Bokelskere.no

Serien til Lemony Snicket var ved siden av "Harry Potter" serien noen av mine absolutt favoritt serier som barn. Jeg husker at jeg bladde frenetisk gjennom sidene, ivrig etter å vite hva den onde greven pønsket på.

Serien består av tretten bøker og handler om tre foreldreløse barn som forsøker å unnslippe grev Olafs onde klør. I første bok blir grev Olaf introdusert som "vergen" deres etter at barna får vite at foreldrene deres dør i en brannulykke. Til tross for at greven er en dyktig skuespiller, klarer barna etter hvert å gjennomskue hans sanne hensikter, nemlig at han ønsker å få kloa i formuen som foreldrene etterlot dem. Gjennom list klarer barna gang på gang å unnslippe greven. Hver gang de tror at de er blitt kvitt ham for godt, dukker han opp igjen, kledd som en ukjent skikkelse. Problemet er at ingen tror at den uskyldige eldre mannen, som greven gir seg ut for å være, i realiteten er en ond skurk.

Snicket klarer å fenge leserne ved å ta i bruk en alvorlig tone, krydret med humor. Noen av beskrivelsene i bøkene er nærmest trivielle, på grensen til det latterlige, noe som gjør skrivestilen til forfatteren spesiell og artig å lese. Snicket er dessuten en mester i å manipulere lesernes følelser. Man tror enkelte ganger at man vet hva karakterenes sanne intensjoner er, bare for å få det motsatte bekreftet. Jeg kan fortsatt husker at jeg pleide å spekulere over hva forfatteren kan ha ment. En svært underholdende serie som anbefales til barn på barnetrinnet, men den passer også utmerket for ungdommer.

"De dødes tjern" av Andre Bjerke har stått på leselisten min en stund. Jeg synes det var på høy tid at jeg leste en norsk klassiker, til en forandring. Jeg kan si at jeg slett ikke ble skuffet. Boken har en mørk, mystisk atmosfære med fokus på psykologiske skildringer. Til tross for dette, så er det også innslag av humor.

Historien handler om en gjeng med ungdommer som bestemmer seg for å dra på en hyttetur etter at en venn av dem forsvinner på et mystisk vis. Vennen deres hadde tilbrakt tid på hytten før han forsvant. Gjennom oppholdet deres i hytten, prøver vennegjengen å finne en logisk forklaring på hva som kan ha skjedd med vennen deres.

Historien har en rekke artige og interessante karakterer som jeg ikke kunne unngå å like, spesielt hovedpersonen Bernhard. Jeg likte måten han ved flere anledninger forsøkte å resonnere seg fram til en naturlig løsning på mysteriet, uten å lykkes. Andre ganger prøvde han å kamuflere frykten for det ukjente, ved å bruke humor. Han var med andre ord en karakter som flere ganger fikk meg til å trekke på smilebåndet. Selve løsningen på mysteriet overrasket meg. I begynnelsen fikk jeg inntrykk av at det var noe overnaturlig som lå bak vennens forsvinning, men forfatteren klarer til slutt å presentere en naturlig og logisk løsning som forbløffet meg, spesielt siden han tar i bruk Sigmund Freuds psykoanalyse. Jeg følte meg nesten ført bak lyset, men på en positiv måte. Anbefales til alle som er ute etter en god krimroman i påsken.

Av alle karakterene til Jane Austen, så vil jeg si at Emma Woodhouse er den mest komplekse. Hun viser seg fra så mange sider at man ikke vet hvor man har henne. I begynnelsen av historien er hun vanskelig å like. Likevel er hun en karakter som man bør ha tålmodighet med og gi en sjanse. Hun lærer nemlig av feilene hun begår.

I begynnelsen av romanen får vi vite at Emma kommer fra en velstående familie. Hun er en ung, nærmest bortskjemt kvinne som gjennom oppveksten alltid har fått det slik hun vil. Hun vet hvordan hun skal omgås andre og hun har en tendens til å manipulere de rundt seg. Emmas største svakhet er at hun tror at hun er bedre enn alle andre til å ta avgjørelser. Derfor stikker hun ofte nesen sin opp i andres anliggende og tar avgjørelsene deres for dem. Emma tror at hun gjør dem en tjeneste fordi hennes dømmekraft er bedre enn deres. Hun tror med andre ord at hun har en spesiell evne til å gjennomskue folk. Problemet er at Emma ikke ser at hennes innblanding som regel skaper misforståelser. Misforståelsene oppstår spesielt når Emma opptrer som «Kristen Giftekniv» og skal finne par som er «skapt» for hverandre. Den eneste som ser at Emma en dag kommer til å havne i trøbbel for oppførselen sin, er Mr Knightley, svogeren henne. Ved flere anledninger konfronterer han henne med oppførselen hennes. Han er på mange måter forfatterens talerør og Emmas indre samvittighet.

