke bra nok. Tegneserien, historien, byen, bilen med en ødelagt lykt, baren, katten som kan å snakke, engelen - alt det er bra. Det er bare at det ikke er slik personene historien handler om ser ut.

Jeg blir bare i så utrolig godt humør av å lese bøker av Etgar Keret. En av de forfatterne som gjør livet mitt lettere å leve.

Jeg er så glad i troll. For lenge siden spurte jeg etter tips om romaner om eller med troll i seg. Det viser seg det finnes lite slike romaner. Jeg fikk da likevel oversikt over noe trollete litteratur jeg vil lese! Jeg var så dum at jeg slettet tråden og listet jeg hadde laget her inne, jeg angrer bittert nå. Men tipsene hadde jeg skrevet ned og de er ikke glemt. Nå lager jeg den trollete listen på nytt for det kan hende nå som høsten er her og vinteren nærmer seg at jeg vil lese om skog og troll igjen.

Twilight var forferdelig! Jeg led meg gjennom to bøker og da orket jeg bare ikke mer. Enda oftere gjentakelser enn i denne boka her, og plutselig dukket det opp masse fremmedord som egentlig bare betydde dagligdagse ting. Som om hun skulle vise hvor flink hun var. Helt håpløst.

Nå er jeg ikke ferdig med boka, er cirka halvveis, og jeg leser den på engelsk, men føler jeg allikevel kan si litt om språket. Det er ikke noen stor opplevelse språkmessig, men den er helt grei. Bedre enn Twilight synes jeg. Det som irriterer meg er at forfatteren gjentar og gjentar de samme tingene utallige ganger. Hun biter seg i leppa og hun har ikke matlyst, eller at he/she/I frowned. Dette er tre ting som går igjen gang på gang og som er til å få fnatt av. Allikevel fenger historien nok til at jeg ikke klarer å legge fra meg boka. Men å snakke med noen og lese samtidig hadde jeg ikke fått til. Så banalt er ikke språket.

Jeg skulle ønske det gikk å vise flere enn en hjemmeside på profilsiden.

The Fairy Bible fant jeg på biblioteket i Fredrikstad, og den så spennende ut, men hopper over en del av boka, det om å komme i kontakt med alver. Symboler fant jeg mens jeg gikk og tittet i hyllene på Sarpsborg bibliotek, Uhyret i skogen lånte jeg etter å ha lest en bokomtale her inne, Vardøger fant jeg første gangen jeg var på Rakkestad bibliotek og tittet rundt i hyllene. Har både hørt og sett vardøger selv. Boka om Science Fictions historie bind 1 har jeg lest en gang før, og skal kanskje kjøpe meg selv med tider og stunder. Sist jeg sjekka prisen var billigste kr 600 + porto for bind 1+2.

Har nettopp lest Symboler, leser fortsatt på The Fairy Bible, leser Vardøger og Uhyret i skogen og skal se om jeg får begynt på Inre landskap och yttre rymd siden jeg har hatt den til låns i over 4 år nå.

Jeg holder på med Fifty shades of grey på engelsk. Går litt sakte, men satser på å komme et godt stykke videre i helga.

Sier ikke nei takk til en gratis bok om du har fler igjen :)

Jeg har egentlig ikke så mye minner fra Astrid LIndgren. Ikke misforstå meg, jeg hadde mange timer med mye leserglede da jeg pløyet meg gjennom alle bøkene hennes både to og tre ganger. Men jeg gjorde det alltid på egenhånd. Det eneste minnet jeg egentlig har er at jeg fikk full panikk og nektet å se mer på tv den dagen etter Marikken kastet opp i en episode med henne fordi hun hadde hjernerystelse. Hadde/har fobi mot oppkast som var rimelig ille da jeg var lita.