Du er ikke den eneste.
Jeg har det slik med Arya fra game of thrones, Ilke fra Phenomena serien og for ikke å snakke om Idgie fra stekte grønne tomater.

Ja er enig. Diktet sier så mye mer. :)

For en fin og hyggelig overraskelse. :)

hehe sannheter kan være både tildekket og avslørende. Alt etter hvordan man ordlegger seg.

Det beste du kan si om denne boka er at den er skrevet av Hugh Laurie.
Det nest beste er at han elsker Wodehouse.
Kombiner de to ting og du før «Jeeves and Wooster» en fantastisk tv-serie med Laurie&Fry. Og gjennom hele boka hører jeg Laurie lese den høyt, med den litt spesielle stemme til Wooster. Denne fortellerstemme er kanskje litt vanskelig å kombinere med det noe alvorlige tema som boka egentlig skal handle om.
Det tokk litt tid før jeg forstod at denne lefse er skrevet i 1996.

Historien er noe tynn, det er noen temmelig brede logiske hopp og oversettelsen er begredelig.
Det er Wooster som redder dagen?
En bedre tittel kunne vært: «Bertie i Midt Østen»

Spor

Fotavtrykkene
står ikke i passet.
Men i ansiktet
på dem som står deg nær
kan en lese
om du sparket
eller danset
eller bare gikk deg
gjennom livet.

Forfatter: Annie Riis
Utgitt: Fra samlingen «Himlen er de andre : en kjærlighetssatire : dikt», Gyldendal, 1982

Barnet Gud glemte - er en bok jeg tilfeldig fant på biblioteket en dag jeg tok meg tid og gikk gjennom diverse hyller. Det er tittelen som var fengslet meg i første omgang. Boken var liten og ikke særlig tykke og forfattet av Dagfinn Grønoset. Som viser et tidsbilde av Norge fra slutten av 1800-tallet. Viser hva som skjedde når en familie hadde dårlig råd (i tillegg at faren drakk), ble barn bort på en gård når de nådde 7 år og måtte jobbe. Fikk innblikk i samhørigheten blant de som jobbet der. Barna fikk også skolegang, men det lå langt fra våre dager - kanskje noen ganger i måneden. Må innrømme at det var en tårevåt lesing. Flere år etterpå fikk jeg tak i boken på et aktikvariat og tittelen sitter spikret.

Ikke bare det, men ISBN med 10 nummer blir registrert med ekstra tall som maskinen gir. Slik at tidligere ISBN ikke kan brukes.

SANGSVANENE

Vi vil ikke
fornekte skyggene -
og de sorte fuglers klør
i våre hjerter -
angsten og hjelpeløsheten,
fortvilelsen -
de lange timer
nesten uten håp.

Noen vismenn
med fremmede fakter
prøvde å lede oss bort
fra enkle kjensgjerninger
til en gold ørken -
noen andre atter
til teorienes ingenting -
til et selvklokt
koketteri med tomheten -

Aldri noen sinne
kunne vi tie livet ihjel
for de sorte fuglers skyld,
vi - som også fikk se
de hvite sangsvanene
fra det motsatte land -
så dem flyve
under en solklar himmel
- likt skinnende håp -
som ingen jordiske vismenn
kunne slokke.

Når sangsvanene
møtte dødens skygge
så sang de -
de sang en livsdrøm inn
i våre trette hjerter -
de fløy ikke
mot aftenens solnedgang
men biet i natteskyggene -
så lettet de - ved morgengry -
og vi så en ny dag
som glitret i deres sloknende øyne.

Vi fornekter ikke skyggene
de sorte fuglers grep
om våre hjerter
med timer nesten uten håp -
men likefullt -
vi har fått oppleve
de uforglemmelige sangsvanene -
og seiertonen
i deres sang
dirrer nå for alltid
i våre sinn.

Forfatter Anna-Lisa Jørstad, Morgenhilsen, 1986.

hehe så sant så sant! Selv er jeg uten vann, men samler opp hvor jeg kan (bøtter er satt ut). Håper at vannet fra brønnen renner igjen. Kipt uten vann.

