Bokelskere.no

Jeg savner den tiden. Da vi koste oss med matpakkene våre og læreren leste høyt for oss. Selvfølgelig var det noen duster som ikke var interessert i å høre etter, men de fikk gå ute når de ble ferdig med matpakkene, mens vi som var interessert i bøkene som ble lest, fikk sitte inne og høre på fortsettelsen. Jeg syntes det var koselig uansett hvilke bøker det var. Skulle ønske det var slike stunder fremdeles for oss voksne også:)

En jeg gikk i samme klasse med for noen år siden, gikk faktisk rundt med et håndkle i sekken. Da han ryddet litt i sekken før dagen var ferdig, var det ei i klassen som spurte hvorfor han hadde med seg et håndkle. Og da svarte han: Har du ikke lest The Hitchhiker's Guide to the Galaxy? Etter at jeg leste den boka har jeg gått med et håndkle i sekken hver dag.

Hun som spurte ham hadde ikke lest det og skjønte selvfølgelig ikke hva han snakket om hehe :)

Hva er vel verre enn å leve i uvisshet?

Familien Lamb er ikke som vanlige familier. Den består av en mor, bestemor, og to gutter. Periodevis bor det også en onkel der, onkel Jude. Steven, den eldste av de to guttene, er trist og litt lei seg for bestemorens vegne. Bestemoren hans har alltid vært litt trist og nedtrykt siden sønnen hennes forsvant og ble drept for mange, mange år siden. Helt siden han forsvant ut av livet hennes, har hun stått ved døra eller vinduet og sett etter ham. Hun vil ikke innse at gutten hennes aldri kommer tilbake. Steven vil gjøre noe med det. Gjøre henne glad igjen og få familien hans til å fungere som normalt. Han vil at bestemoren hans skal komme seg videre i livet. I en barnslig tro på å føre familien sammen, må Steven finne liket av onkel Billy som forsvant og ble drept da onkelen hans bare var 11 år. Det er kjent at det ligger flere barnelik rundt i landskapet som ble drept av samme morder som Billys. Etter flere år med graving etter onkelens lik, blir Steven mer og mer oppgitt. For å få et hint, bestemmer han seg for å skrive til onkelens morder som sitter i fengsel. Etter mye arbeid med brevet, sender han det til barnemorderen Arnold Avery og håper på svar. Kommer Arnold Avery til fortelle ham hvor liket er?

Kom tilfeldigvis over denne boka i november og trengte en tredjebok i kampanjen ta tre, betal for to (elsker det konseptet). Jeg var litt usikker på hvilken bok jeg skulle velge til slutt, og kom tilfeldigvis over Blacklands av Belinda Bauer. Både omslaget og konseptet virket interessant. Mørkt og dystert (min gate). Bøkene jeg hamstrer havner som regel i ventebunken. Det gjorde denne også, men da jeg kom over VG’s artikkel hvor de anmeldte over 23 krimbøker til påske for noen uker siden ble Blacklands omtalt og hadde nettopp kommet ut på norsk. Jeg er alltid meget skeptisk til Vg, Dagbladets osv omtaler, for ofte er jeg meget uenig med profesjonelle bokanmeldere. Men jeg ble enda mer nysgjerrig på boka siden den hadde fått voldsom skryt. Den fikk en sekser av VG og femmer av Kulturadressa. Jeg fikk så innmari lyst til å lese den og valgte å lese denne boka som en av årets påskekrim. Noe jeg slettes ikke angrer på!

Jeg bare angrer meg på at jeg ikke leste den tidligere for denne gjorde inntrykk på meg på mange måter. Dette er ikke en krimbok med grafisk innhold (må skuffe lesere som håper det), men dette er en krimbok som legger mer vekt på det psykiske, noe jeg setter stor pris på. Jeg liker krimbøker med grafisk innhold, men det er det så mye av det nå til dags at man blir litt lei i lengden, og da er det godt med krimbøker som tar for seg det psykologiske. Dette er en krimbok med mye dybde og man blir godt kjent med den noe dysfunksjonelle familien Lamb som aldri kommer til å gi slipp på hva som hendte med 11 år gamle Billy. Det henger over familien som et svart teppe og at liket hans aldri ble funnet, gjør det heller ikke lettere.

At 12 år gamle Steven vil gjøre noe med det og føre familien tettere sammen ved å lete etter barneliket, er beundringsverdig. Selv om Steven høres veslevoksen ut, har han fremdeles barnet i seg og virker svært troverdig. Han høres ut som en naiv 12- åring som prøver å gjøre det bedre for seg selv og resten av familien. Ingen utfordring er for stor. At han bruker all sin fritid til grave etter et lik høres ikke normalt ut, men forståelig. Hvem gjør vel ikke hva som helst for å få en normal familie og prøve å komme seg videre i livet?

