Bokelskere.no

Uttrykket "s'arrêter aux bagatelles de la porte" var nytt for meg. Eg finn det på nettet, men ikkje i utgåva mi av Le petit Robert. Men å stoppe ved detaljer på døra før ein går inn, gir meining for meg, så eg synest at omsettinga di er god og presis. Takk for uttrykket!

Forstår at du ikke har tid til dobbeltlesing. Uansett morsomt når noen finner feil og rariteter.

Dette er en av fordelene med felleslesing. Godt å ha med noen språkmektige på laget!

Jeg godter meg med 2 ulike norske oversettelser. Hadde håpet at Trygve Norum hadde gjort det rett, men ble litt usikker:
"De er ikke ferdig med barnestrekene ennå. De nøyer Dem med litt kurtise i porten"

Enligt äldre krönikörer skall det också vara av denna sköldmö som staden Visby fått sitt namn.

Gotlands sällsamheter

Ja, dette forklarer jo forskjellen på Balzac og de norske samtidige forfatterne. Balzac er realist mens de norske fortsatt surrer rundt i romantikken. Det var ikke før i 1880-årene at Christian Krogh fikk sitt gjennombrudd her hjemme.
Jeg har forøkt å lete opp litt fakta om Paris og funnet ut at det var 800.000 innbyggere i 1830. Uten å finne noen beskrivelser antar jeg at fattigdommen var stor og at analfabetismen florerte. Det ble restaurert og bygget nye praktbygg over hele byen, så billig arbeidskraft var nok ikke mangelvare.
Våre loslitte venner i pensjonatet har det sånn sett ikke så verst i forhold til mange andre. De har en inntekt, tak over hodet, mat på bordet og kan lese og skrive. Jeg begynner å forstå hvorfor beboerne er så mye innendørs. Paris må ha vært en skitten, stinkende by av for mye folk, for mye søppel og ikke minst hestemøkk i gatene.

Jeg har strevet litt med å få et bilde av tiden Balzac beskriver. Jeg har jo lest bøker som omhandler den franske revolusjonen tidligere. Stemmer det virkelig at dette bare er 20 år etterpå? Og adelen er tilbake på plass og både den ene og den andre lever av livrenter.
Jeg får inntrykk av at det er den sterkestes rett som råder og lurer på hvor frihet, likhet og brorskap tok veien.
Jeg har lest en del norsk litteratur fra samme tidsrom og mener at det handler mer om nøysomhet, rettferdighet og også samhold. Er dette bare tilfeldig tro, eller er det en markant forskjell i den franske og norske folkesjelen? Eller er det de norske forfatterne som romantiserer tilværelsen, mens Balzac er nådeløst ærlig?
Jeg tar gjerne imot både historiske fakta og synsing hvis noen har noe på lager. Jeg har litt vanskelig for å se romanens skikkelser som mennesker, de er forblir litt kulisseaktige og utydelige for meg.

Nå er boka ferdiglest og den tok seg voldsomt opp og ble skikkelig spennende på slutten.Sleit i starten med alle navna og sammenhengen, men det løsna heldigvis. Endte opp med å gi en femmer faktisk. Glad det snudde, Tvedt har alltid vært og er en av mine absolutte favoritter innen krim og synes det er litt trist hvis han hadde mista grepet(i mine øyne).

Og det er kong Karl Johan som Balzac siktar til her!

4 uker er fint!

Jeg er ferdig med kapittel 1 og har vekselvis kost meg med godt språk, humret over ufine beskrivelser av mennesker og kjedet meg så mye at tankene har vandret helt andre steder enn i teksten. Det tok seg litt opp på slutten av kapittelet, så jeg gruer meg iallfall ikke til det neste.

Ellers er jeg litt skuffet over at ingen av karakterene er lystige eller gode, noe som Dickens helt sikkert ville hatt med. (Min søster med familie har bodd i Frankrike en del år nå, og de påstår at "alle" franskmenn er sure drittsekker - enda. Noe jeg har litt vanskelig for å tro.) Jeg har også tatt meg selv i å savne George Elliot. Jeg vil at hun skal bryte inn og komme med noen sannhetens ord innimellom og fortelle meg at naturligvis har han eller hun blitt slik, jeg har ingen rett til å dømme pensjonatets beboere, men det har vært stille fra den kanten og.

Marit Håverstad etterlyser sympati for de små, jeg savner sympati for både liten og stor. Jeg synes Balzac viser ganske stor forakt for overklassen, for de som prøver å komme seg dit og for de som sitter fast lenger ned i systemet. De eneste han ikke har skrevet noe nedlatende om er vel kokkepiken og altmuligmannen?
Da setter jeg i gang med kapittel 2 og håper på litt mer handling.

