Bokelskere.no

Håper og tror at det ikke påvirker meg noe særlig når det gjelder skjønnlitteratur i alle fall. Ofte vet jeg lite om forfatteren før jeg stifter bekjentskap med han/hun, og boka reduseres ikke i kvalitet selv om det dukker opp negativ informasjon om forfatteren i ettertid heller.

Når det gjelder biografier så har det en del å si, jeg har enda til gode å lese en biografi fra en person fra et politisk parti jeg misliker veldig sterkt. Samtidig så er jeg litt nysgjerrig på folk med utradisjonelle meninger og dersom emnet interesserer meg så kan jeg godt lese en bok selv om jeg ikke har noe til overs for forfatterens personlighet. Da kan det jo heller være litt spennende å finne ut "hvorfor" og hva som gjør personen til den han/hun "tilsynelatende" er.

Her vakte boka begeistring både i den mannlige og kvinnelige del av heimen. Nydelige beskrivelser av både natur og følelser. Er så deilig å lese en bok som har kjærlighet som en del av handlingen, uten at det blir "søtt og klissete". Et par småfeil underveis, det tror jeg skyldes oversetteren (bruk av feil ord). Et stort pluss for at forfatteren ikke går i fellen med å lage en amerikansk "happy-ending" som ofte ødelegger totalinntrykket. Anbefales!

Huff, hva holder jeg på med her? Innlegget mitt forsvinner gang på gang, prøver på nytt: Mino-triologien består av Mengele Zoo, Himmelblomsttreet og Afrodites basseng, - i denne rekkefølgen. Tror ikke det er "nødvendig" å lese alle tre for å få utbytte av dem. Jeg leste Himmelblomsttreet da den kom ut, og nå Mengele Zoo (fordi jeg den gangen ikke visste at den var en oppfølger). Skal du lese alle så er det uansett greit å lese dem i den rekkefølger de kommer ut.

Om jeg ikke bifaller menneskers reaksjoner/handlinger i forhold til urett som begås mot dem, så kan en jo forstå følelsene. Men at målet helliggjør middelet er en annen sak. Tror uansett at vi bør tenke litt over hvorfor noen tyr til ulike voldshandlinger. Bare sjekk på de ulike debattsidene vi har her hjemme, folk tyr til "verbal vold" for "filleting". Hvordan er det da å være vitne til at sin egen familie blir drept, voldtatt og andre grusomme handlinger?

10 av 12, men tror jeg hadde litt flaks ja.

Kubbe er supersøt, og mange kjenner seg igjen i samlemani som tar litt overhånd. Det fins jo så mange fine steiner og pinner...! Nå gleder jeg meg til neste Kubbebok. :-)

Det ringer hos meg også, og jeg har raskt gått gjennom bokhyllene mine, uten å lykkes. Er spent på resultatet, har en følelse av at denne boka kanskje befinner seg i stua mi...

I motsetning til deg så oppfattet ikke jeg boka som uthenging av verken universitetsmiljø, middelaldrende menn eller noen andre. Jeg har i alle fall tolket det som om at det er din oppfatning.

For meg så var boka morsom, ironisk og ganske treffende i mange av sine beskrivelser, både av mennesker og byråkratiet på universitet. Meningen med boka? Å underholde leseren, og det har han etter min mening klart. En herlig og spennende underholdningsbok.

At du ikke liker boka er greit nok, men jeg undrer meg over flere av de tingene du nevner, blant annet om Langeland sin bakgrunn. Det er vel ikke noe galt i å vise at en har en faglig bakgrunn når man skriver bøker? Det at Langeland selv kjenner dette miljøet så godt er etter min mening medvirkende til at boka er så bra som den er. Akkurat på samme måte som når en pensjonert politimann skriver krimbøker og en jurist skriver fra jus-miljø. Jeg synes det er et stort pluss når beskrivelsene fra de faglige miljøene er troverdige. Og kan irritere meg grønn når jeg leser bøker som omtaler "mitt" miljø med feilaktig informasjon og som avslører at forfatteren har lite peiling på hva h*n skriver om. Da hjelper det verken med et spennende innhold eller gode personskildringer.

SÅ trist da, var min tanke. For det samme skjedde her hos oss; opphørssalg hos bokhandelen. Joda, kjekt med billige bøker, men vemodig!

Spennende med bøker som krever noe av leseren. Har merket at flere "stempler" forfattere ganske fort, men det at en forfatter tar opp et emne som provoserer trenger nødvendigvis ikke bety at h*n forfekter et spesielt syn. Som du selv skriver så nyanserer G.N holdningen sin(?) i neste bok. Jeg tenkte ikke over at han hadde en "løslig" holdning til terrorisme da jeg leste boken, heller at han her går litt dypere inn i materialet og finner årsaker til hvorfor slike ting skjer. For alt har sin årsak, - selv om man ikke liker og bifaller de grunnene folk har for atferden sin.