Ved siden av Emma og Mr Knightley så blir leserne introdusert for en rekke artige karakterer, som ofte er latterlige, overfladiske og til dels naive. Forfatteren bruker også mye ironi og humor i historien. Som allerede nevnt så er Emma ikke så lett å like i begynnelsen. Likevel så ser vi at hun gjennomgår en forandring mot slutten. Som leser gikk jeg fra å mislike henne til å føle sympati med henne. Det jeg likte best ved henne er at hun ikke er så lett å tråkke på og definitivt ikke en ung kvinne som lar seg dominere så lett, til tross for at hun lever i en tidsepoke der kvinner helst skal være passive. Alt i alt så vil jeg si at Emma er en roman man ikke bør gå glipp av om man er glad i klassikere.

Takk! :-) Jeg vil si at "The Selection" er ganske lik "The Hunger Games". Men det finnes selvfølgelig noen som skiller seg ut, deriblant " Blood Red Road". Dystopi har jo blitt en trend. Det hele startet jo med "The Hunger Games", som jeg synes fortjener oppmerksomheten den har fått:-)

Med alle dystopi bøkene som nå til dags topper bestselgerlisten og filmatiseres, er det vanskelig å finne noen som skiller seg ut. De fleste tar utgangspunkt i det samme: Vi har en framtid styrt av et undertrykkende regime som bruker ulike midler til å holde befolkningen i et jerngrep. Ting endrer seg når den ene personen, som regel en ungdom, gjør opprør og inspirerer resten av befolkningen til å gjøre det samme. Dette i seg selv er interessant å lese om, siden det er sterkt forankret i virkeligheten. Dessverre er det ikke alle bøkene som faller inn under denne sjangeren som fremstår som troverdige nok. Med hensyn til originalitet og troverdighet så skuffer «Legend». Likevel så vil jeg ikke si at den er dårlig.

Handlingen blir fortalt ut ifra perspektivet til to ungdommer på femten. June kommer fra den privilegerte delen av befolkningen, mens Day tilhører den fattige delen. June har blitt trent hele livet sitt til å tjene militæret. Hun vet at hun vil få en utmerket posisjon når hun har avsluttet sin skolegang, ettersom hun er privilegert. Day derimot, har hele livet sitt hvert avhengig av å overleve fra dag til dag. Når historien begynner er han på rømmen fra myndighetene. Han blir ansett som en av de farligste kriminelle ungdommene i landet, en som truer nasjonens sikkerhet på grunn av hans tidligere terror aksjoner mot regime. En rekke hendelser fører til at Junes og Days veier krysses.

Som allerede nevnt så skuffer denne romanen med hensyn til originalitet og troverdighet. Det undertrykkende regimet og politikken som preger den dystopiske framtiden er slett ikke noe nytt, men høres alt for velkjent ut. Men det som kanskje gjøre historien mindre engasjerende enn det jeg skulle ønske at den var, er hvor lite troverdig at to ungdommer som akkurat har fylt femten, blir vevd inn i politiske allianser og terrorisme. Jeg klarte ikke å kjøpe den. June blir sendt ut som en hemmelig agent av regime for å finne den kjente terroristen, Day. Problemet er at karakterene aldersmessig ikke passer inn i de rollene de har fått tildelt. Hvor sannsynlig er det at to ungdommer på femten har slike posisjoner i framtiden? Det hele hadde nok blitt mer troverdig i mine øyne hvis karakterene hadde vært noen år eldre.

Men alt i alt så synes jeg ikke dette er en dårlig start på en ny serie. Elementene som jeg nevnte ovenfor var litt forstyrrende, men jeg tror likevel at serien vil appellere til flere ungdommer som er ute etter et action drevet plott. Om du likevel ikke er fortrolig med dystopi sjangeren, så vil jeg anbefale at man starter med «The Hunger Games» serien og «All Our Yesterdays». Innenfor denne sjangeren så er de det mest originale og tankevekkende jeg har lest så langt.

«Tsarina» er en roman som blander virkeligheten sammen med magi. Handlingen finner sted under den russiske revolusjon. En ung jente ved navnet Natalya, som tilhører den aristokratiske kretsen, kjenner til en hemmelighet som kan koste tsarfamilien livet. Tsarfamilien er i besittelse av et magisk egg som beskytter dem mot opprørerne i revolusjonen. Alexei, sønnen til tsaren, er den eneste ved siden av henne som kjenner til eggets magiske krefter. Natalya føler at det er hennes plikt i å sørge for at opprørerne, kalt «de røde», ikke får tak i egget. Om egget havner i gale hender kan det koste Russland, og hennes kjære Alexei, livet. Sammen med sin gode venninne Emilia og Leo, en ung mann som tilhører «de røde», reiser de gjennom Russland for å finne egget. Natalya har ikke noe annet valg enn å stole på Leo, selv om han er på opprørernes side. Hun begynner etter hvert å se at revolusjonen har flere sider og at den handler om mer enn hvem som har rett til makten i landet.

