Bokelskere.no

Ingen årsak. Dette er bøker som ikke fortjener å gå i glemmeboka;)

Gummitarzan er jo en klassiker og morsom uansett hvor gammel man er og det samme gjelder Den vesle vampyren serien også da. Komiske og spennende:)

Jeg har den faktisk i hylla, men har ikke lest den ennå. Kjøpte Sort messe på mammutsalg for noen år siden. Den er en av de tre bøkene i en av Carre. Litt flaut å lese at jeg aldri har lest Sort messe, jeg som er stor krim og grøsserfan. Men bedre sent enn aldri;)Takk for tipset. Skal prøve å få tid til å lese den i påska:) Hadde helt glemt at jeg hadde den.

De dødes tjern er jo et must hver påske:)

haha jeg visste at det ville være en skrivefeil et sted beklager den. Jeg vet det var en stadion og ikke studio. Sånn går det når man skriver fort. Skal rette opp den feilen og beklager igjen:) Blir så ivrig på å skrive, men er dårlig til å sjekke hva jeg har skrevet etterpå. Det er ikke like artig:)

Jeg er litt enig med deg. Den er på grensen til chick lit med den moderne historien, og jeg likte Saras perspektiv og fortellermåte mye bedre. En lengre begrunnelse her:

En sjokkerende bok om Frankrikes mørke og dystre hemmelighet. Filmen er allerede på kino og som vanlig leser jeg boka etter at filmen er laget. Jeg rekker aldri å lese en bok før jeg får vite at den er filmatisert, men jeg leser i hvert fall bøkene før jeg ser filmene, så lenge jeg vet at filmen er basert på en bok. Det blir så bakvendt å gjøre det på den andre måten. Jeg vil lage mitt eget inntrykk når jeg leser boka før jeg ser filmen. Det som er litt dumt er at jeg allerede har sett traileren og vet hvordan skuespillerne ser ut. Må innrømme at det ødelegger litt, men ikke slik at det ødelegger for meg. Men nok om det og tilbake til boka.

I Saras nøkkel er det to paraleller som overlapper hverandre. En story som foregår i 1942 og den andre i 2002. I 1942 blir ti år gamle jenta, Sara og familien vekket av det franske politiet. Jenta skjønner ikke hvorfor moren hennes er så redd og hvorfor foreldrene hennes har vært så fortvilet så lenge. Selv om hun tror at de vil være hjemme igjen om noen timer, går hun med på å stenge broren inne i et hemmelige skap som lenge har vært deres gjemmested. Han får med seg vann og andre ting og lover å være tilbake. De blir fraktet med til Vél d´Hiv (et innendørs stadion hvor jenta og andre jøder blir oppholdt i mange dager uten at hun skjønner hvorfor) før de blir brakt videre til en leir. Og for hver time og dager blir hun og foreldrene hennes fortvilet over broren hennes situasjon som er i skapet.

I den andre storyen som skjer i 2002, møter vi Julia Jarmond som er journalist. Hun får oppdraget om å skrive om sekstiårsmarkeringen for Vél d´Hiv noe som er et tabu for Frankrike. Noe landet helst ikke vil snakke om siden det var det franske politiet som arresterte jødene i landet. Det er en svart og hemmelig del av krigshistorien. I den anledning kommer hun over Saras historie, om den ti år gamle jenta. Og rundt denne undersøkelsen oppdager hun flere ting.

Har lenge hørt snakk om denne boka og har vært meget nysgjerrig på den. Den er både elsket og hatet. Jeg liker den kjempegodt, men samtidig ikke. Det er litt vanskelig å forklare det til dere som ikke har lest den. Det er deler av boka som er svært fengende og andre deler ikke. Frem til omtrent midten av boka følger bytter vi perspektiv mellom Saras og Julias perspektiv. Og for å være ærlig likte jeg Saras historie og væremåte bedre enn journalisten Julia. Sara er fra en spennende og sårbar periode og derfor klarer jeg ikke å synes så synd på Julias sårbare liv. Jeg klarer bare ikke å syns synd på henne. For å være helt ærlig syns jeg at Julia oppfører seg som en bortskjemt tenåring. Hele tiden klager hun over at hun kan fransk etter å ha bodd i Paris i flere år og behersker fransk svært godt selv om hennes manns foreldre/familie snakker engelsk til henne av og til for å være helt sikker på at hun forsår de som blir sagt. Hun nevner dette uttallige ganger. Så mange ganger at jeg ville bare rive i håret av frustrasjon. At hun er amerikansk, og har bodd i Paris i mange år og at hun nevner mange ganger om språket er så urelevant. Også dette med ekteskapet hennes. At det er litt turbulent på grunn av uenigheter. Jeg syns det hører til i en annen bok. Jeg klarer bare ikke å synes synd på henne i forhold til Sara. Det blir bare småtteri i forhold. Jeg syns at det ble lagt mer vekt på henne enn Sara, noe jeg syns var en feiltagelse. Skulle ønske at Sara fikk en større plass i boka. Syns Julia tok for stor plass. Jeg er ikke like interessert i henne som i Sara og om fortiden. Det føltes ut som om jeg leste to forskjellige bøker. Noe som var litt frustrerende.

