Bokelskere.no

Å koke suppe på en spiker?

Jeg er blitt fortalt historien om Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen av en venn fra Førre, ikke langt fra kvinnenes hjemby, Haugesund. Om hvordan disse to manufakturhandlerne og angivelig verdens første kvinnelige skipsredere måtte bruke en møbelhandler som mellommann da de kjøpte sitt første er skip, D/S Goval i 1906. Med innlevelse, humør og samfunnsforståelse. Skuffelsen ble derfor stor da jeg gikk løs på Arne Vestbøs bok om de to kvinnene.

Det er et dilemma knyttet til denne typen bøker. Hvordan skape levende mennesker av reelle personer som man ikke vet så mye om? Cecilie Enger valgte romanformen i sin Det hvite kartet, og sto dermed friere til å dikte. (Den har jeg ikke lest.) Arne Vestbø valgte sakprosa som sin sjanger. Han holder seg til kalde fakta og egne antakelser.

Jeg savner spenning og driv over det dristige arbeidet disse to kvinnene ga seg i kast med. At rederinnene, deres liv og virke, er det bærende i teksten, og at Haugesunds og skipsfartens historie danner en bakgrunn for deres innsats. Slik boken fremstår for meg, er det nærmest omvendt. Her er lange avsnitt om «Sildabyens» fremstående skipsredere, pengebeløp, skip og dødvekttonn. Så kommer Hanna Brummenæs og rederiet hun er en del av, inn innimellom. Bertha Torgersen er så godt som fraværende som en selvsteding person frem til Hannas død i 1942. Satt på spissen fremstår de to kvinnene nærmest som bipersoner i sin egen historie. Dette tar seg riktignok noe opp mot slutten, og vi får et bedre innblikk i deres liv. Hadde boken enda båret tittelen «Haugesunds historie» eller liknende hadde Vestbø hatt sine ord i behold.
.
Brummenæs og Torgersen førte åpenbart et tilbaketrukket og stillferdig privatliv. Men det går fort galt når forfatteren prøver å bøte på manglende innsikt med egne antakelser. Vestbø skriver for eksempel: «Døden lot ikke familien Torgersen slippe unna. Den 27. juni 1867 fødte moren Karen Marie sitt tredje barn. Fødselen var sannsynligvis tøff og dramatisk både for mor og barn, for 2. desember samme år avgikk Karen Marie ved døden, og drøyt et halvår senere, bare fire dager før sin ettårsdag, fulgte Ingeborg sin mor i graven.» At en kvinne dør et halvt år etter en fødsel, og hennes et 1-årgamle barn dør (i en tid med høy barnedødelighet) sier ingenting om fødselens karakter. Et tilsvarende eksempel: «I én kilde oppgis det at Hanna hadde fått åreforkalkning, noe som kan tyde på at hun etter hvert utviklet demens.» Siste del av setningen er spekulasjon; det er flere andre og vanligere årsaker til demens.

Det blir også tynt når Vestbø stadig skriver setninger som: «Antakeligvis var Hanna og Bertha blant de flere hundre av byens kvinner som møtte opp (…) for å høre hva fru Lothe hadde å si (…)», og «Det kan godt tenkes at dette var første gangen de to kompanjongene var i hovedstaden.» Jeg ønsker noe mer håndfast. Et siste eksempel, Vestbø skriver at Hanna allerede som barn drømte om å bli reder. «Kanskje skapte tapet av faren et behov for å få kontroll over havet?» En sjømannsdatter vet at havet ikke lar seg kontrollere. Vet ikke Vestbø det? Har han ikke sitt stoff under huden?

I Kystkvinner i Norge av Åsa Elstad har jeg nylig lest om mange kvinner, som mange år før Brummenæs & Torgersen, arbeidet som skipsredere. Madame Stenersen på Møglestue drev fra 1828 og frem mot 1850 Lillesands største rederi, og i folketellingen for 1900 er det oppført femten «skipsredersker». I kildene finner en flere kvinner som eide skip eller parter i skip, skriver Elstad. De hadde arvet skipene etter sine menn, eller drev virksomheten mens mannen seilte ute. Brummenæs og Torgersen bygget opp sitt rederi fra bunnen av og drev som kapitalister. Sånn sett kan de kalles verdens første. Men deres innsats hadde ikke blitt mindre om Vestbø hadde trukket frem at rederivirksomhet ikke var en ukjent verden for kvinner.

Dette er en bok med mye interessant stoff om Haugesund og sjøfarten, spesielt under de to verdenskrigene. Men som den dobbeltbiografien Arne Vestbø lover leseren i sitt forord, lykkes han etter mitt syn dårlig. Det blir rett og slett for lite kjøtt på beinet til å å gi liv til to ekstraordinære kvinner i et mannsdominert miljø.

Denne helgen leser jeg Jeanette Winterson: «Fyrvakt» For noen uker siden leste jeg hennes selvbiografi: «Hvorfor være lykkelig når du kan være normal» og ble veldig nysgjerrig på å lese noe av henne, halvveis i Fyrvakt er jeg veldig fornøyd, liker den godt!
Ellers har jeg lånt John Steinbeck: «Of mice and men». Tenk, jeg som har lest mye av denne flotte forfatteren har aldri lest denne, ikke har jeg lest vredens druer heller…om jeg må tilstå noe! Det må selvfølgelig også bli gjort noe med…
God pinse til alle bokelskere fra meg i Fredrikstad.

