Det var et reflektert svar, Marit. Ser poenget ditt - og boken var vel faktisk litt god på den måten at den får leseren til å reflektere. (Når du nevner "vendepunkt" tror jeg faktisk det var litt vendepunkt i denne - det ligger kanskje i selve tittelen også - hovedpersonen begynner å reflektere over livet sitt med ordene "så mye hadde jeg" - altså alle mulighetene etc, og hva gjorde hun med det? Jo, hun kastet det bort på en måte......)
Var veldig skeptisk til denne i begynnelsen jeg også - men så begynte jeg å se noe viktig, underliggende - og leste den litt symbolsk i stedet. Da fikk jeg faktisk mye utav den. Jeg prøvde å konkludere litt rundt det i slutten av min omtale. Mer om denne i Reading Randi
Du verden – Dette var litt av en roman. Utrolig fengslende og velskrevet. Kriminalroman, historiefortelling, naturdokumentar og kjærlighetsroman i ett - Koke bjørn er en roman med mange aspekter - en beretning fra en historisk epoke i samers kår og kamp, om forkynnelse og motstanden mot dominans og undertrykking - en beretning om kampen mellom onde krefter og gode krefter i menneskets natur......kort sagt - en roman man ikke bør gå glipp av. Mer om denne i Reading Randi
Jevnt god, klassisk krim-underholdning dette. Og et pluss at vold og grusomheter ikke overskygger handling og tema - det er spenning nok likevel. Den er lest for mange år siden, fant noen kladd-notater på den, og la den i litteraturbloggen nå. Forfatteren har skrevet flere bra etter denne. Jeg likte denne godt, fant den troverdig også. Mer om denne i Reading Randi
Voksne mennesker av Marie Aubert var overraskende god. Snev av psykologisk thriller i denne. Den skaper "irritasjon" hos leseren og den engasjerer og er tankevekkende. Anbefales.
Mer om denne i Reading Randi
Takk for det ......ja, det er en meget "følsom" og høyst eksistensiell roman.
Romantikk og spenning - og litt historie og kultur også, og kanskje en liten porsjon feminisme. Jeg har i hvert fall lest denne til ende. Mer om den i Reading Randi
William Wisting har mange trofaste følgere. "Behagelig" krim-litteratur uten for mye vold. Det innerste rommet er den 13.boken i serien. Det er ett år siden jeg leste den, men nå er bok 14 om Wisting nettopp kommet, så jeg tenkte at det var på tide å omtale denne. Spennende nok, og ikke kjedelig. Mer om denne i Reading Randi
En viktig og lærerik roman som jeg håper mange vil lese - og ikke minst så er den en vakker roman. Den gjorde et sterkt inntrykk på meg - Mer om denne i Reading Randi
Spenning og underholdning - men også litt samfunnskritikk. Denne likte jeg veldig godt. Litt grotesk, men ikke mer enn jeg tålte. Mer om denne i Reading Randi
Fint å lese om jordmoren Marta Kristine - Edvard Hoem har levendegjort sin tippoldemor i denne slektsromanen - og sannelig, hun er en kvinneskikkelse man bare må bøye seg i beundring for. Anbefaler denne gode lese-opplevelsen. Og stemningen blir spesielt god når man lytter denne med forfatteren selv som innleser.
Mer om denne i Reading Randi
Litt av et storverk. Spennende når vi er så nært i tid - som de foregående bind er også denne lang, lang - men faktisk aldri kjedelig. Temaene er så mange, at det er vanskelig å gi denne en rettferdig omtale. Jeg har gjort et lite forsøk i Reading Randi
Er på slutten av denne nå - overraskende god synes jeg. Kjent tema kanskje - men velskrevet og intens.
Straks ferdig med denne - mye interessant, mange nye detaljer for meg også (skjønt jeg har historie i fagkretsen min) - og du verden, vi mener det er mye krig og ufred i verden i dag, men for 1000 år siden var det da ikke noe mindre, snarere tvert imot. Til tider synes jeg det ble litt mange navn og relasjoner å holde styr på. (Brukte lydbok) - Det er tydelig at forfatteren har brukt mange viktige (utenlandske) skriftlige kilder - og du verden hvor folk reiste! Det er nok ikke bare i våre dager det er mye reising - de kom seg utrolig langt av gårde. Og den skipskonstruksjonen var jo fantastisk.
Brynhild Bleken, mor til maleren Håkon Bleken skrev i 1977 en fornøyelig og interessant mimrebok om gamle dager i "Trondhjem" - morsom og lærerik lesing. Mer om denne i bloggen Reading Randi
Alle forholdene Monika hadde irriterte meg veldig i første del av boken - men så begynte jeg å forstå litt mer av intensjonen med romanen - og jeg håper jeg har forstått den rett. Dette handler om noe mer enn livet til Monika - tror jeg. Mer om denne i Reading Randi
Samtaleboken:Tom Egil Hverven og Håkon Bleken gir oss det meste av Bleken på godt og vondt. Den er svært interessant, aldri kjedelig - faktisk er den morsom. Mer om denne i Reading Randi
En roman som varmer i vinterkulden. En bok som gjør godt å lese - trist er den, men også lys og varm. Man blir glad i Eleanor Oliphant - jeg ser frem til filmen om henne. Mer om boken i Reading Randi
Sørgmodig, melankolsk og poetisk føltes denne siste boken av Gaute Heivoll - og den følelsen ble ytterligere forsterket ved den intense, følsomme innlesingen til Henrik Rafaelsen.
Dette er også en måte å fremstille det historiske og forræderiske på. Stemningen går rett inn slik. Tittelen er også god - ved å bruke ordet "sang" i den, fremheves det poetiske i denne romanen - og det gjør den til noe annet enn enn "tørr" dokumentarisk roman.
Interessant og velskrevet - men kunne sangen forsone? Andre som har meninger om det?
Mer om denne i Reading Randi
En gang i ungdommen var jeg så fascinert av Sigurd Hoel at jeg leste "alle" bøkene hans - mange gode. (F.eks Møte ved milepelen, den sammenlignet jeg med Ronald Fangen sin En lysets engel. - Hoel sin Veien til verdens ende er også fantastisk, morsom også - barneskildringen av lille Anders.....)