Bokelskere.no

Der er vi ikke helt enig. Savner deg synes jeg er en av hans svakeste til tross for at Coben er en sterk psykologisk thriller forfatter. The woods (I den skogen), og Hold tight (Hold tett), er hans sterkeste bøker. Meget spennende:)

Jeg kommer naturligvis til å skrive anmeldelse av den, usikker på når for jeg ligger etter med andre anmeldelser, men jeg gjør så godt jeg kan;)

Du har rett. Historien er sterk og selvopplevd av forfatteren. Og om det er en forfatter eller forteller vi har med å gjøre angående denne boka er et godt spørsmål:) Men vi har vel å gjøre med begge deler:)

Jeg kunne ha lest den på fransk hvis jeg hadde kunnet det, men det kan jeg ikke:) Jeg tok fransk på ungdomsskolen og interesserte meg ikke annet enn å få godkjent i akkurat det faget;) Tror det var det og matte jeg interesserte meg minst i:)

Hei og beklager for sent svar. Jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men det blir etter hvert. Men det jeg kan si er at jeg likte historien fordi den er sterk. Det er bare det at det var noe med fortellermåten som skurret og som jeg ikke falt for helt. Om det er oversetteren sin feil eller ikke, vet jeg ikke. Jeg likte historien, men ble ikke helt fan av fortellermåten. Så jeg ga den terningkast tre. Vet at mange elsker boka, men jeg ble bare ikke helt bergtatt:/

På tirsdag ble jeg ferdig med Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis. Og jeg har begynt på Silber (drømmenes første bok) av Kerstin Gier og jeg skal fortsette å lese i In the dark av Richard Laymon. Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på Red Rain av R.L. Stine. R.L. Stine er forfatteren bak bokserien Grøsserne (Goosebumps) som jeg var fan av da jeg var yngre og har alle de bøkene fremdeles. Den bokserien har blitt til både tv - serie og film.

Ellers har det vært mye snø i det siste, og håper den forsvinner snart og det er ikke mer sjakkturnering å se på tv enn så lenge:( Så det blir en kjedelig helg i vente:)

Ja, så var det helg igjen. Denne gangen kan jeg virkelig si endelig helg! Det har vært litt mye styr på jobben denne uken, så nå skal det bli godt med et par dager fri. Jeg hadde egentlig planlagt å lese videre i Paganinikontrakten av Lars Kepler denne helgen. Men det ble litt endring i planene når jeg fikk tilsendt et manus for testlesing. Så i helgen skal jeg lese om et mordmysterium i Hønefossområdet, satser på å sende tilbakemelding til forlaget i løpet av helgen.

Noen har ønsket at jeg skriver oppfølgere med spoilere, men det tør jeg ikke. Selv om man markerer spoilere kan man risikere å få kjeft likevel. Dessuten foretrekker jeg å skrive bokanmeldelser om oppfølgere på helt vanlig måte som i andre bokanmeldelser, uten å røpe noe.

I 2013 møtte vi for første gang Hirka, som riktig nok som befinner seg i en helt annen tid, nemlig i norrøn tid. Hirka er i tidlig tenårene, og hun har ikke hale. I alle bøkene er hun i forskjellige verdener som jeg helst ikke vil skrive nærmere om fordi det avslører for mye for de som ikke har lest de tidligere bøkene i trilogien. Men det jeg kan si om Evna, som er den siste boka er at Hirka prøver å tilpasse seg i en verden hun ikke føler seg helt hjemme i. Så hun får testet tilpasningsevnene sine grundig denne gang. Samtidig har ikke Hirka noe valg enn å overleve den sitiuasjonen hun er i.

Endelig en forandring på standardformelen i fantasysjangeren
Dette er altså slutten på Ravneringene trilogien, og til tross for at jeg synes at den første boka, Odinsbarn er best, så er hele trilogien verdt å få med seg. Jeg bruker som regel ikke å like bøker som andre liker og omvendt. Så jeg automatisk forventet ikke at jeg ville like denne trilogien, men jeg likte den mye bedre enn forventet. Grunnene er at dette er en original fantasyserie med forfriskende nye elementer. Et lite avbrekk fra standardfantasy som man har fått de siste årene, og jeg sier ikke nei til forandringer når det gjelder litteratur. Man blir jo lei av den samme formelen, men her får man noe nytt. Det er ikke bare instalove (gutten og jenta i en bok blir hodestups forelsket i hverandre med en gang), og at de har overnaturlige evner. Ravneringene byr på mer enn det som er standardoppskriften i fantasybøker som har vært i det siste. Standardoppskrifter blir man jo etter hvert lei av.