Forstsetter med flere av bøkene fra forrige helg, bla romanene Whale av Cheon Myeong-kwan og M. Il figlio del secolo – Il romanzo di Mussolini #1 av Antonio Scurati. Veldig ulike, men begge svært gode bøker, synes jeg.

Har også så vidt kommet i gang med vinneren av årets Dublin Literary Award, Marzahn, Mon Amour av den tyske forfatteren Katja Oskamp. Den handler om en forfatter som omskolerer seg til fotpleier og får seg jobb i drabantbyen Marzahn i utkanten av Berlin.

På øret har jeg Stone and Shadow (norsk tittel: Stein og skygge) av Burhan Sönmez, en tyrkisk forfatter med kurdisk bakgrunn. Ga forfatterens Istanbul Istanbul en sterk femmer da jeg leste den, og gleder meg stort til denne.

Masse lun humor i et maskulint vennskapsforhold

Under evig utarbeidelse...

Jeg har oppdaget et annet problem.

Når man søker etter en bok pleier boken med flest følgere å ligge øverst i resultatlisten, og så følger boken med nest-flest følgere og så videre i fallende rekkefølge.
Men nå kommer de i helt vilkårlig rekkefølge.
Søker jeg på f.eks. "Kafka" pleide "Prosessen" å være øverste søkeresultat, men nå ligger den på tiendeplass. Jeg har også gjort søk der den mest populære boken ikke dukker opp før godt nede på andre side av søkeresultatene.

Veldig fin sammenligning, det er akkurat slik det føles å lese denne boken...nå fikk jeg en ny berikelse :)

Takk for svaret.

Nei, den artikkelen hadde jeg ikke lest, så takk for tipset :-)

Jeg er nok godt over gjennomsnittlig interessert i Italia og landets historie, så jeg kjøpte boka så snart jeg ble klar over den.
Boka starter i 1919. Er nå på s. 340, og årstallet er 1921. Etter min mening en uhyre interessant roman om fascismens fremvekst.

Chunhui – or Girl of Spring – was the name of the female brickmaker later celebrated as the Red Brick Queen upon discovered by the architect of the grand theater.

Fra Whale av Cheon Myeong-Kwan

Hei igjen André,
Litt tilfeldig var jeg innom Norlis nettsider, og for meg så det ut som de ikke lenger lenker direkte til Bokelskere.no. Stemmer det? Hva har skjedd, er avtalen mellom Bokelskere og Norli avsluttet? Det ville i så fall glede meg.
Eller har dere inngått en tilsvarende avtale med en annen kommersiell aktør?

Hilsen Lillevi

For en avslutning på serien, den skuffet ikke

Har omsider leita fram Northanger Abbey - og sit og kjenner meg litt snytt….det verkar ikkje som boka fenger meg. Hittil har det vore litt for mykje kjolar,vakre stoff, jenter og ball ….og leiting etter ein mann som kan vere av det rette slaget.
Trur eg skal gi romanen litt meir tid, men eg må nesten ta meg sammen for å lese her eg sit i solveggen i mai…

Hjertelig takk!

På mitt nettbrett dekker reklamen mesteparten av tiden to tredjedeler. Jeg befinner meg på en spansk ip-adresse for tiden, og var sikker på at dette ikke hadde noe med bokelskere.no å gjøre, men det tok jeg feil. Med bevegelige reklamer over store deler av skjermen, forsvinner teksten for meg og jeg orker ikke å forholde meg til det jeg ønsker å lese.. Det er rett og slett stressende.

Enig med deg i at denne boksiden beveger seg fra å være en kilde til inspirasjon som gir økt leselyst - til å bli en side med mer reklame enn litteratur. Det er en trist utvikling. Som deg reagerer jeg på omfanget reklamen har fått. Jeg skjønner at boksiden må ha inntekter, men den siste oppdateringen med reklame er for drøy.
Ikke ta det personlig Hr. Fredriksen, men når jeg aktivt oppsøker bokelskere for å få nye ideer til bøker og lesing - ønsker jeg ikke å bli møtt med bilder av deg med reklame for skandaløst intervju.

Spiral

My time
moves on in a spiral.

The spiral
limits my landscape,
leaves what is past in the shadows
& makes me advance
full of doubts.

Oh perfect straight line! Pure
spear without spearman.
How your light turns my solomonic
path into dreams!

- Frederico Garcia Lorca 1898-1936

Frederico Garcia Lorca - Collected Poems, Farrar, Straus and Giroux, New York 2002

Har så vidt begynt på Whale av sørkoreaneren Cheon Myeong-kwan. Romanen er på kortlisten til den internasjonale Bookerprisen, og er et nytt forfatterbekjentskap for min del.

På øret har jeg Spies in Canaan av den nordirske forfatteren David Park. Leste romanen hans, Travelling in a Strange Land, for noen år siden og likte den veldig godt, så spent på denne.

Ellers har jeg kommet et stykke videre i den interessante romanen M. Il figlio del secolo – Il romanzo di Mussolini #1 av Antonio Scurati, men den er på nesten 850 sider, så her har jeg lesestoff en stund til.

Ønsker alle en god helg, og en fortsatt fin langhelg til deg, Readninggirl30!