Bokelskere.no

Jeg kan ikke noen. Kanskje jeg burde skjemmes?:)

Selv om jeg prøver meg på disse ya - vampyrene disse dager, må jeg nok si at jeg foretrekker vampyrene før i tiden da de ikke tålte sol, gjorde alt for å få tak i blod, bodde i gamle slott langt vekk fra folk,sov i kister osv:) Det er mer sjarm over det. Skal prøve å få tid til å lese Historikeren i sommer. Det er jo en skikkelig murstein, men mursteiner skremmer ikke meg:)

Har hatt denne ulest på hylla i flere år. Og hørt mye bra om den. Har lest noen moderne vampyrlitteratur i det siste, men de gammeldagse vampyrene er nærmest mitt hjerte. Så Historikeren høres interessant ut og kanskje er noe for meg?:)

Godt råd:) Ja, jeg var flinkere til å avbryte bøker før, men nå for tiden har jeg vært hardt og holdt ut. I hvert fall de to siste årene. For det hadde jo vært litt kjedelig å bare lese bøker man hadde likt godt for da hadde overraskelsene vært mindre. Den ekstra store gleden ville nok ha vørt borte da også. Så det er kjekt å lese noen kjedelige før det kommer noen perler i mellom som skiller seg litt ut. Det er alltid en fryd:)

Jeg blir glad når jeg leser en god horrorbok. Skulle tro jeg hadde motgang hele året siden det er horrorbøker jeg leser mest. Men det er mange horrorbøker der ute og ikke alle er like bra. Så når jeg kommer over en skikkelig god en må jeg bare dra på smilebåndet(et lite djevelsk smil). For det er sjeldent jeg kommer over en god og utspekulert horrorbok. Slike bøker gjør meg kjempeglad! Jeg vet, jeg er kanskje litt småsyk;)

Jeg har avbrutt noen selv også, men jeg får så dårlig samvittighet at i det siste prøver jeg bare å holde ut selv om jeg ikke liker den. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves;)

Takk, jeg føler meg ikke ofte så klok;)

Man må jo lese noen dårlige/kjedelige bøker for å sette større pris på bøker vi liker best:)

Liker Sleepy Hollow så godt for den er så atmosfærisk, er vittig og jeg liker den gammeldagse looken veldig godt. Også bare elsker jeg den historien om den hodeløse rytteren:)

Mørke skjebner kan ramme hvem som helst og hvor som helst. The Lovely Bones er et godt eksempel på det!

Fjorten år gamle Susie blir voldtatt og drept av en mann fra nabolaget når hun som vanlig tar snarveien hjem gjennom kornåkeren. Hun etterlater seg en fortvilet og opprørt familie som selvfølgelig blir rammet av endeløs sorg. Ikke bare er Susie forsvunnet og drept, men liket hennes er også søkk vekk. Men politiet finner etter hvert beviser etter henne og er temmelig sikre på at hun er død. Resten av livet må familien gå med en uvisshet om hvor liket til datteren er og har ingen grav å gå til. Det eneste de vet er, etter spor å dømme, at det skjedde i kornåkeren. Tappert prøver familien å holde sammen i den tunge tiden fremover, men er de sterke nok til å klare det? Uvitende følger Susie med alle hun var glade i fra himmelen.

Jeg hadde ikke hørt om denne boka før den ble filmatisert. Noe som er typisk meg. Det er sjelden jeg hører om diverse bøker før de er i produksjon eller allerede har blitt filmatisert. Særlig når det gjelder en sjanger jeg ikke leser mye av. Men bedre sent enn aldri, og jeg rakk i alle fall å lese boka før jeg har tenkt å se filmen i alle fall. For da jeg kom over filmtraileren og fikk vite at den var basert på en bok, bare måtte jeg få tak i boka og etter at jeg leste boka, fikk jeg veldig, veldig lyst til å se filmen! For boka er meget spesiell. Jeg har sett filmer før hvor hovedrollen forteller etter sin egen død, men ikke lest bøker fra dette spesielle perspektivet – noe som var svært interessant og som jeg vil lese mer om. En spennende opplevelse!