Ikke like betatt som mange andre
Mange har blitt betatt av denne trilogien, men for meg er nok den første den beste. Bok to; Råta var grei som oppfølger og holdt på interessen til å lese tredje og siste bok; Evna. Det var ikke bokas tykkelse som trakk ned leseopplevelsen for jeg er vant til tykke bøker, men syntes bare ikke den hadde den samme gnisten som jeg vet at Siri Pettersen kan skape med språket. Men en trilogi er aldri helt jevn. Ofte har jeg opplevd at første bok har vært best, og at bok nummer to ofte har vært bare et bindeledd til bok tre og ikke noe mer enn det, og at den tredje og siste boka ikke alltid har levd opp til forventningene. Så det er ikke med Ravneringene det for første gang skjer. Jeg har aldri lest en trilogi eller en serie hvor alle bøkene har vært like bra og like jevnt.

Evna er en tykk bok med en langsom start som gjør oss kjent med omgivelsene Hirka befinner seg i og denne gang befinner hun seg i en kald verden på mange måter, både når det gjelder de hun har rundt seg og været. I tredje og siste bok står Hirka overfor en av de vanskeligste utfordringene hun noen gang har hatt. Nemlig å finne ut hvem og hvor hun tilhører; er det de blinde eller ætlingene? Hun står nå foran et vanskelig valg. Gjennom hele trilogien blir vi vitne til Hirkas store forandringer.

Det er egentlig ikke så mye mer å se om Evna i fare for å avsløre for mye. Det vil jeg helst unngå. Evna var ingen avslutningsbok som tok meg med storm, men det er vemodig å avslutte denne trilogien, men alt tar jo slutt en eller annen gang. Selv om avslutningen ikke ble så voldsom og hjemsøkende som jeg hadde håpet på, så var Evna en verdifull siste bok i en original fantasytrilogi. Første bok, Odinsbarn er selvfølgelig best, men hele trilogien er verdt å få med seg og dette er en type trilogi som passer både for ungdom og voksne.

Kjøpte Mørketid, Papirgutten, Jenta uten hjerte, Og fjellene ga gjenlyd, Disse øyeblikkene, En sang fra fortiden, Mord og mysterier og Krimquiz.

Takk for tipset om gigantsalget hos Bokklubben. Nå har jeg akkurat bestilt meg sju nye bøker til den nette sum av kr 522. Føler jeg har gjort et bra kupp ☺

Må si jeg ble litt skuffet over årets bøker og priser. Mener at mange av bøkene som er med på Mammut-salget i år også var med i fjor. Savner også litt nyere bøker, og kanskje flere bøker som har vært blant 10 på topp av skjønnlitterære bøker de 2-3 siste årene. Dessuten synes jeg ikke prisene var noe å skryte av i år heller. Tidligere år synes jeg det har vært en del bøker som har vært satt ned til kr 79 og kr 99, men i år var det få av de. Ser at andre her tipser om at det er billigere på gigantsalget til bokklubben, så jeg kommer nok til å se litt mer på det isteden.
Kan anbefale å sammenligne priser på Bokfunn

Denne helgen har jeg lest ferdig Skyggedød av Anne Holt. Jeg må si at jeg har hatt litt delte meninger om Anne Holt sine bøker, men denne var en av de bedre. Jeg endte opp med å gi boken terningkast 4.

Neste bok på listen er Paganinikontrakten av Lars Kepler. Har foreløpig lest drøyt 100 sider av boka, og så langt har boken falt godt i smak. En spennende og underholdende fortelling med politimannen Joona Linna i hovedrollen.

Jeg har ikke fullført en eneste bok så langt denne uka og det har ikke skjedd på lenge. Men regner med jeg blir ferdig med begge jeg leser i nå i løpet av helga, siden jeg har kommet langt i begge. Jeg leser i bøkene: Stoner av John Williams og Irma Dahl (Den dedikerte begravelsesagenten) av Kristine S. Henningsen. Hvilken jeg blir ferdig med først vet jeg ikke, og når jeg blir ferdig med en av dem skal jeg lese: Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis.

Episoden om Katie Beers har jeg hørt om. Slike fæle historier fra virkeligheten er grusomt, men spennende å lese om og se programmer om. Jeg må bli flinkere å lese true crime bøker for det leste jeg mye av før.

Ellers har jeg bursdag på søndag. Er det noe jeg hater så er det bursdager. Morsomt da man var yngre, men synes bare nå at bursdager er en tåpelig greie. Jeg kan ikke noe for det:) Skal feire med mine nærmeste så det blir en kort og enkel feiring. Får håpe jeg overlever:)

Jeg tror det er den tryggeste måten for jeg blir så fort skuffet;)
Ps: Jeg leser alltid bøker og gjør andre ting med lave forventninger for da tar man ikke skuffelsen så hardt etterpå:)

Har hørt mye om denne på youtube av booktubers. Blir alltid skeptisk til bøker som får mye skryt og oppmerksomhet, men får likevel lyst til å lese den. Det er bare det at jeg blir ofte uenig når jeg har lest en overhyped bok, men hvem vet?