Bokelskere.no

Michael Cimino's The Deer Hunter (Hjortejegeren) skal være basert på Erich Maria Remarque's bok 'Drei Kameraden' (Tre kammerater).

Og alle vet vel at Francis Ford Coppola's Apocalypse Now er basert på Joseph Conrad's Heart of Darkness. Selv om Conrads bok neppe er mindre kjent, det er vel heller en klassiker.

Neal Stephenson er forfatteren for vennen din, det føler jeg meg ganske sikker på.
Hvis han vil ha en "myk overgang" kan han begynne med "In the beginning was the comand line". Den er en kort fremstilling av utviklingen av datamaskiner. Og den er faktisk driiit morsom, med drøssevis av slående analogier. Som neste bok av Stephenson vil jeg anbefale "Cryptonomicon", den har paralell handling mellom andre verdenskrig og 90-tallet. Og på 90-tallet er det en dataprogrammerer som er helten, og Stepenson har peiling på data, så det henger virkelig på greip, i tillegg til at han skriver intelligent og morsomt, og ikke minst spennenede.
Videre kan jeg anbefale "Snowcrash" som er cyberpunk og "Diamond age", som er nanotech sci-fi.

Her er lista!

Catilina 1850 Kjæmpehøjen 1850 Norma 1851 Sancthansnatten 1852 Gildet paa Solhoug 1855 Fru Inger til Østeraad 1857 Olaf Liljekrans 1857 Hærmændene paa Helgeland 1858 Kjærlighedens Komedie 1862 Kongs-Emnerne 1864 Brand 1866 Peer Gynt 1867 De unges Forbund 1869 Digte (lyrikk) 1871 Kejser og Galilæer 1873 Samfundets støtter 1877 Et dukkehjem 1879 Gengangere 1881 En folkefiende 1882 Vildanden 1884 Rosmersholm 1886 Fruen fra havet 1888 Hedda Gabler 1890 Bygmester Solness 1892 Lille Eyolf 1894 John Gabriel Borkman 1896 Når vi døde vågner 1899

Veldig enig med deg! Dette temaet har forøvrig blitt grundig debatert her tidligere, jeg vil nesten si at det har blitt krangel ut av det.
Min oppfattelse er at det er noen som hardnakket står på "sin rett" til å røpe hva det passer dem av handling i bøker de omtaler, og blankt avviser ønsker om å ikke spoile med argument som "da får man bare la vær å lese diskusjoner om bøker". Det er jo ganske trist at man tar en slik holdning synes jeg, men det er fint lite vi kan gjøre med det når noen velger å ture fram som man vil uten å ta hensyn. Annet enn å gjenta ønsket om å varsle/skjule spoilere da.

Kanskje en "vær så snill å varsle spoilere spamme kampanje" ville ført frem? Det er en litt kjedlig form for kommunikasjon å spamme, men det er kjedelig å få ødelagt en bokopplevelse også.

Ja, Utrenskning er på min "Skal lese" liste også, særlig hvis den er bedre enn Stalins kyr som jeg hører mange sier.

Kjempekult! Ibsen har jeg lest flere ganger sporadisk. Jeg er med. Det kan være at jeg blander jobb og fritid angående Ibsen neste år. Jeg anbefaler å sjekke ut de mange ulike hørespillene som er blitt gjort omkring skuespillene hans. Litt ymse på kvaliteten. Men dette blir som sagt noe som blir en del av diskusjonen? Veldig god plan Kjell k!

Jeg synes 2010 ser ut som et ganske godt norsk bokår. Og jeg har knapt rukket noen bøker av året (ennå). 2010 har mer vært snakk om å få med meg noen av klassikerne for meg.

Men, har dere som jeg tenkt at "oi, den må jeg lese, oh, den også, og den..."? Så hvilken bok utgitt (på norsk) i 2010 har dere mest lyst til å lese? Norsk eller oversatt, en eller flere. Si hva dere vil!

Min nedtur i år må nok være Imot kunsten av Tomas Espedal. Det kan ha noe å gjøre med at Espedal var veldig varmt omtalt fra andre kilder og jeg hadde for høye forventninger. Og mine forventninger ble rett og slett ikke møtt. Det var liksom ikke noe spesielt gripende eller genialt ved den. Og hvis det var flere lag der med forseggjort symbolikk og greier, så gikk det meg ihvertfall hus forbi.

Jeg synes denne boka er god, god og bare god. Den handler om å være syk, men den handler også om at kategorier vi opererer med (f.eks. syk eller frisk), kanskje er glidende overganger, så den som er syk alltid også er litt frisk, og den som er frisk alltid også er litt syk. Derfor tror jeg ikke skildringen er urealistisk. Er det ikke et gammelt ordtak som omhandler at geniet og galskapen går hånd i hånd? Jeg tror det er noe sant i det. Grimsrud skriver sterkt, nært, humoristisk og utrolig bra. At denne er dobbelt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris er svært forståelig. Synes jeg.

Da jeg begynte på boken ante jeg ikke hva jeg kunne forvente av forfatter Sara Shepard, hun er jo kjent for serien Små søte løgnere(Pretty Little Liars) men jeg har verken sett tv-serien eller lest bøkene.

The Lying Game var en bok fullpakket av spenning og drama(skal forresten ikke glemme at det er litt romantikk i historien også).

Les resten av anmeldelsen min og se et videoklipp med forfatteren på bloggen min.