Jeg er ikke 100% sikker på om dette er basert på forfatterens egen opplevelse. Da hun var student, ble hun brutalt voldtatt da hun tok en snarvei gjennom en park ved campus. Hun har til og med skrevet om episoden i en annen bok som heter Lcuky. Så jeg vet ikke om denne boka også er en del av hennes opplevelse? Muligens. Uansett kan jeg ikke forestille meg hva forfatteren eller andre ofre som blir voldtatt går gjennom. Det er grusomt og ingen fortjener å være ofre på noen som helst måte.

The Lovely Bones er en grafisk, forstyrrende og vakker lesing som på mange måter er vanskelig å forklare. Det er en bok som setter perspektiv på ting som er lett å ta for gitt. Og om man har mistet noen nær, kommer også denne boka helt sikkert til å være til god hjelp og kanskje gjøre det lettere å komme seg videre i livet på et eller annet vis.

Det eneste som trekker boka litt ned, er at det slutter på en typisk amerikansk måte. Les den og du skjønner kanskje hva jeg mener. Og beklager sterkt at dette er en kort omtale, men vil ikke røpe for mye for det er en bok som bare må leses for å forstå hvor betydningsfull og vemodig den er.

Takk skal du ha:) Glad vi er to:)

Jo, jeg sa jo han har talent og kan det han skal, men det jeg mener er at jeg har sett bedre skuespillere;) Og han er dessverre ikke på favorittlista mi.

21 jump street husker jeg godt. Husker jeg fulgte med serien selv om jeg ikke var stor fan av den, men morsomt å se på:)

Depp er jo en flink skuespiller som velger mange varierte roller, men på si at han er noe oppskrytt også både når det gjelder utseendet og talent:)

Gled deg til Legenden om Sleepy Hollow! Den er temmelig vittig og jeg bare elsker boka og den filmen med Johnny Depp, selv om jeg er ingen Depp fan.

Skrivefeil er jo veldig morsomt. Sikkert fordi jeg er sær;)

Hehe, bare vent og se. Det blir mer spøk fra min side fremover;)

Haha, en grov skrivefeil der. Det skulle være morsomt:) Beklager den. Skriver litt for fort enkelte ganger;)

Tokyo leste jeg tidlig i fjor og likte den veldig godt. Den er ganske så ekkel. Og jeg visste ikke at Kuren var bok nummer to før jeg leste den, men etter hvert har jeg vært flinkere til å lese serier i riktig rekkefølge. Lese litt om bøkene på forhånd før jeg kjøper dem for å se at jeg ikke går glipp av begynnelsen av en serie:) Jeg var ikke så nøye på det før i tiden, hehe, men har skjerpet meg nå.

Og ja, jeg elsker hennes groteske og råe beskrivelse. En del liker ikke hennes skrivestil for hun beskriver dystre ting på en svært detaljert måte av og til, men syns det er bra at noen forfatere gjør det, selv om det kan bli for mye. Men likevel skriver hun på en svært troverdig måte.

Loppebøker. Morsmomt ord:)

Katter er herlige dyr! Har selv en som fylte 10 år tidligere i juni:) Tok ham med hjem da han var 4 mnd. Fikk den av en klassevenninne som måtte kvitte seg med kattungene, for foreldrene hennes ville ikke ha mer enn en katt i huset, og det var en kattunge igjen. Så han ble med meg hjem:) Jeg gikk på videregående da og hadde den med meg hjem uten å fortelle det til foreldrene mine. Gjett om det ble bråk hehe, men jeg fikk heldigvis beholde ham:o) Og jeg er så glad for at jeg tok ham med meg hjem, ellers ville han bli skutt:(