Men alt i alt så er Saras nøkkel verdt å lese selv om enkelte partier i boka virket litt for chick lit for meg. Men den tar opp et viktig tema som vi ikke bør glemme. Jeg hadde aldri hørt om Vél d’Hiv før. Stedet hvor jødene ble fraktet først før de ble fraktet videre. Kommer nok til å google litt om det. Og Saras nøkkel ga meg enda mer lyst til å lese flere romaner som baseres på 2. verdenskrig. Det har jeg lest alt for lite av. Så selv om denne boka får en “middels” terningkast, er det en bok med viktig tema. Og enkelte partier i boka er kjempespennende og uforglemmelig. Les den. Du kommer ikke til å angre! Den gjør et sterkt inntrykk. Det er i alle fall sikkert.

Husker foreldrene mine leste denne til meg da jeg ikke kunne lese og da jeg lærte det, keste jeg den lest om og om og om igjen. Syns også boka er like festlig den dag i dag som da jeg var mindre. Det er en skikkelig moro bok! Og ordet buksevann er like morsomt!:)

Jeg har ikke lagt merke til det for jeg har ikke vært på nettet/bokelskere før nå:)

Jeg tenkte på Heart of Darkness av Joseph Conrad.
Og American Psycho av Bret Easton Ellis. Og Lord of the Flies av Wiliam Golding såklart.

Hva med eksistensiell angst? Det høres ut som du er på god vei. Har du lest noe Sartre eller Camus?

Jeg jobber med avrusing av rusavhengige, primært opiatavhengie. For tiden på Aker sykehus.

Jeg tror ikke boklesingen min har så mye med valg av yrke å gjøre(bortsett fra noe av pensum). Men det er vel ikke en total kontrast heller.

Fint:) Vet at noen kan bli fornærma angående snakk om dialekt, så jeg prøver alltid å trå varsomt på det området:)

Var ikke meningen å fornærme noen. Trodde det var gralla. Har faktisk opplevd at noen skrev det på veggen min en gang på facebook:),men det kan jo ha vært trykkfeil.Så beklager om noen ble fornærmet. Jeg kan ikke stavangerdialekt. Spesielt ikke når noen snakker med meg med den dialekten ganske fort.Gikk på folkehøgskole for noen år siden og ei der snakket veldig fort og var fra fra Stavanger. Det tok meg flere måneder å endelig skjønne noe av det hun sa:)

En av de morsomste ordene jeg har hørt nå når det er snakk om dialekt, så må det vel være gralla. Tror det uttrykket kommer fra Stavanger og betyr gratulerer?

Tusen takk for svaret. Ble klokere nå:) Av og til kan dialekter være en gåte, i alle fall for meg:)

Denne har jeg på engelsk og det er flere år siden jeg leste den. Kanskje det er på tide å finne den frem igjen snart. Er ikke fan av noveller, men det er jo Stephen King. Jeg leser alt jeg kommer over det han har skrevet. Så takk for påminnelsen av denne boka:)

Det er godt mulig. Ikke godt å si for det er vel over 20 år siden. Men tror du sier det mer ordrett enn meg, for jeg er dårlig til å huske på/herme etter andre dialekter;)

Selv er jeg i fra Sør-Trøndelag, men husker som yngre at jeg og broren min lekte med naboen og kameraten hans som kom om sommeren av og til og var fra Nord-Norge et sted. Husker vi gikk inn til dem en dag og denne nordlendingen sa: Jeg setter klompane mine ut i gangen (eller noe i den duren). Jeg så forferdet på broren min og skjønte ikke hva han sa. Men oppdaget at det betydde tresko;)

Fra kapittelet Catch-22.