I alle år har jeg passet på bøkene mine, aldri kastet en bok. Så flytter jeg og får ikke plass til alle. Stress å selge på Finn osv, så jeg lurer på om jeg må kaste !! For første gang i mitt liv, tenker jeg på å kaste , og føler meg som en synder. Venner sier at bøker er ut, de fleste leser digitalt og få har bokhyller hjemme, altså det er bare tull. Er det tull å være så glad i bøkene? Nå sliter jeg litt .

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det er norsk. Tror det er Wildenvey, men er usikker. Jeg "ser" det for meg; utrolig irriterende å ikke komme på teksten. Takk!

PS.: Nå kom jeg plutselig på litt til, avslutningsvis er det noe om at de døde må sove godt til konene igjen kommer tilbake og steller gravene :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for at dere vil hjelpe, men denne filen er som sagt uopprettelig.
De fleste diktene har jeg andre steder, men det er akkurat dette kirkegårdsdiktet jeg håper noen vil dra kjensel på. Se første innlegg i tråden :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg tenker på noen ord av forfatteren Beate Grimsrud: «Tenk at det er et menneske stappet ned i hver eneste kropp? Et liv, en historie, et nå og et håp. Man burde være en stund i en annen.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En bok som gjorde særlig stort inntrykk på meg, var Den malte fuglen av Jerzy Kosinski. Bildene den tegnet i hodet mitt, har jeg aldri glemt. En av karakterene fanger og maler en fugl i sterke farger for så å sette den ut igjen og observere hva som skjer. Fuglene i flokken kjenner den ikke igjen, kjenner seg ikke igjen i den. Sånne farger har de aldri sett på en fugl før. De er redd den, og prøver å skremme den bort. Når fuglen stadig vender tilbake til de andre fuglene, dreper de den.

Vi er redde for det ukjente. Det er derfor jeg skriver denne boka, sånn at vi kan bli litt bedre kjent, for å innlede samtalen jeg ikke får ha med dem som bare stikker når de hører svaret «fra Polen».

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gombrowicz observerer gjerne spenningen i forholdene mellom sosiale klasser, i den daglige kontakten mellom bøndene (eller arbeiderne) og middelklassen. Gjennom språk, gester og vanlige interaksjoner setter middelklassen rumpe på bøndene, ifølge ham. De markerer deres status som «lavere» i hierarkiet, tvinger dem til å spille underdanige, ydmyke og lydige.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, veldig bra denne serien med psykologen Sebastian - velskrevet også, og interessant person-galleri

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Godt spørsmål. Egentlig er det jo litt ironisk at det er «land» og ikke «vann» som danner basen i ordet, ettersom det er vannet som er ferdselsåren og som binder sammen. Kystsamfunnene er et åpent samfunn, der havet danner et felles element.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hamsun må være en åpningens mester. Åpningen av Landstrykere slår an tematikken på en utmerket måte, møtet mellom de fremmede vandrerene og grenden. Både i Sult og Markeds grøde er det også slik at åpningen er et mesterlig anslag til tematikk og miljø.

Allerede i løpet av de første sidene så ser vi hvordan verden møter det lokale, og selv de som ikke har reist møter verden på hjemmebane. Det er er fascinerende hvordan små kystsamfunn helt i ytterkanten av Europa likevel er en integrert del av verden. De har en åpenhet for det fremmede, samtidig som det også er en berettiget frykt og skepsis.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Flere leste bøker 2023.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvor mye antisemitisme skal vi lese inn i dette? - jeg vet ikke. Som jeg nevnte så synes jeg de var noen luringer alle tre, både Pabst, August og Edevart. Vi vet at Hamsun hadde nazistiske sympatier, men etter hva jeg har fått med meg, er der få jøder i hans diktning. Jeg gjorde derfor et søk for å finne ut mer om dette. I følge Hamsunsenteret er Pabst inspirert av en virkelig person. Fant en interessant artikkel om dette her. Det er ikke i diktningen hans vi finner flest spor med hensyn til hans forferdelige menneskesyn. Det kommer fram i andre tekster og uttalelser: taler, brev og gjerninger.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har ikke så mange sidene igjen av Pearls are a Nuisance av Raymond Chandler, så blir nok ferdig med den i dag. Chandler skrev hardkokt krim og denne, med tre krimnoveller, er intet unntak. Blir nok en femmer på terningen.

Skal lese videre i romantrilogien The Mamluk Trilogy av den egyptiske forfatteren Reem Bassiouney som jeg begynte på forrige helg. Liker det jeg har lest foreløpig.

På øret har jeg nettopp begynt på Cloud Cuckoo Land av Anthony Doerr. Mener å huske at den har fått gode omtaler, men er ikke sikker på om den er noe for meg. Jeg lytter videre, så får jeg se. Andre som har lest den? (Ser ut som den har to norske titler: Den beste av alle verdener og Byen i skyene.)

