Bokelskere.no

Tror nok at en tillegger ordet boksnobb ulike ting. Noen sier det er folk som henger seg opp i ortografiske feil, dårlige oversettelser o l, andre mener at det er folk som føler seg "hevet" over andre på grunn av valg av sjanger.

Men kanskje er det slik at de som bruker ordet boksnobb er de som føler seg underlegne/sett ned på, på grunn av sitt bokvalg..??..

Kanskje er det G.J som "dør" litt etter litt for hvert trappetrinn, for hvert måltid, for hvert lite gjøremål? Kanskje er livet blitt et fengsel som sakte, men sikkert tar livet av en, - GJ eller oss alle?Og blodet? Der det er liv er det håp.

Mange ulike tolkninger, og som noen andre skriver; dikt er som abstrakt kunst; diktet er hva DU får ut av det.

Husker en annen tråd her der en viss forfatter ba om dikt som han kanskje kunne bruke på en aller annen måte i ny bok. Vi kom med ulike forslag, ut ifra hva VI leste ut av diktene. Mange av diktene brakte fram nye måter å lese diktet på, også hos forfatteren:-). Slik er det også for meg; noen ganger finner jeg helt nye innfallsvinkler til et dikt, ut i fra hvor jeg befinner meg til enhver tid. Nettopp derfor er det så spennende å ta fram dikt, "omatt og omatt"; du finner noe nytt hver eneste gang.

Nei, Ona fyr er ingen skjønnlitterær sak. Har selv brukt den i studiesammenheng og den er, som Annelingua også skriver; en pep-talk-bok. Tror jeg brukte denne da jeg hadde organisasjonspsykologi. Undertittelen er for øvrig; for deg som vil lykkes sammen med andre.

Byggmester Solness (Henrik Ibsen) var obligatorisk på et studium på BI for noen år siden. Husker vi hadde gode diskusjoner om boka og hvordan det er "på toppen".

Frister det ikke litt å prøve å feile litt selv da? Min sønn ga meg en gang det kloke svar; "eg kan ikkje bare lera av dine feil mamma, eg må prøva og feila litt sjøl og..."

Ja, fin serie!

Jeg leser fordi det gjør livet mitt rikere. Jeg underholdes, ler, gråter, tenker og reiser via litteraturen. Jeg blir kjent med fantastiske og forferdelige mennesker og tenker tanker jeg aldri har tenkt før. Jeg slipper å kjede meg noensinne og blir aldri lei det.

Derfor leser jeg.

Kristin Storrusten har skrevet en masteroppgave om hva norsklærere på videregående leser: http://byavisen.net/2011/01/kultur/hva-har-norskl%C3%A6rerne-pa-nattbordet

Sylvelin Vatles serie om Tim Brentloff er spennende og inneholder mytologiske elementer.

Veldig kjekk, :). Skilt hvertfall, om han har noe nytt på gang, vet jeg ikke, han har ikke nevnt_det_ i noen mail.

Nei, jeg har ikke vært der, men han som driver campingplassen er en god venn av mannen min og meg, han har vært her hos oss flere ganger. En veldig kjekk kar.

Jeg leser for å lære og for å underholdes. Fagbøkene jeg velger ut leser jeg for å bli "bedre" på ulike ting, for å forstå og møte de jeg jobber med på en forhåpentligvis bedre måte, for å utvikle meg selv og fordi jeg liker å utfordre meg selv.

Skjønnlitteratur velger jeg når jeg ønsker å slappe av, når jeg ikke har lyst til å tenke for mye, når jeg har lyst å leve i en litt annen verden enn den jeg er i til vanlig. Men samtidig så kan man også utvikle seg når man leser skjønnlitteratur, man får seg noen tankevekkere, sammenligner med ting en har opplevd selv, får fram ulike følelser avhengig av hvilken type litteratur man velger.

Bøker beriker livet mitt rett og slett, på mange ulike måter.

http://www.ashaig-campsite-skye.co.uk/campsite-enquiry.shtml

Dette er en grei campingplass på Isle of Skye. Et godt utgangspunkt for turen, kanskje? :) Jeg kjenner godt han som driver den.

Skammarserien er også fin, fantasyserie med kvinnelig hovedperson.

Kan det være Ingelin Røsslands serie om Engel Winge?

Lettlest og med fine eksempler til bruk i dagliglivet. Det meste vet vi jo fra før, men her er det samlet og presentert på en veldig oversiktelig måte.

Du søker på ordet Hedda Gabler

inne på diskusjonstrådene og får opp 30 ulike tråder, ikke alle like aktuelle. Klikk på Hedda Gabler som står i blått så får du fram de jeg fant. Håper du finner den du leter etter:-).

Kanskje jeg skal prøve det. Takk for tips, forresten. :)

Hvis hun liker mytologi, må hun bare lese Blodmånenatta av Guro Sibeko.Draugtimen er også fin, men mer på skrekksiden.

En roman er en prosafortelling der handling og persongalleri er oppdiktet, men som likevel beskriver en "virkelighet".

En biografi skal være en fortelling om enkeltmennesker, følelser og hendelser. En selvbiografi har derfor et preg av selvbekjennelse og "utlevering". En selvbiografi er også en subjektiv bekjennelse, i motsetning til biografier skrevet av andre.

Ut i fra disse begrepene skulle vel Min Kamp være en selvbiografi og ikke roman. Og flere steder leser vi at dette er et selvbiografisk verk. Men K.O.K. garderer seg og sier at dette er slik han husker ulike hendelser, det er ikke sikkert det er slik det har foregått. Samtidig så sier han også at det er flere ting i romanen som er fiktive/oppdiktet, derfor kan det ikke kalles en "ren" biografi. Hva som er fiktivt og hva som er sannhet er det vel bare han og de involverte som vet.

Kanskje prøvde han å gardere/beskytte seg ved å kalle dette en roman?