Skal muligens også begynne på Mysteries of Planet Earth denne helgen også

Første bok i The Macharian Crusade var ganske bra den. Jeg syntes Tyrion og Teclis bøkene til William King var sånn passe, men denne var bedre. Det var mer liv i den.
Handlingen er satt i byen Irongrad på planeten Karsk IV (eller var det VI?) hvor Solar Macharius og hans hær fører sitt korstog for å bringe folket til imperiet og tilbedelse av keiseren. Dette er ikke lett, særlig ikke når kulten som tilber The Angel of Fire viser seg å være ganske sterke.
Jeg trodde først at dette kom til å være en grandios heltedyrkelse av Machinarias, og det var den jo på sitt vis, men jeg fikk en hyggelig overraskelse da det viste seg at historien ble fortalt fra perspektivet til mannskapet på en Baneblade-tanks: Lem med sin shotgun, Ivan med jernkjeven, den enkle Anton som drømmer om å bli en Space Marine, og New Boy, som til tross for at han blir litt av en veteran i løpet av boken, vil bli kalt New Boy helt til det dukker opp en ny gutt i gruppen. Den mest interessante personen, etter min mening, var ikke den superheltlignende Machinarius, men han de kaller The Understudy. I begynnelsen av boken ble han nesten drept og sjokket satte ham i en katatonisk tilstand. Da han kviknet til var han annerledes. Og skummel. Skikkelig skummel. Jeg håper virkelig han får lov til å skinne mer i oppfølgeren. Vil mye heller høre mer om ham, enn om Machinarius som serien egentlig handler om.
Et minus er dog slutten. Virker som om William King følte deadlinespøkelset. Det ble litt rotete, og innimellom virket det som om han glemte hvem som var hvor. Virket litt som om han glemte hvem som var hvor. Plutselig var det enkelte i gruppen som aldri ble nevnt, jeg begynte neste å lure på om de hadde blitt drept uten at jeg fikk det med meg, men så, noen sider senere, var de tilbake igjen.
Til tross for den litt rotete slutten så syntes jeg Angel fo Fire var en av de bedre Warhammer-bøkene jeg har lest i det siste. Det var forfriskende å lese en histore fra vanlige soldaters ståsted, istedet for uovervinnelige Space Marines eller andre legendariske og unaturlig heroiske helter.

Jeg har lest 4 urban legends denne uka, holder nå på med den siste, It's True, it Happened to a Friend av Rodney Dale. Den er signert av forfatteren også.
Det er mye sport denne uka, ser nå på kunstløp på svensk tv, i tillegg til NM og SM på ski og sprint VM på skøyter i helgen og som alltid alpint.
Leser fortsatt på Historien om Oslo og skal denne helgen starte på Norges dronninger gjennom tusen år av Nils Petter Thuesen, og Ronald Grambos I liv og død - dråper av blodets historie. Til slutt skal jeg lese Star Wars Return of the Jedi Official Collectors Edition i kveld siden jeg har bestilt den til en venn, Bjørn som samler på Star Wars.

Fortvilelse

Jeg gik bortover
veien med to
venner – så gik
solen ned
Himmelen ble
pludseli blodi rø
Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod av ildstunger
Mine venner gik
videre og jeg sto
igjen skjælvende
af angest –
og jeg følte det
store uendelige
skrig
gennem
naturen

Forfatter: Edvard Munch
Utgitt: Fra antologien «Moderne norsk lyrikk» - frie vers 1880 – 1990, Cappelen 1985

Kan eventuelt lage temapakker på 25 merker for kr 10, vet jeg har mange fra USA og England, dyr, jul, kunst, tidl kolonier.

Kjenner til de, har gikk merker til dem før. Ville også si at de norske er tinget bort

Hei, jeg lurte på om det er noen frimerkesamlere her, gjerne barn som har lyst på merker til samlingen sin. Jeg sparer på alle merker på posten jeg mottar siden det er en vane jeg har fra jeg var barn og samlet selv, en hobby min far delte med meg, men siden jeg ikke samler lenger og ikke har noen å gi dem til lurte jeg på om noen har lyst på merker. De sitter fortsatt på underlaget, så de må vaskes løs av mottager. Har også mesteparten av samlingen min fra før som jeg skal selge av ferdig vaskede merker i samlebøker fra mange land. De fra den gamle samlingen i bøkene vil jeg i tillfelle ha betaling for, kom gjerne med ønsker på land. De jeg samler opp sender jeg ut mot betaling av portoen for å sende dem, kr 20 for en C5 konvolutt full.

En solid science fiction bok, satt noen år etter Old Man's War. Det var mindre humor i denne, enn i andre bøker jeg har lest av Scalzi, men som alltid har han klart å skrive en engasjerende historie som er en fryd å lese.

Denne helgen leser jeg Historien om Oslo innimellom sporten, og Vasadöttrarna på kvelden når jeg har lengre tidsrom å lese. Er allerede halveis i boka etter en dags lesing.

Ikke like bra som den første boken, men grei nok. Veldig kort bok på knappe 200 sider og med stor skrift, så det gikk veldig raskt å lese igjennom den. Vet ikke helt om jeg liker den retningen Darren Shan tar med historien. Kan ikke si så mye uten å ødelegge for de som ikke har lest første bok, men denne føltes mer som en Darren Shan-versjon av Frankenstein enn en zombie-historie. Det er også mer fokus på blod og gørr, enn på skummelhet. Det er først på slutten, når klovnen dukker opp, at det begynner å bli spennende og skummelt igjen. Utifra omslagsbildet på tredje bok, så er det et lite håp om at man vil bli sittende igjen med klovnemareritt etter den. Jeg har allerede forhåndsbestilt den, evig optimist som jeg er.