Bokelskere.no

Det kan du for min del.

Hvis fotball er kunst da er "alt" kunst, også politikk som både begeistrer og provoserer.

Så nei, min mening er at fotball ikke er kunst og jeg er enig med Knausgård i hans uttalelse: " Kunst kan ikke oppleves kollektivt, ingenting kan det, kunst er det man er alene med. Man møter det blikket alene".

Selv om en kan dele gode og vonde opplevelser under og i etterkant så er ikke det nok til å settes inn under begrepet kunst.

Den var ikke dum:-)

Selv har jeg navn i alle bøkene mine, og jeg har noen ganger opplevd at "venner" har sagt; neida, de har ikke bøker som er mine som de har ikke levert tilbake. Da har det vært veldig greit med en tur i bokhylla deres og hentet boka mi...

Jeg skulle til å skrive at du måtte ta kontakt med NrK, de er utrolig flotte og bidrar med hjelp til det meste. Men du hadde fått flere tips om det, og nå ser jeg at det forsøket ikke førte fram:-(

Trist at de ikke kan sende det på nytt igjen, håper noen kan hjelpe deg her inne! Kanskje noen har den på kassett eller noe? Det skal vel la seg gjøre å spille over fra kassett til cd?

Den andre boka du nevner; det er ikke Mio, min Mio du tenker på? Sikkert ikke, det virker litt for enkelt, men...

Det så jeg også i går, flott program! Gi gjerne tips her inne når de andre programmene dukkker opp. Jeg ser så lite fjernsyn og går nok glipp av noe "veddogt" (som betyr fornuftig og som jeg tror kommer fra vett + dugande:-) i blant.

Nora sin bemerkning om "... da svikter jeg meg selv" synes jeg er sterk og beskrivende for hele stykket. Et stykke som alltid er like aktuelt.

Jeg får abstinenser om jeg ikke har en bok liggende klar! Men da jeg veksler mellom skjønnlitteratur og faglitteratur så kan det godt være at jeg finner fram en fagbok etter å ha lest en bok som virkelig har grepet meg. F eks så klarte jeg ikke å hoppe rett på en "underholdningsbok" da jeg var ferdig med "Et glass melk takk" av Herbjørg Wassmo. Den var såpass sterk at jeg måtte ta en pause fra skjønnlitteraturen og småleste litt fag i stedet for.

Egentlig så tror jeg det er "sunt" å ta små pauser, - for å la inntrykkene sette seg litt. Ikke bare skyve vekk evt vonde følelser med å hoppe rett inn i noe for å avlede seg selv. Underholdningsbøker kan jeg derimot lese på løpende bånd.

Flere ganger har irritasjonen over alle feilene ødelagt leseopplevelsen. Jeg opplever det som arrogant overfor leseren i de tilfeller boka kommer fra et anerkjent forlag, - og i tillegg slurvet og dårlig håndtverk når det kommer fra privatpersoner. I begge tilfeller undervurderer forfatteren sine lesere. Det nytter ikke med en god historie når innpakningen er dårlig.

Lengre tid gikk det ikke nei. Først faktabøkene, så spekulasjonsbøkene tenker jeg. Og så er det fritt fram for bøker "inspirert" av hendelsen.

...men å gi et entydig svar her...det går ikke. Jeg har bøker som jeg kan lese mange ganger, bl.a. Dick Francis...jeg vet ikke hva som fasinerer meg sånn med bøkene hans. Og nå har sånnen overtatt, etter farens død, han døde i februar Dick Francis, og han og sønnen hadde da skrevet noen bøker sammen, De er ikke utgitt på norsk.

Og jeg lurer veldig på, hvorfor ikke?? De andre kom alltid ut like før påske.

....men må innrømme at jeg hadde probler med å komme gjennom Sataniske vers, den lå der i flere år....og jeg glemte heldigvis etterhvert hva som irriterte meg ....jeg kom gjennom...men husker ingenting idag av den boka.

Som jeg kjenner meg igjen. Heldigvis har jeg en "hændig" mann, som kjøper treknekter (tror de heter sånn), og skrur litt tykke planker på dem. Jaja, i kjellerstua har jeg skikkelige bokhyller, altså kjøpte sådanne, men de fungerer utmerket de andre også. :)

Jeg kjøpte noen i marmor i Strømstad for noen år siden, sånn hestehode. Veldig fine synes jeg da. Fant også noen andre på et loppemarked...."nøgen" kvinne med utstrakt hånd som holder på bøkene. Så det er mange muligheter. ha øynene med deg. Lykke til!

Da har jeg en mistanke om at jeg er unaturlig. Det naturlige har ikke truffet meg.....

Hvis vi spinner litt videre på dette, kunne Solness, med en annen kone f eks, vært en helt annen mann..??... Kona var tilsynelatende usynlig, men likevel bebreidet hun sin mann for mye. For barna? Tja, men mest for brannen, som tok i fra henne "livet". På den måten så var hun jo med å "skapte" den mannen som Solness til slutt ble. Akkurat denne tanken synes jeg er litt spennende, er Solness født sånn, eller ble han sånn, - og hva/hvem var i tilfelle medvirkende til utviklingen av Solness sin personlighet

Ofte bruker man slike uttrykk uten å vite hvor en har de fra, men Google er "kjekt å ha":-)

Ordspråkene 16,18. ”Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.”

Ad "Hovmod står for fall", - jeg tror det kommer fra Bibelen uten at jeg tør si det sikkert.

Jeg ser på Solness som en som ser mange ting forsvinne; ungdommen, sin egen tid som "mester" o l. Og når min navnesøster kommer inn og smigrer han så blir han styrt, -ikke av henne, man av sin egen forfengelighet.

Kvakk litt til da jeg leste anmeldelsen din første gang. "Hilde har fått et psykologisk grep på...". Det var da jeg fant ut at jeg ville lese boka på nytt.

Hilsen Hilde:-)

Tredje akt

Hovmod står for fall. Her kommer Solness sin vel overdreven selvfølelse til uttrykk. At han er utvalgt av Gud til å bygge kirker og at han ved å ikke adlyde har blitt straffet. Han slites mellom en overdreven selvfølelse og skyld/samvittighet. Selvfølelsen får næring ved Hilde Wangel og skylden næres ved samvær med konen.

Det er spennende å gå dypere inn i eldre stykker. Her ser man at verden er den samme, uansett tidsepoke. Jeg leste stykket for første gang i forbindelse med et studium der psykologi var en stor del av studiet. Skulle likt å sett mine kommentarer til stykket den gang, men det er nok kastet eller pakket bort.

Solness slites mellom skyld og følelsen av å være "utvalgt". Og når man er blant de utvalgte så trenger man ikke å ta menneskelige hensyn, fordi man tjener et høyere formål. Samtidig føler han skyld, for han har sviktet Gud, ved å slutte å bygge kirker og i stedet for gått over til å bygge hjem for menneskene.

Men tankene hans virrer fra skyldfølelsen over å ha sluttet å bygge kirker til tanken om at han, ved sine ønsker å å bygge hus til seg selv har forårsaket brannen vi leste om i første akt. Han ser på seg selv som en liten Gud, den godeste Solness.