Har også akkurat startet på en ny lydbok på italiensk, La malalegna av Rosa Ventrella. Tror den må vente litt, for jeg har begynt å se Montalbano-filmer på Nettflix – og det ligger mange der :-) Tror det er laget innpå førti filmer, men vet ikke om alle er på Nettflix. Filmene er basert på Andrea Camilleris politiromaner om commissario Montalbano, der handlingen er lagt til en fiktiv siciliansk by, Vigàta. Leste flere av dem for noen år siden og de var fine, synes jeg.
Fant denne omtalen fra 2021 i VG.

Ønsker alle en fortsatt god påske!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En lettlest og fin krim, med to artige karakterer i hovedrollene. Pluss for den intense slutten og naturskildringene på Senja. Det ble for mye korona, og alt for mye hund, men det er min personlige smak. Plottet er godt snekret sammen - absolutt en krim jeg vil anbefale

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En handlingsdrevet roman med nerve og god utvikling. Her settes søkelys på hvordan politikere unnlater å ta avgjørelser til det beste for alle. Holdningen til de fattigste er skremmende lesning, men absolutt troverdig - denne må du lese!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Takk Kirsten, men diktfilen min er nok hinsides gjenoppretting. Tusen takk også for artikkelen fra Père Lachaise i Paris. Jeg har selv hatt en meget fin opplevelse på denne kirkegården. Men dessverre, det er ingen av disse diktene, og de satte meg heller ikke på sporet av det jeg leter etter.

Om noen kan finne diktet jeg etterlyser i mitt første innlegg i denne tråden, vil jeg være svært takknemlig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

[...] ingen ting var penere end asper når de stod og sprat om våren, Hele sommeren var de også uforanderlig pene med en sølvlét over sig og en silkelyd i løvet. Det var ikke noget andet træ i nordlandene som hadde denne silkelyd, det kom av at selv det mindste luftdrag kunde få de store aspeblad til å dingle mot hverandre fordi hvert blad hang som på et knapnålshode. Det var et under som de kunde dingle uten å falde av.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, det kan du nok har rett i. Tittelen kan hentyde til flere ting, både utferdstrang, rotløshet, søken etter svar, arbeid, lykke, men også som du nevner, i forhold til kjærlighet. Det kan være både en fysisk og en sjelelig vandring som ligger skult i denne tittelen. Vandring er noe Hamsun var svært opptatt av. Jeg skrev min semesteroppgave om romanen Sult i sin tid da jeg tok min utdannelse. Hovedpersonen i boka vandrer hvileløst omkring i gatene i Kristiania.
Hamsun selv vandret og reiste mye i sitt liv. Etter hva jeg har fått med meg så kan Hamsun ha fått sitt “landstrykerblod” i arv fra farsslekten. Faren kom fra små kår med mange omvandrende bygdehåndverkere i slekten. Mennene hadde ord på seg for å være rastløse,

Det er med andre ord ikke overraskende at vandrerskikkelsen er en gjennomgående symbolfigur i Knut Hamsuns forfatterskap.

Hamsunsenteret tar opp dette med Hamsuns vandrere i denne artikkelen

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hva tenker dere om tittelen, Landstrykere? Hvorfor valgte han nettopp det som tittel?

Jeg tror at tittelen henspeiler på rotløshet og utferdstrang. Men jeg tror at det ligger mer i tittel-valget. Jeg har notert meg et sitat: "De var blitt landstrykere også i kjærlighet." (S. 255, om Edevart og Lovise Margrete).

Jeg synes det er en god tittel for boken, og kan ikke komme på noe som jeg synes ville være mer dekkende.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Men det var August, optatt hver dag, levende, vild og gal, dygtig.

Nu Edevart? Gud vet om han ikke tilslut måtte tigge sig ind hos Hosea og Ezra og få være der og æte sælbotsbrød til han døde. Han dugde den dag idag til det han foretok sig, men han foretok sig intet. Det han trængte og som kunde hjelpe ham var ikke noget som kunde fåes ved en dags arbeide, krebsen måtte ut på sin lange, tålmodige tilbakegang for å gjenfinde sit hode.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundMarit HøvdeIreneleserFiolingar hAnette Christin MjøsJ FHarald KTine SundalPer LundKaramasov11RufsetufsaInge KnoffAkima MontgomeryJane Foss HaugenJulie StensethSigrid NygaardHarald AndersenBjørg L.Synnøve H HoelAgneslillianerKarin BergIngunn STom-Erik FallaSigrid Blytt TøsdalGroMads Leonard Holvikmay britt FagertveitNorahMcHempettEvaStig TThereseMarit HeimstadLailaHannesomniferumTonje-Elisabeth StørkersenTralte