At noen også tør å skrive til en barnemorder/seriemorder er også veldig spennende. Stevens håp om å få svar tilbake. Boka blir enda mer spennende når ting ikke går helt som planlagt.

Blacklands er en spesiell og rystende bok om livets mørke sider. Om blant annet foreldres verste mareritt og barns naive tro. Hvem frykter vel ikke barnemordere? Dette er spennende og intens lesing. En bok som både er tankevekkende, original og den er på en måte for god til å være en debut. Belinda Bauer kan virkelig å skrive og jeg håper at det vil bli utgitt mer bøker av henne. For Blacklands er en sjelden krimperle som gjør et stort inntrykk. Dette er en krimbok jeg sent vil glemme. Nå som den er også er oversatt til norsk, er jeg glad for at denne boka vil nå flere for den fortjener å bli lest og lagt merke til!

Husker jeg hadde et dataspill for lenge siden som het The little prince og lurer på om den er basert på boka? Jeg er ikke sikker.

Mars ble en rekordmåned for fine leseopplevelser, men jeg må vel likevel trekke frem Knut Hamsuns "Markens grøde" og Axel Jensens "Ikaros" som de mest fremtredende :)

Jeg var, som de fleste, medlem av Bokklubbens Barn, og jeg husker meget godt "Bestevenn og bestefar". Den handlet om en skolegutt som skulle ta med seg et eller annet interessant til skolen for å snakke om det. Klassekameratene tok med seg blant annet kjæledyr og hobbyer, mens denne gutten tok med seg sin egen bestefar - som satte seg ned foran klassen og fortalte dem historier om gamle dager. Den boken likte jeg utrolig godt!

Jeg har en notatbok hvor jeg med fyllepenn og sirlig løkkeskrift noterer gode sitater og andre utdrag fra hver skjønnlitterære bok jeg leser, samt at jeg skriver et ørlige sammendrag i stikkordsform for meg selv. Foran i notatboken har jeg en liten innholdsfortegnelse. På denne måten holder jeg styr på handling og hovedpersoner, noe som ellers kan bli rotete med et tempo på et par bøker i uken. Sært - men nyttig ;)

De fleste av mine venner og kollegaer har fått med seg at jeg skal lese de "viktigste" verkene i den norske litteraturhistorien i tiden frem til nyttår. Med et tempo på et par bøker i uken, skal det holde hardt. Men da blir det jaffal "De 100 viktigste" ;) Finnes det for øvrig en slik liste, eller må jeg ta det på slump og nysgjerrighet?

Mitt siste kjøp til meg selv var Sigurd Hoels "Syndere i sommersol". Imidlertid kjøpte jeg Sigrid Undsets "Jenny" i gave til en jente i dag :)

Uuummm... Hvor var det? Var det en bokhandlerkjede?

Det er rart det der med bøker. Noen glemmer jeg aldri. Enten så er det underholdingen, fortellerstemmen, slutten. Av og til kan noen av disse delene bli i meg for bestandig. Hjemsøker meg på en mte. Av og til kan en fortellerstemme av en bok jeg leste for mange år siden,plutselig bare dukke opp mange år senere og en slutt som enten er fæl eller rørende sitter godt plantet i hele tiden. Så bøker man avslutter kan være veldig hjemsøkende og slike bøker elsker jeg. Bøker som nekter å gi slipp på meg:)

Det skjønner jeg godt. Selv leste jeg den boka høsten 2009 og den slutten sitter godt plantet i meg ennå. En veldig hjemsøkende slutt kan man vel si...

Ja, har lett en timestid nå og nei, jeg glemte den ikke igjen i butikken. Sånt skjer aldri meg når jeg skaffer bøker. Da sørger jeg for at bøkene mine blir med meg hjem. Jeg kjøpte den og en til. Jeg hadde lenge sett etter den boka i diverse bokbutikker, og da jeg skulle bare stikke innom en dag for å "se" kom jeg tilfeldigvis over den. Har lenge vært nysgjerrig på denne og tenkte kanskje å lese den i natt, men neeeei da;) Håper den dukker opp snart. Jeg skylder på Schubert. Han må ha tatt den. Kan ikke skjønne noe annet:)

I mellomtiden får jeg bare se etter en annen bok for i natt. Har lest ut De dødes tjern og orker ikke å skrive omtale om den før i morgen, men må ha noe å lese i, i mellomtiden:)

Gleder meg til din omtale av Alle norske spøkelser omtale. Liker å se hva folk mener om de samme bøkene jeg leser. Kommer til å lese den så fort jeg finner den:)

En bok jeg hadde ønsket meg lenge. Kjøpte den siste dag før påskeferien startet. Skulle finne den frem nå i kveld, men jeg finner den ikke noe sted. Mystisk. Det spøker visst ;) Men håper den dukker snart opp igjen for nå er jeg lei av å lete.