Forfatteren gjør en god jobb i å transportere leserne tilbake til 1817. Man lever seg virkelig inn i historien takket være forfatterens evne til å beskrive omgivelsene i Russland på den tiden og hvordan revolusjonen påvirket dagliglivet til folk flest. Jeg vil ikke plassere denne romanen under sjangeren fantasy nettopp fordi det eneste magiske elementet i historien er egget. Utover dette så er fokuset på den historiske konteksten. Av den grunn så vil jeg heller si at «Tsarina» faller inn under kategorien magisk realisme. Definitivt en 2014-favoritt.

“You said it wasn’t your fault for being born rich any more than it was my fault for being born poor. And you’re right. But if we don’t do anything to fix the world, if we just shrug and let children starve and soldiers die and people be treated like cattle . . . if we don’t fix the world, Miss Kutepova, I believe it becomes our fault.”

«Rebecca» av Daphne Du Maurier er nok en favoritt blant mange innen den gotiske sjangeren og ikke uten grunn heller. Dette er roman med et stort fokus på atmosfære. Forfatteren tar i bruk en fortellerteknikk som gir oss lesere en uhyggelig, ja nærmest stemningsfull atmosfære som gjør boken vanskelig å legge fra seg.

I begynnelsen av romanen befinner vi oss i Monte Carlo, omtrent på 50-tallet. Hovedpersonen vår, som forblir navnløs gjennom hele historien, blir forelsket i Maxim de Winter etter deres korte møte, der begge er på ferie i Monte Carlo. De gifter seg og han tar henne med til herskapshuset sitt i England. Eiendommen ligger på et avsidesliggende område, noe som bidrar til at hovedpersonen vår straks føler seg isolert fra omverden. Hun er ung, mye yngre enn sin ektemann. Ting blir ikke enklere når hun finner ut at han har vært gift før og at hans tidligere vakre kone, Rebecca, er død. Til tross for at Rebecca er død, kaster hun en mørk skygger over ekteskapet til det nygifte paret. Vår naive, unge hovedperson begynner å utvikle paranoide tendenser. Hun begynner rett og slett å tvile på ektemannens følelser for henne. Hennes naivitet blir forsterket av at Maxim behandler henne som om hun var et hysterisk barn. Leserne begynner, i likhet med hovedpersonen, å tvile på dette ekteskapet. Vi ser at dette er to partnere som ikke utfyller hverandre, nettopp på grunn av mangelen på kommunikasjon mellom dem, men også på grunn av måten Maxim behandler sin kone på, der han snakker til henne slik man ville ha snakket til et barn.

Leserne begynner også å sette spørsmålstegn ved Rebeccas død, spesielt siden Maxim nekter å snakke om henne. Til tross for Maxims manglende interesse for sin tidligere kone, hindrer det ikke hovedpersonen i å bli sjalu. Forfatteren bruker denne følelsen for å skildre det jeg allerede har nevnt, nemlig hovedpersonens paranoide tendenser. Dette høres kanskje ut som en klisjéfylt historie. Jeg hadde selv bange anelser før jeg gikk i gang med å lese den. Nå som jeg har lest den, så kan jeg si at romanen handler om mer enn et mislykket ekteskap. Dette er også en psykologisk skildring av en ung kvinne som aldri har følt seg komfortabel i den rollen hun har blitt tildelt. Om du har stor sans for klassisk litteratur og gotiske mysterier, så anbefales «Rebecca».

Denne romanen faller definitivt under kategorien "magisk realisme". Historien har magiske elementer, men er likevel sterkt forankret i virkeligheten. Romanen handler om en 13-år gammel gutt ved navnet Conor. Livet hans er ikke så enkelt. Moren er dødelig syk med kreft. I tillegg blir han mobbet på skolen. Som følge av den psykiske påkjennelsen Conor føler av å ha en mor som er syk, så stenger han alle ut, selv sine nærmeste. Det eneste som holder ham ved selskap er et monster som dukker opp utenfor vinduet hans hver dag etter midnatt. Monsteret vil ha noe som Conor nekter å gi ham, nemlig sannheten. Sannheten som Conor nekter å innrømme overfor noen, selv ikke overfor seg selv. Monsteret nekter likevel å gi seg, men insisterer på at han kommer til å oppsøke Conor helt til han får sannheten ut av ham. Conor vet ikke om monsteret eksisterer i virkeligheten eller om det er en del av fantasien hans. Han lever likevel med vissheten om at monsteret er den eneste som han ikke har klart å stenge ute.

