Don't call me Dick
Why? Is your last name Head?
How did you know which room it was?
Easy. Room 4-C. I foresaw it.
Jeg har lyst til å lese Roy Jacobsen «De uverdige».
Interessant og høyst aktuelt om barns overlevelsesevne og perspektiv på voksnes krig.
Hvordan kan han unngå at hverdagens monotoni drar ham ned igjen i meningsløshetens spiral? Aller mest trenger han hjelp til å se verden gjenom nye øyne. På dette området er det ikke lenger psykologiens teorier som er de mest hjelpsomme. Kanskje han heller bør søke inspirasjon hos de store kunstnerne?
Mye av meningsforskningen forutsetter at man har å gjøre med en dikotomi, men dikotomien er falsk
Slik det alltid finnes noe meningfullt i det meningsløse, finnes det alltid noe meningsløst i det meningsfulle
Målet er ikke å finne meningen med livet, men å finne noe viktigere: frihet fra meningspresset
Husk å komme med nytt forslag til bok i Lesesirkelen her på Bokelskere.
If a liar tells you he is lying, is he telling the truth?
Fra Chinaman av Shehan Karunatilaka
Små skatter er de hvor det står Jeg er der. Større skatter er de hvor det står Husker du?. Men de fineste skattene er de hvor det skal stå Jeg var der.
Har dessverre akkurat lest den. Men har bok 2 liggende, så er med på den.
Kan absolutt anbefales.
Bestilte boken på biblioteket. Denne har jeg lyst til å lese uansett :)
Mitt forslag til lesesirkelen er:
Jeg dro ned til bror av Karin Smirnoff
Jeg har fått anbefalt denne av flere.
Sagt om Karin Smirnoff og hennes trioligi (Jeg dro ned til bror er første bok):
Karin Smirnoff har lykkes i å lage et medrivende samtidsdrama fra ødslige landsbygder i Nord-Sverige. Det handler om store ting: livet og døden, kjærligheten og volden. Om rus, jakt og natur. Alt er direkte og usentimentalt fremstilt. Replikkvekslingen er usedvanlig levende.
Jana Kippo er 36 år gammel og albino, med en tvillingbror hun har et tett forhold til.
I første bind, «Jeg dro ned til bror», reiser Jana fra Luleå i Norrbotn til hjembygden i Västerbotten for å besøke broren, som har alkoholproblemer. (Aftenposten)
Da er det tid for å komme med forslag til neste kategori etter å ha lest "Northanger Abby" i lag. Har du mere å si om den boken så kan du gå til tråden her.
Neste kategori er: Nyere nordisk litteratur (Nn), utgitt etter 1975
Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge bok
(Det kommer en valgtråd etter forslagsfristens utløp), men alle kan delta i diskusjonen under felleslesingen.
Begrunn gjerne forslaget, og helst med lenke til boka.
Forslagsfrist:
Tirsdag 6. juni kl. 18:00
Siden det nærmer seg sommer og flere gjerne skal ha litt ferie, kan vi eventuelt ta oss god tid på denne boken som vi nå velger. At vi bruker sommeren på denne boken. Kommentarer?
Da er leseperioden over, men det er mulig å kommentere videre på Northanger Abbey om dere ønsker det.
The old women had said as much, they who saw everything: a life that had begun in such a way could not come to anything good.
Fra The Forests av Sandrine Collette
1
eg er den brune guten som spring
over brua
eg er den brune guten som spring
under brua
eg er den brune guten som spring
ut i elva
eg er den brune guten som seinare
blir funne i vatnet.
dei ropte
drep denne negeren
men det var ikkje meg
eg er ikkje brun, eg er gul
2
eg opnar dei smale auga mine
og les om
arve berheim karlsen
han er eitt år yngre enn meg
adoptert frå india
gutane som jaga han
var like gamle som oss
drep den negeren
ropte del
3
og eg spring saman med arve
berheim karlsen
eg ser på han og han ser på meg
vi snur oss og ser dei kome etter
drep denne negeren
ropar dei
og vi spring over brua
og halvegs så stansar arve opp
han vurderer
fram og tilbake
så skjønar eg at han vil
springe under brua
og eg følgjer etter
ned til elva
som er sterk og djup
steinane er glatte og harde
og arve og eg går ut i vatnet
det kalde, mørke vatnet
som renn ut i sognefjorden
verdas djupaste og lengste fjord
tenk at vi skulle hamne her
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
den eine brun
den andre gul
tenk at vi er hamne her
i denne djupe, lange fjorden
der det veks epler og bringebær på
rekke og rad
langs fjordskråningane
der fjell etter fjell strekker seg
oppover
mot snøtoppane
der ferjer sklir som kvite kvalar
mellom små bygder
no høyrer vi steg på brua
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
vi held kvarandre i hendene
vi dukkar under
i vatnet er vi brør
to adoptivbarn held pusten
eg er den einaste som reiser meg
Diktet er hentet fra Kvit, norsk mann utgitt på Cappelen Damm