Hvem kan man stole på når noen av dine nærmeste lyver for deg?

Skolelærer Martin Bakke, blir oppringt av hans beste venn, Sven. Sven vil at de to skal treffes for han trenger noen å snakke med. De to møtes på Brogstad golfbane etter mørkets frembrudd og Martin ser at det er noe som tynger bestekameraten. Etter praten, skiller de lag. Ved en tilfeldighet neste morgen, finner Martin kameraten død på golfbanen. Hvem står bak mordet og hvorfor? Martin er nødt til å finne det ut før han kan få en normal hverdag igjen.

Som sagt så elsker jeg gammeldags krim. Syns det er en slags sjarm med gammeldags krim som jeg ikke kan forklare. Det er en sjanger jeg går aldri lei av selv om det er meget forutsigbart, men det er underholdende og greie bøker å slappe av med. Det er morsomt.

Jeg har lest en bok av Gerd Nyquist før så hun var ikke ukjent for meg. Oppgjennom tidene har jeg vært med i fryktelig mange bokklubber. Da jeg gikk på barneskolen var jeg nok medlem i altfor mange. Jeg var medlem i en Disney bokklubb, TL. Klubben (of course), Pennyklubben, en klubb jeg ikke husker navnet på og en som het Krim&Spenning. Jada … jeg interesserte meg for krimsjangeren veldig tidlig allerede da jeg på midten av barneskolen og leste bedre på egenhånd, leste jeg veldig mye krim og jeg husker at Gerd Nyquists Stille som i graven var en av dem. Den fikk jeg fra Krim&Spenning klubben. Jeg hadde allerede da lest en del Agatha Christie (husker Ti små negerbarn var den første). Så nå var det lenge siden jeg hadde lest noe av denne damen som døde i 1984, året etter at jeg ble født.

For å være ærlig kan jeg ikke huske så mye av innholdet til Stille som i graven siden det er så mange år siden så jeg kan ikke sammenligne. Men boka Avdøde ønsket ikke blomster har stått ulest i hyllene i et par år, og tenkte å blande årets påskekrim med både gammelt og nytt. Tenkte jeg skulle lese en god del i påska, men ikke alle dagene går jo ikke som planlagt så jeg har ikke fått lest så mange bøker som ønsket ennå, men jeg har jo hele påskehelga på meg å gjøre noe med det.

Siden jeg ikke vil røpe særlig mye om boka med tanke på at den er svært kort og forutsigbar, velger jeg å ikke si altfor mye om den i omtalen for ikke å ta vekk spenningen. Den er litt vanskelig å skrive om uten å røpe for mye. Det eneste jeg kan si er at Avdøde ønsket ikke blomster var en underholdende, småspennende og sær kriminalroman fra gamle dager. At den hadde en snerten slutt scorer hos meg. Men ellers syns jeg den var litt vel treg og forutsigbar. Kjenner jeg meg selv rett kommer jeg nok til å lese mer av Nyquist i fremtiden.

Takk for tilbakemelding:) Den høres spennende ut. Skal ta den frem i sommer for da har jeg tenkt å dykke litt og prøve meg litt på diverse fantasyserier som jeg lenge har vært nysgjerrig på for da har jeg bedre tid til å bli kjent med en sjanger jeg har lest altfor lite av. Har visst noe å glede meg til:)

Buffy the vampire slayer var mye bedre. Originalserien til Angel:)

Huff ja, slike personligheter er kjempeslitsomme. Vampyrer og andre heltinner som tror at det er så kjempevanskelig, men så trenger hun ikke å anstrenge seg likevel for å vinne kampen mot det onde.

Mye bedre om heltinner får seg en real knekk og må nesten lappes sammen og psyke seg opp for å komme seg gjennom neste utfordring. Ikke på grunn av at det er mer menneskelig, men realistisk og noe å kjenne til. Og om man taper en kamp, gjør det heller ikke noe.

Jeg likte Angel i serien Buffy the vampire slayer godt for at selv om han skulle være sterk, så søkte han hjelp hos både Buffy og vennene hennes. Søkte om råd og trøst. Og viste hva han kunne mestre og ikke. Det er slike vampyrer, helter og heltinner jeg vil gjerne lese om. Personer som er sårbare, men som kan reise seg opp igjen uten å overdrive.