Dette er en roman som på mange måter er hjerteskjærende og gripende. Som leser lurer man på hva sannheten er. Hva er den mørke hemmeligheten som Conor er så redd for å dele med andre? Romanen har noen uhyggelige, men samtidige stemningsfulle illustrasjoner av enkelte scener i boken, noe som gjør historien enda mer levende. Dette er en roman som ved første øyekast virker som om den er rettet mot en yngre lesegruppe. Men temaet i boken pluss den rike bruken av symbolikk, gjør at historien kan leses av alle aldersgrupper. Helt klart en sterk og rørende bok som anbefales på det sterkeste. Boken er også oversatt til norsk med tittelen "Monsteret kommer".

Det som gjør "The Importance of Being Earnest" til et genialt skuespill i mine øyne, er måten forfatteren kritiserer overklassen på, gjennom ironi og humor. Stykket er ment som en satire av måten overklassen opptrer på i samfunnet før i tiden. Karakterene fremstår som latterlige, med helt meningsløse samtaler. Stykket handler kort og greit om to unge menn, som begge gir seg ut for å være samme person. Dette ender med en rekke misforståelser og identitets forvirring. Det hele starter med et navn, nemlig "Earnest". Et navn som egentlig ikke ha noe betydning annet enn at overklassen verdsetter folk med et slikt navn, uansett hvor irrasjonelt det enn måtte lyde.

“If I am occasionally a little over-dressed, I make up for it by being always immensely over-educated.”
― Oscar Wilde, The Importance of Being Earnest

Dette gjelder ikke bare Twilight, men også andre serier som ligner på den. Nå holder jeg meg nærmest unna slike bøker. De har ikke den samme tiltrekningskraften som de en gang hadde på meg. Men alle kan jo skifte boksmak med alderen:-) Likevel så er fortsatt "Young Adult" sjangeren de jeg leser mest av. Det er riktignok mange bøker som twilight her, men også mange gode som skiller seg ut.

Da jeg begynte å lese "The Scarlet Pimpernel" hadde jeg forventninger om å like den. Jeg hadde likevel ikke forventet å elske den. Romanen var rett og slett vanskelig å legge fra seg. Handlingen finner sted under den franske revolusjonen. Spenningen mellom Frankrike og England har aldri vært større. En mystisk, ukjent skikkelse ved navnet The Scarlet Pimpernel hjelper uskyldige mennesker i å unnslippe døden i Frankrike ved å smugle dem ut av landet. Ingen kjenner til hans sanne identitet, men han har like mange beundrere som fiender. Den franske agenten Chauvelin er fast bestemt på å finne ut hvem han er og sette en stopper for virksomheten hans.

Historien inneholder mange politiske intriger og konspirasjoner. Selv om handlingen finner sted under den franske revolusjonen, så foregår historien i England. I sentrum av de politiske alliansene så har vi Marguerite, den eneste kvinnelige karakteren som blir vevd inn i historien. Posisjonen hennes er vanskelig. Hun er gift med en engelskmann, selv om identitetens hennes er fransk. Problemet er at hun ikke vet hvor lojaliteten hennes ligger. Hun er revet mellom rollen som hustru, søster og patriot overfor fedrelandet. Men i likhet med de andre karakterene i historien, så er hun også nysgjerrig på hvem The Scarlet Pimpernel egentlig er.Om du har sans for klassikere og er en historieentusiast, så er denne boken noe for deg.

Selges for 100kr samlet.

• A Spy in the House (The Agency, #1)
• The Body at the Tower (The Agency, #2)
• The Traitor in the Tunnel (The Agency, #3)

Jeg kan ikke tro at jeg har ventet så lenge med å lese denne boken. Den er hjerteskjærende og trist. Dessuten er den basert på en sann historie. Den handler om en femten år gammel jente ved navnet Line fra Litauen som får livet sitt snudd på hodet den dagen russiske soldater arresterer henne og familien. De blir deportert til Siberia. Verken Line eller lillebroren vet hva familien er anklaget for. Likevel forsøker de å holde motet oppe, selv når det ikke er håp å finne. Denne romanen finner sted under andre verdenskrig og presenterer en side ved krigen som lenge har vært i skyggen. Historien minner meg om "Boktyven". Så om du har lest boktyven og likte den, så er "Between Shades of Gray" anbefalt. Boken finnes også på norsk med tittelen "En spire av håp".