Det er ofte litt spennende det der ad følelser i forhold til ei bok. Følelser er så mangt og det å kjenne på sine egne, - ikke alltid positive følelser kan være vanskelig og vondt. Det å få fram negative sider ved seg selv kan også skje når man leser ulik litteratur, -og det er det nok mange som har vanskeligheter med. Og derfor avfeier man heller en bok som "dårlig" i stedet for å kanskje gå litt dypere inn i boka og reflektere over hvorfor man synes boka er dårlig.

Tidenes beste bok vil jeg ikke si den er, men en god bok? JA! Og ikke minst aktuell i disse terrorist-tider. Synes Nygårdshaug er flink til å få fram tankene bak terrorismen, knytte sammen ideologi og terrorisme og så er det opp til oss å finne ut hvor skillelinjene går.

Ja, jeg gir bøker til andre og synes det er kjempefint å få bøker. Har nettopp hatt fødselsdag og de som spurte hva jeg ønsket meg fikk svar: gi meg noe dere vet interesserer meg; jeg leser, går turer, strikker og hekler. Og jeg fikk mange bøker og skal lese hver eneste en. Noen har kanskje vært litt "heldige" og fått "hjelp", blant annet fikk jeg Kjerringer av Helene Uri, kun fordi bokhandelen anbefalte denne. Flaks at den stod på ønskelista mi:-). Av venninner som nok kjenner meg veldig godt fikk jeg en litt annen type bøker, og disse bøkene setter jeg veldig stor pris. Tenk at de har gått rundt i bokhandelen og lett etter bøker de tror vil være av interesse for meg, - bare det i seg selv er en stor gave.

Til jul gjør jeg det litt "lett" for ungene mine, gir dem en liste med 10-15 bøker og så er det bare å plukke. Like fornøyd blir jeg hvert år, for dette er jo bøker jeg ønsker meg!

Og som andre også skriver, - det å få bøker jeg ikke hadde kommet på å kjøpe selv er jo egentlig ganske spennende. Spesielt om kjøperen har en "mening" med gaven og ikke bare har kjøpt en "Ti på topp"-bok.

Denne er jeg utrolig glad i! Det mystiske og mytiske ved den har fascinert meg siden jeg var liten og gjør det ennå. Men filmen har jeg ikke sett - er den tegnet?

Har akkurat sett filmen i kveld. Leste boken for mange år siden, og har ventet på at filmen skulle dukke opp. Spennende å se hvor godt de fikk til filmen i forhold til boken. Ble ikke skuffet..

Takk, går ut i fra at det er forfatteren selv som svarer:-) Gleder meg til å følge Kanne-familien videre. Ekstra kjekt når en kjenner gatene og bygningene, da får en så fine bilder i hodet under lesingen. Flotte bøker og jeg tenker det blir å gå til anskaffelse av samleutgaven.

Enig med det du skriver ang følelsen av å ha lest noe "sykt". F eks Skråninga ev Carl Frode Tiller, som er en mørk og sterk bok, men langt fra "syk". Kanskje legger vi som lesere ulike ting inn i det vi leser? Da utifra eget ståsted? Jeg, som er sånn middels interessert i psykologi ser jo at jeg kan få litt andre ting ut av ei bok enn noen av mine venner. Der noen leser f eks ei krim bok "kun" som underholning og tidtrøyte så får jeg ofte litt mer ut av den type bøker og gjør meg ulike tanker i etterkant, ofte relatert til ting jeg faktisk ser og opplever i jobben min (bitterhet, hevn, voldsgjerninger osv).

Jo, den kan deles, men enhver har vel sin egen individuelle opplevelse av kunsten. Når man ser en fotballkamp og alle heier på samme lag så får man vel en ganske lik opplevelse av det som skjer på banen? Men når man betrakter, leser, hører kunst så kan opplevelsene variere veldig utifra mottakers stemning, erfaring, livssituasjon osv. Jeg tenkte at det var den type individuell opplevelse Knausgår beskriver.

God refleksjon! Ja, når Se & Hør sidestilles med Illustrert Vitenskap (satt litt på spissen), når Big Brother og dens like er de mest sette programmene på fjernsynet, - man kan vel ikke sidestille disse med kunst, god litteratur eller kvalitetsprogram? Selv om det gir individet opplevelser så må en vel kunne kreve litt mer enn at "massen" favner om det.