Bokelskere.no

En flott roman, rolig start, men noen brutale vendepunkt gjorde susen etter hvert

Anders de la Motte sin årstidskvartett er veldig bra (det er ikke serie med de samme personene). Det begynner med boka Sensommer.

Overraskende og spennende med innslag av horror og skrekk

Fascinerende lesning om kampen for overlevelse etter at Shackletons ekspedisjonsskip ble fanget i pakkisen ved Sydpolen i 1915. Shackleton med 27 menn, 69 hunder og 1 skipskatt befant seg etter hvert strandet på flytende is, mens Endurance knakende ble knust.
Endurance var bygd i Sandefjord og var en uvanlig solid og komfortabel skute opprinnelig bygd for turisttransport til Sydpolen. Men hun var ikke bygd med tanke på pakkis. Likevel motstod hun pakkisen i mange måneder.

Shackleton er priset for sine evner til å lede flokken sin. Men han var nok ingen strateg, ellers ville han ikke gått inn i pakkisen i utgangspunktet, med Endurance. Han hadde heller ikke med radiosender.

De endeløse strabasene er nøktern beskrevet av forfatter Alfred Lansing. Mannskapet utviste en bemerkelsesverdig britisk stoiskhet. Keep calm and carry on til tross for store fysiske påkjenninger. Psykiske problemer er ikke nevneverdig omtalt - men noe annet er kanskje ikke å forvente fra en bok fra 1959.

Jeg skal ikke røpe hvordan det gikk med menn og hunder og katt, men det rare er at flere av de overlevende meldte seg i tjeneste i kampene i 1. verdenskrig etter at de kom hjem. Noen døde der i stedet.
Jeg vet ikke hva de var laget av, disse mannfolka.

Til tross for at dette regnes som en av de største romanene gjennom tidene, klarer jeg ikke å gi den en sekser. Ja, - den er finurlig bygget opp, er godt skrevet og har mangefasetterte personer, men jeg klarer ikke å bli positivt berørt av den. Jeg klarer ikke å se boken som den kjærlighetshistorien den blir omtalt som, - jeg blir bare grundig lei og kvalm av psykopaten Heathcliff som blir mer og mer ondskapsfull! Det jeg likte best og som fascinerte meg, var de detaljerte skildringene av livet, naturen og menneskene i Yorkshire for rundt to hundre år siden, - dette er samtidige skildringer av en tid som er borte. Og jeg bøyer meg i støvet for Emily Brontë som har klart å skildre dette og dikte opp historien, disse personene og deres relasjoner, men altså,- jeg ble så lei av all ondskapen!

Jeg drar på ferie neste lørdag, det skal bli helt herlig!
Boka jeg leser nå har jeg hatt på leselisten i årevis…og skjønner ikke st jeg ikke grep fatt i den med en gang. Det er første bok i Bandini-kvartetten av John Fante: «Vent til våren, Bandini!» Planen var at jeg skulle lese alle nå i sommer men så er det slik da at to av bøkene jeg har stått på venteliste i evigheter på bibben kom begge nå! «Grå bier» av Kurkov» og «Hva skjedde med Esme Lennox?» av O’Farrell. Så det må omrokkeres litt i planen. :)
Den første Olive boka har jeg lest og den var god, likte den bedre enn Lucy Barton av samme forfatter.
Ha en herlig sommerhelg, oppdaget at villbringebærene er modne… blåbærene også… bare å forsyne seg av godbitene!!

Ikke ferie her, men nyter allikevel sol og sommer og svensk skjærgård denne helgen :) Jeg har akkurat startet å lese Å vanne blomster om kvelden, av Valerie Perrin. Nydelig språk og nydelig stil så langt. Ønsker alle en fin helg!

Gjett om eg er glad for å ha fått denne i gåve no nyleg! Den er er velskreven og svært spennande- las den ut på to dagar.
Det gjorde nesten fysisk vondt å lese om den infame Aidan- ein mann som utad er respektert og veletablert - og som greier å halde «Rachel» fanga under svært elendige tilhøve i mange år.
Sjølv om eg reagerte på at der var nokre sekvenser som nesten verka utrulege, så var det ei bok som greidde å halde på meg som lesar til siste slutt.
Ein kan trygt sei at dette er ein psykologisk krim som skildrar ein kamp på liv og død. Trur dette er den mest spennande romanen eg har lese på lange tider….

Har du, som meg, litt rødstrømpe i blodet, og liker å lese om kvinner som pløyde marken for friheten vi nyter i dag, er historien om Marie Hammer verdt å ha på leselisten!

Så fin anmeldelse. Fikk lyst til å lese denne boka.
Hjemlengsel kan være et hvileløst sted. Som Hatterud her er inne på; man får passe på så man ikke ønsker seg hjem til et sted som ikke finnes lenger. Som kanskje aldri fantes.