Bokelskere.no

En spenningsbok om samspillet mellom mennesker og en veldig spesiell golden retriever.

Dette er en omtale jeg har utsatt lenge med å skrive fordi å omtale en fantastisk bok er ikke alltid like lett. Dessuten ville jeg bare at boka skulle synke inn for det var en bok jeg ikke ville slippe taket på så lett. Når du leser boka selv, tror jeg at du vil skjønne hvorfor.

Travis drar en tur til skogs i håp om å finne seg selv. Han er i en periode i livet hvor han på en måte har rotet seg bort og føler seg svært ulykkelig. Han drar på en fottur i god trod om å bli litt klokere når det gjelder livet. Men skogturen tar slutt da han plutselig støter på en løs golden retriever i en skogåpning. Han vet ikke hvor hunden kommer i fra eller hvem som eier den. Travis forsøker å gå forbi hunden, men hunden er av en eller annen grunn desperat etter å jage vekk Travis. Han prøver å be Travis om å ikke gå videre til enhver pris. Da han og hunden rømmer stedet og han ser seg tilbake,er han glad for at han ble advart. Men hvorfor? Hva var det han så i skyggene?

Jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg da jeg begynte på boka. Hadde bare hørt så vidt om den og kom over den i en bruktbutikk. Da måtte jeg bare ha den. Det skal være en av mange klassikerne til Koontz, og det er jo et must! Så jeg slo til, og av en eller annen grunn ventet jeg over et år med å lese den. Noe som jeg angrer sterkt på nå. Hvorfor i all verden ventet jeg så lenge med å lese den? Det er en skam, men bedre sent enn aldri. Denne boka er en av de bøkene jeg har lest og som jeg aldri kommer til å glemme. Det var spenning i bøtter og spann. Elskverdige karakterer som man blir kjent med og blir glad i, i hvert fall de fleste, og hele tiden ventet jeg i spenning på hva som ville skje videre.

Koontz er veldig flink til å bygge opp spenningskurver fra forskjellige perspektiver og besrkive ekle atmosfærer. Jeg hadde ingen problemer med å forestille meg alle scenene og hele persongalleriet. Alt var veldig levende beskrevet. Det gjorde meg helt hekta på boka og det var fryktelig, fryktelig vanskelig å legge den i fra meg. Den mest elskverdige karakteren var hunden Einstein (!) Hunden som Travis fant da han var ut på tur i håp om å finne seg selv og filosofere over livet som ikke har brakt annet enn ulykker. Jeg ble så betatt av kommunikasjonen mellom Travis og Einstein. Den var både rørende og fascinerende. Jeg ble mer og mer knyttet til Einstein jo mer jeg leste. Hvem vil vel ikke ha maken til hund? (til og med jeg som er kattmenneske!).

Dette er en bok om farlig eksperimentering som kan gå galt, om skapninger som blir utsatt for den slags eksperimentering , som rømmer, og hva det kan føre til. Om du er fan av Koontz eller ikke, kommer du helt sikkert til å nyte denne spenningsboka! Boka består av korte kapitler og kjapp lesing! Jeg frydet meg over hver side og Einstein er en karakter som jeg alltid vil huske!

En liten “samtale” mellom Travis og Einstein når Travis skjønner at hunden ikke er helt som andre hunder. “Samtalen” er litt festlig og det er også mange andre morsomme “samtaler” mellom de to i boka.

“Forsto du hva jeg sa?” spurte Travis og følte seg lit dum. Ikke desto mindre gjentok han spørsmålet. “Gjorde du? Forsto du?”

Retrieveren rev blikket motvillig løs fra sjokoladebiten. Øynene deres møttes. Igjen følte Travis at noe nesten overnaturlig var i ferd med å skje.

“Æh … er det i orden at jeg tar den siste sjokoladebiten?”

Hunden så på ham og snøftet som om den var skuffet, og stirret ut av sidevinduet.

“Nå gir jeg meg over,” sa Travis.

Hunden gjespet.

Travis holdt hånden helt stille. “Vil du ha den, får du ta den.” Retrieveren flyttet på seg, lente seg mot ham og snappet sjokoladebiten forsiktig ut av hånden på ham.

Hmm, jeg leser deg som litt konfronterende, men jeg skal prøve å legge godvilja til og svare deg.
Engelen på syvende trinn har jeg ikke lest, jeg anbefalte "Hester" på utifra profilen: en 70 år gammel far som ikke liker krim. Men det virker som "Hester" og "Engelen" har endel til felles alikevel. De er begge sentrert rundt familieforhold, trøblete/turbulent forhold til en far og "Engelen" er lagt til 30-40 tallet, "Hester" er tar utgangspunkt i ting som skjedde under krigen.
Er det greit for deg da?

Enig. Boka er annerledes og gripende. Utrolig fengende. Har veldig lyst til å lese flere bøker av henne for det var en virkelig bra debut!

Det må jo bli Per Petterson med Ut å stjæle hester

Lytter nå til Neil Gaimans Anansi Boys lest av Lenny Henry. Og jeg ler så jeg griner, Henry er bare et sinnsykt godt valg til den boka, han tar gamle karibiske damer på kornet. Han gir så utrolig mye mer til boka enn om man skulle lest den selv. Man burde brukt flere komikere til å lese inn lydbøker.

Enklere løsning: last ned det geniale og enkle programmet Calibre, med det kan du konvertere alle ebokformater. Så får vi bare vente på at norske ebøker skal bli bli rimeligere...

Samme her, jeg var skikkelig lei meg når den var ferdiglest! Kommer til å lese den igjen :) Så filmen her om dagen, den var faktisk så bra at jeg greide å ignorere at det var han fæle twilight-fyren som hadde hovedrollen. Utenom det var filmen kjempefin :)

Viggo Mortensen er tøffere enn Mads Mikkelsen da og virker også samtdig litt sårbar som Harry Hole. Derfor tror jeg han hadde passet bedre som Harry Hole enn Mads Mikkelsen.

Ååååhh ja... Du er hun Caroline Heitmann i Nordli e-bokavdeling! Det forklarer vinklingen. Men det er kanskje noe du bør opplyse om når du skriver slike innlegg som egentlig er å regne som reklame?

Dette er vel nok en uheldig konsekvens av at norske forlag eier hver sin bokhandlerkjede, og e-bøker kommer til å være døden til bokhandlene. Og da finner de på slike tullete løsninger i ren desperasjon. Jeg synes Eirik Newth sa det godt i sin blog.

Enig. Som en tillegsopplysning, kindle har mulighet for lydbøker.

Det er jo ikke så rart;)Gratulerer!

Høres ut som noe for meg! Jeg liker spooky bøker:)

Det beste hørespillet av Radioteateret jeg har hørt er De dødes tjern. Virkelig stemningsfullt å høre på som jeg anbefaler. Men skal se om jeg ikke finner hørespillversjonen av Avdøde ønsket ikke blomster. Morsomt å sammenligne bøkene man har lest med radioteateret.

Derfor er det morsomt å ha fantasien i orden og fullføre historien på vår egen måte:)Jeg liker bøker der man ikke trenger svar på alt eller ha begynnelse eller slutt. Av og til er det deilig å bare lese en liten del av noe som kunne ha vært større, og det er enda morsommere å forestille seg de delene av en historie selv. Sikkert bare jeg som er snål sådan;)

Ikke noe galt med korte bøker :) Alle trenger vel ikke å være på 5-600 sider:)

Det er absolutt verdt det og Konrad Sejer er en figur som er lett å bli glad i. Fossums krimbøker er spesielle for hun er dyktig angående psykologisk innsikt. Så gled deg!