Nå skal jeg ikke uttale meg om norsk litteratur, siden jeg stort sett har skydd det norske språk i bokform siden videregående, men på rent generelt grunnlag er jeg tilbøyelig til å være enig med deg. Følelsen av å lese korrektur på "Min Sommerferie" kommer lett snikende ved enkelte anledninger.
Det er derimot ikke til å komme bort fra at enkel setningoppbygging og kortfattelig språk har sine bruksområder; spesielt for å beskrive Handling (eller Action om man er internasjonal) og Dialog.
Handling krever korte setninger. Mye skjer, leseren skal rives med. Biggles kaster ikke bort tiden. Han beskriver ikke scenen. Han fanger tyven og stopper spionen.
Dialog krever også relativt lettfattelige setninger. Det skal tross alt flyte naturlig. Dog ikke for naturlig. Ingen har vel... interesse av... hmm... det å måtte forholde seg... mhmm... til hvordan folk faktisk... snakker på skriftlig form. Eller? Jo... nei. Bedre at det blir litt Radioteater.
Uansett, poenget her var vel at det kreves en blanding for at leseren ikke skal gå lei. Lange snirklede setninger som strekker seg over en hel paragraf - helst ved å trekke inn idiomer, vendinger og paralleller - for å beskrive en situasjon, en lokasjon, et bilde slik at leseren ser det klart for seg og skikkelig lever seg inn i det som skildres; slike har man alltids bruk for. Men av og til er det fint å bare forholde seg til punktum også.
krimminelt, faktisk ;)
Problemet med icheckmovies er at de er såpass bundet til topplister (feks de fra IMDB og tilsvarende). Så kun mulig å velge filmer som er (eller har vært) på disse listene.
Men det skal visstnok komme en versjon 2.0 hvor man skal kunne velge fritt fra det som er registrert på IMDB.
Uansett, icheckmovies er mer en skryteliste enn noe annet (i alle fall foreløpig).
Slik jeg forstår ham, så har André sikret seg domenenavnet filmelskere.no, men har utover det ingen konkrete planer. Å kjøpe et domenenavn i denne sammenhengen tolker jeg som at han holder muligheten åpen, men at det ikke er sikkert at det kommer til å skje. Det er nok prematurt å begynne å holde pusten i begistret forventning. ;)
Nå er ikke jeg en ihuga Knausgårdleser, jeg har såvidt snusa på ener'n av Min kamp. Men jeg må si det er bra han greier å bryte opp krim eneveldet, om enn bare bittelitt. For 8 av 10 på bestselgerlista, det er jo ganske trist.
Svensk krim er poppis i Norge fordi krim er poppis i Norge. Og nordmenn har alltid konsumert mye svensk kultur.
Jeg så en bestselgerliste over 2010, og 8 av de 10 øverste plassene var krim. (Det er rent kriminelt) En av de som ikke var krim var Knausgård.
Det er lenge siden jeg har lest noe som har truffet meg så veldig i hjertet. Alt er på plass i denne boka, den rommer så mye. Forfatteren har et godt språk, det er ganske poetisk, men samtidig ujålete. Det er fine og sammensatte karakterer i boka. Det gjør at vi kan lese om tematikken på nytt (vi har kanskje lest nok fortellinger om 2. verdenskrig og motstandskampen uten at nye perspektiver introduseres). Lillegraven gjør menneskene fulle av motsetninger og overraskelser, og hun skildrer menneskene så utrolig godt. Så nært, så nært, men samtidig uten å avsløre for mye. Her finner vi mesterlige og komplekse karakterskildringer. Samtidig forteller hun en spennende historie. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg. Jeg har omtalt boka på bloggen min: http://knirk.wordpress.com/2011/01/11/mellom-oss-ruth-lillegraven/
Denne boken falt ikke i smak hos meg. Jeg smålo litt innimellom men det var det. Jeg føler det blir bortkastet å lese noe der nesten 10 sider er copy + paste(ja, jeg vet det var et par setninger inni det kapitlet som ikke var identiske med resten men allikevel).
