Bokelskere.no

Enig for historien hadde et godt ugangspunkt i seg selv, men den kunne ha blitt gjennomført så mye bedre:/ Jeg fikk dessverre ingen gysninger av den boka:/

Jeg liker krim med overnaturlige elementer. Historien hadde et godt utganspunkt, men syntes det hele ble for forutsigbart og slutten på det ble på en måte komisk:) Så denne boka var ikke helt det store for meg heller:)

Denne helgen koste jeg meg med Blindgang av Jørn Lier Horst. Kan vel si at jeg var litt i min egen boble mens jeg leste denne boka, og det var ikke så lett for andre å få kontakt med meg. Dette må være en en av de beste krimbøkene jeg har lest på lenge!

Beklager for sent svar. Oppfølgeren heter Metro 2034. Håper du får mersmak av den første. Jeg har oppfølgeren liggende allerede og den skal leses i år. Usikker på når. Det er et spesielt konsept, men samtidig fascinerende:)

Godt valg:) Er spent på hva du synes etter å ha lest den. Håper på en tilbakemelding da;)

Les den. Man trenger ikke å ha hund for å like denne boka, det er nok med å være glad i dyr:)

Hei, jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men jeg ga den terningkast 4. Det er en spesiell dystopi bok, men god og har et lite snev av uhygge. Så jeg skal få med meg oppfølgeren senere i år. Metro 2033 er vel verdt å lese:) Den er litt komplisert i begynnelsen, men det løsner seg etter hvert:) Håper du gir den en sjanse:)

Jeg ga den en firer og mener fremdeles at boka er god. Har ikke hund selv (katt), men det ene tantebarnet mitt er hund (Jack Rusel - Terrier), så vet hvordan det er å ha et bånd til en hund, og katter er ikke så verst de heller da:) Godt at du likte boka:)

Kjenner den følelsen, men det er dessverre ikke ofte det skjer. Savner å lese bøker som hjemsøker lenge etterpå:) Spent på din terningkast etter å ha lest Hunden:)

Pssssst: Jeg leste Hunden i fjor og det er en godvond bok. Håper du liker den:)

I går kveld ble jeg ferdig med: Metro 2033 Dmitrij Glukhovskij og begynte etterpå med: Linda - som i Lindadrapet av Leif G.W. Persson. Og jeg skal fortsette å lese: Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel. Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne på: Familieforbannelsen av Gareth P. Jones, så får vi se hva jeg "rekker".

Ellers blir det en sirupshelg som vanlig:) Ikke mye som skjer med andre ord.

Håper du har kommet godt i gang med flyttestyret, og at du også tar deg tid til lesing innimellom:)

Valgene mellom rett og galt ...

Trøbbel på hjemmebane og på jobb
Fiona Maye er en høyt respektert kvinne som tilhører overklassen i London, men holder fasaden? Ekteskapet er på vei downhill, og på jobb møter hun på en enda større utfordring. Er hun en kvinne som klarer alt, eller er hun bare et menneske hun også? Dette er en bok om folk som ser ut til å ha alt; et godt liv, kjærlighet, rikdom og karriere. Ikke nok med at Fionas ekteskap med Jack (som er universitetsprofessor) går i stampe, men på jobb kommer Fiona over sin vanskeligste sak noen sinne. Hun er høyesterettsdommer og tar for seg familie/ - og barnesaker. Denne gang handler det om en 17 år gammel gutt som har blodkreft. Dilemmaet er at 17 - åringen og foreldrene hans tilhører Jehovas vitner og de er i mot alt som heter blodoverføring og medisinsk behandling. De har ingen tro på slike ting, akkurat som de som er medlemmer av scientologien. De har heller ingen tro på medisiner og annet hjelp for å bli frisk når man er syk, selv om Jehovas vitner og Scientologien er to helt forskjellige ting. Så Fiona står over en vanskelig sak og samtidig må hun prøve å holde på sin mann som er på vei ut av ekteskapet.

Rolig og troverdig fremstilt
Ian McEwan tar for seg alvorlige teamer i en og samme bok på en stillferdig måte. Selv om det er mye drama på en gang, blir det likevel ikke for mye og heller ikke overdramatisk. Problemene er fremstilt på en rolig og troverdig måte. Han tar opp problemet hva som er viktigst av karriere og ekteskap? Eller om det går an å ta vare på begge deler. Det er jo kanskje også uvant for en kvinne som nærmest blir sett på som en "stålkvinne" og har kontroll på alt, men brutalt havner i situasjoner som er nærmest håpløse. Hvor uvant må det ikke være for henne? Man føler på nesten den samme håpløsheten som henne mens man leser. Det er som om man selv blir involvert i det hele. Så troverdig skriver Ian McEwan. Det som skuffer litt med det hele er slutten. Den er noe famlende og ikke så sterkt oppbygd som resten av innholdet.

Selv om dette ikke er en stor bok, har den mye innhold, og viktige emner. Denne boka er et bevis på at alle møter motgang her i livet, også dyktige og suksessrike folk; dette er også et eksempel på at noen møter mer motstand enn andre. Ingens liv går på skinner. Samme hva man har og ikke har i livet. Det spiller ingen rolle. Motgang rammer alle på et eller annet tidspunkt.

Barneloven er som sagt en kort bok og dermed blir det en kort anmeldelse av den grunn. Det er mye som skjer og man vil ikke røpe noe for noen, men denne er en viktig og god bok å få med seg. Den nøkterne fortellermåten alene er en god grunn i seg selv.

Ett skritt av gangen. Slik er det her også:) Man må ta ting i eget tempo.