Bokelskere.no

Noe selvmotsigende, noe primitivt i meg, frydet seg over blåhvite spjærende eksplosjoner med etterfølgende drønn som rullet over det sorte inferno. En avmakt, en innrømmelse av egen ubetydelighet. Så små vi er, midt i alt det uendelige.
Neste morgen var sommerhimmelen feid ren, og en ydmyk sol tørket tårer av blinkende hustak og forskremte krokete furutrær.
Vi gikk barbent i gresset, kjente stråene kile mot følsom hud, oppdaget en firkløver mellom to små prestekrager. Benken ved husveggen var fuktig, treverket trutnet. Angen av våt jord og søt duft fra prestegårdsroser blandet seg med lukten av salt sjø, tang og tare. Soltørket vegetasjon rettet seg i ryggen, oppkvikket og forfrisket. Alt levende frydet seg - var blitt skjenket nytt liv.

Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne.
Fridjof Nansen

En stor stein lar seg ikke rokke av vinden; en klok manns sinn lar seg ikke rokke verken av æresbevisninger eller ukvemsord.
Buddha

Mødre og døtre er aldri langt fra hverandre, uansett hvor lang avstanden mellom dem er.

En ugle er den klokeste av alle fugler, for jo mer den ser, jo mindre sier den.

Å være den ikketroende blant troende var enda mer ensomt enn å være gringoen i Tres Fuentes. En gringo var annerledes bare i det ytre, og kunne prøve å finne en felles grunn. Vitenskap og vrangforestillinger hadde ingenting til felles.

Tausheten samlet skjørtene og gled som en edderkoppkvinne opp den glatte baderomsveggen.

En diger dagmåne hang blek på himmelen og dro dit de dro. Stor som vommen på en øldrikkende mann.

Kanskje du aldri slutter å føle deg som en åtteåring sammen med foreldrene dine. Du bestemmer deg for å opptre voksent, for å reagere veloverveid og ikke primitivt, puste rolig, helt fra magen, og behandle foreldrene dine som likemenn; men i løpet av fem minutter er alle gode hensikter som blåst bort og du uttrykker deg like uartikulert som en rasende, liten unge.

Du går hele livet og betrakter foreldrene dine som noen slags knusende, beskyttende uhyrer med ubegrenset makt over deg, til du en dag snur deg og uventet tar dem på fersken der de står og ikke er noe annet enn to svake, engstelige mennesker som forsøker å komme ut av det med hverandre.

Det man oppdaget om seg selv når man oppdrog barn, var ikke alltid hyggelig eller sjarmerende.

Ingen liten del av eksistensens pinsel er at Tid kontinuerlig blir presset på oss, aldri lar oss få igjen pusten, men alltid kommer etter oss, som en tuktemester med en pisk.

Undersøkende journalistikk var imitert liv, imitert ekspertise, imitert verdslighet, imitert nærhet; å lære seg å mestre et emne for så å glemme det, å gjøre seg til venns med folk for så å avskrive dem. Og likevel, som med de fleste imitative fornøyelser, var det sterkt vanedannende.

(...) hunder hadde skjønt det. De plaget ikke seg selv med mysterier det uansett var umulig å løse.

Lenin hadde vært en våghals. Det samme hadde Trotskij, til Stalin gjorde ham til Sovjetunionens Bill Gates, den hudflettede, forborgne reaksjonære. Stalin selv hadde derimot ikke behøvd å våge stort, fordi terror fungerte bedre.

Dersom man erstattet sosialisme med nettverk, fikk man Internett. De konkurrerende plattformene var forent i sitt mål om å definere alle vilkår for folks eksistens.