Boken var lettlest da, så det føles ikke bortkastet. Jeg har i hvert fall gitt en norsk debutant en sjanse. Om man er ute etter noe originalt og snodig bør man kanskje prøve seg på denne.
Støtter Anne fra Bjørkely-bøkene, som er nevnt allerede. De gjorde stort inntrykk (som sitter igjen fortsatt), og er kanskje den boken (bøkene) som har hatt størst innvirkning på meg som person.. Ellers er Gaiman også et godt tips, Kirkegårdsboken burde jo være midt i blinken.
Jeg likte Thomas the Rhymer av Ellen Kushner veldig godt i hvert fall, så vil anbefale deg den. Faerie Tale av Raymond E. Feist er også fin; den viser de mange forskjellige sidene ved feene, noe jeg syntes var spennende.
Jeg vil nevne Need serien til Carrie Jones :)
"En smakebit på søndag" er en ukentlig bloggutfordring jeg har holdt på med siden desember 2009. Alle bokelskere som har en blogg er velkomne til å delta, legg inn en link til din smakebit i linkefunksjonen du finner hvis du følger linken i dette innlegget. Har man ikke egen blogg så kan man gjerne dele en smakebit i kommentarfeltet hvis man har lyst.
Blogglesere vil kanskje oppdage både nye bøker og nye blogger.
Har ikke sett seriene men anbefaler Ender's Game(no. Enders spill) av Orson Scott Card på det sterkeste. Har så smått begynte å lese litt sci-fi selv de siste par årene :)
Her er jeg.
Vår datter Emilie på 12 år står foran en aldri så liten dannelsesreise i litteraturens verden, og i den forbindelse ønsker jeg å vite hvilke bøker/forfattere dere mener en jente gjennom oppveksten "bør" ha kjennskap til.
Og: I dag fikk hun sitt første lånekort på biblioteket, og det var en stolt far som kunne konstatere at hun valgte sitt første lån helt av seg selv. Det ble Hilde Hagerups "Bittet".
En av de mest kritikerroste norske bøkene i fjor var jo Gaute Heivoll's Før jeg brenner ned. Den tar utgangspunkt i virkelige hendelser - en pyroman som herjer - på den tiden forfatteren blir født i 1978.
Hva med Star Trek bøker? Boka 'Uhura's song' av Janet Kagan har en rase av kattemennesker, og i 'First Fronteer' av Diane Carey har dinosaurene utviklet seg til den dominerende rasen på jorden da asteroiden som sto for utryddelsen traff aldri jorda. Husker også at jeg var hekta på He-Man da vi fikk Sky Channel på 80 tallet, og har sett enkelte av Lost in Space episoder.
Hehe, det var karen som visste hva han ville ha det. Stor respekt!
Jeg tror jeg er litt for feig til å innta det samme beinharde, kompromissløse standpunktet utifra en umandig angst for å bli for "gammal grinebiter". Men samboer'n påstår at toget alt har gått for den bekymringen ;)
Bare som et kjapt innskutt tips, så kan jeg opplyse om at hvis man holder en liste "ikke ferdig", så er den ikke synlig for andre. Og da er det faktisk mye lettere å fortløpende legge bøker i lista. Det dukker faktisk opp en knapp under boka når du er inne på hovedvisningen for den enkelte boka. Den knappen heter "Legg i liste" eller noe sånt. Og hvis man trykker på den vil boka havne i den lista man har uferdig. Man kan kun ha en liste som "ikke ferdig" om gangen.
For de som genuint har disse listene kun for eget bruk tror jeg dette vil være en lettere måte å gjøre det på, enn å "åpne" og "lukke" lista hver gang de skal legge til en ny bok. (Jeg hadde en slik oversikt selv i løpet av 2010, som jeg først nå, når 2010 er over har markert som ferdig.)
Når du lufter en ting og uttrykker irritasjon, eller ihvertfall forvirring over det, så er det vel ikke så rart at andre tenker at det er takhøyde for å svare deg på samme måte?
-Du forstår ikke greia med disse listene.
-Ingrid forstår ikke hvorfor du henger deg opp i det.
Det må da være greit nok!?
Så kan vi se om dere begge i løpet av denne tråden kan oppnå litt mer forståelse? Sant?