Her går det for tiden i sällsamheter, leser nå Gotlands sällsamheter - Sagor och sannsagor från gutarnas ö og når jeg er ferdig med den fortsetter jeg med Sällsamheter i Bohuslän och Dalsland. Har en til lånt på bibliotek, Sallsamheter i Stockholms skargard - Roslagen og 2 som jeg har kjøpt meg på AdLibris, Sällsamheter vid Öresund og Sällsamheter i södra Sverige. Har sagt til Bjørn at jeg blir med på neste handletur til Strömstad fordi jeg savner billig vin og andre svenske godsaker, og fordi jeg kan få lånt 12 bøker med svenske sällsamheter på Strömstad bibliotek.

Var på boksalget på Halden bibliotek igår og kjøpte 9 bøker til meg selv og en bok til Bjørn om Formula One for kr 10 pr bok. Her er de jeg kjøpte til meg selv:

• Min bestemor elsket Synnøve Finden - familien og ostefabrikken
• Juks - hvordan forskere svindler, og hvorfor det ikke er så farlig
• Damsleth - han teikna for Norge
• Fra vannsag til atomreaktor - ...trekk av Haldens historie i 100 år
• Islandske ættesagaer - Eyrbyggja saga - Sagaen om Gunlaug Ormstuge og andre sagaer om islandske skalder
• Innfødte skrik - norsk svartmetall
• Da lo folk! - Leif Justers lange liv
• Midtens rike - en vandring i Kinas historie
• Norsk filmhistorie - spillefilmen 1911- 2011

Fire!

Åååå,bare gled deg, jeg har en cocker spaniel valp på 4,5 måned, koser meg glugg i hel med henne. )Så gøy at dere har kattunge samtidig, blir nok en interessant og morsom tid fremover ja, men også mye glede:-) Lykke på 4 bein x 2 -:-)Lykke til med både valp og kattunge.

Leser denne boka nå og jeg tenker helt likt som deg. Jeg leser boka til forskjell fra deg, men er også skuffet. Synes som deg at den forrige boka var sååå mye bedre, får ikke helt tak på denne rett og slett. Er på side 170 nå og håper det skal ta seg opp, men det spørs ut i fra din kommentar om jeg ikke blir skuffa. Skal selvfølgelig fullføre å se....

Jeg ser at det skal holde hardt å holde lesetempoet for å rekke å bli ferdig på tre uker, så jeg slutter meg til Marits ønske om å forlenge til fire uker hvis det er stemnig for det hos flere. Er godt igang med boka, men det er så mange andre gjøremål som også må prioriteres :))

Jeg leser stort sett ferdig bøkene jeg starter på. Hovedgrunnene er nok at jeg er en smule sta av meg og at jeg har lest såpass mye at jeg vet at bøker kan gi store leseopplevelser, selv om de ikke umiddelbart fenger. På samme måte er en fengende start ingen garanti for at jeg kommer til å like boka.

Noen ganger kan avbrutte bøker bli liggende lenge før jeg får et innfall og prøver meg igjen. Ulysses måtte jeg starte på flere ganger, Foucaults Pendel likeså: begge er etter endt lesing i dag blant mine favoritter. Bibelen og Tolkiens Silmarillion er bøker jeg har avbrutt, men ennå ikke gitt opp.

Grunnene til å avbryte ei bok er flere: av og til passer det meg bedre å lese krim enn tunge romaner, i blant får jeg ei såpass interessant bok mellom hendene at alle andre leseprosjekt må vike. So many books, so little time...

Han ligner nok mer på Ask Burlefots "matmor" i Indrepollen :))

Mykle har forresten en uforglemmelig beskrivelse av hennes mann, gamle Zebedeussen:
Ved bordenden satt en liten, gammel mann. Han var så lavvokst at hans hode bare så vidt stakk opp over bordplaten. Han var en liten haugkall, nærmest en syvende far i huset, og så inntørket og innfallen at han nesten helt var gjemt innenfor den store, løse, mørkegrå genseren han var kledd i. Han var hvit i skjegg og hår, og satt og blunket med små, gråblå, vennlige øyne. Men det som utmerket den vesle, visne mannslingen over all begripelse, var en nese av en art og størrelse og kvalitet som Ask tidligere aldri hadde sett på noe levende menneske.

Det var ingen vanlig nese, det var en knoll. Av flere grunner kunne man sammenligne den med en velformet, regelmessig potet; den var oversådd med porer i huden som øynene på en potet. Men når det gjaldt vidunderets farve, måtte man snarere sammenligne nesen med et aldersstegent jordbær, et som har fått en tilleggsnyanse av røksvart og fiolett. Mannen satt og så på Ask med blunkende, smilende øyne, som om han hemmelig moret seg over at Ask hadde oversett ham i den kvinnelige vrimmel, og som om han nu vel visste hva Ask satt og ikke kunne få øynene fra.

Denne puslingen av en mann har sammen med sin store kone fått hele seksten døtre, og han blir nok minst like hundset som stakkars far Goriot foreløpig ser ut til å bli i pensjonatet.

Jo, det er jo dette med å skildre miljøet og personane grundig, det å få til ein vekselverknad mellom menneske og miljø. Ofte er vel Dickens noko meir humoristisk i skildringane sine, men også hos Bakzac ser vi, som mange har peika på, underfundige innslag. Artig observasjon, dette!