IRL er en ganske lettlest og kort bok. Jeg har vært veldig i tvil om hvordan jeg skal definere IRL , det ligner på et slags merkverdig skuespill. Flamme forlag har kalt det dataprosa. En ting er i hvert fall sikkert at dette var ulikt noe jeg tidliger har lest, det var orginalt.
Jeg tok meg selv i å le og dra på smilebåndet til tider men dessverre må jeg si at dette ikke var noe for meg. Få av dialogene i boken gav mening og det blir for meg merkelig å lese noe som ikke føles å ha noen sammenheng. Kanskje jeg rett og slett ikke moderne/moden nok til å forstå hva jeg leser? Jeg har selv spilt både data og tv-spill så jeg føler ikke at det er der problemet med forståelsen ligger. I mine øyne sleit den "Den unge dame" med å fullføre "level 1".
Litt mer informasjon om boken samt linker finnes i min bokblogg.
Thorkild Hansen sin Det lykkelige Arabien. Lest ca. 8-10 ganger i løpet av 4 år. Skrev oppgava mi om den. Og jeg lover deg. Jeg har ikke blitt lei historien. Mitt håp er at den blir utgitt på nytt i nyere norsk oversettelse i forhold til den litt rare fra 1968. Det fortjener den. Ellers anbefaler jeg å lese den på dansk.
Måtte bare gi opp etter å ha lest ca. 12 sider. Den er så utrolig dårlig oversatt, at jeg klarer rett og slett ikke å lide meg gjennom den. Men jeg har troen på at det er en god historie, så jeg skal heller lese den på engelsk )
Ingen grunn til å unskylde, glad for å hjelpe. Det tror jeg de aller fleste her inne er også. Så bare spør!
Hvis du trykker på linken bokelskere finn og følg, mellom diskusjoner og sitater, på toppen av denne siden, så kan du se hvor mange bokelskere det til enhver tid er. I skrivende stund er det 9575 av oss.
Jeg har drevet og vervet folk siden jeg oppretta profil her. Og hvis man bruker invitasjonsfunksjonen, og de du inviterer melder seg inn via den, så blir det ihvertfall registrert på din side blant dataene på bunn av siden som invitasjoner akesptert
Jeg vet det er minst 3 av vennene mine som har registrert seg her på min oppfordring ihvertfall. Så du kan si jeg er med, eller way ahead of you;)
Oi, jeg holdt på å glemme Thomas Mann's Buddenbrooks. Det er jo boka når vi snakker om skildringer av en familie.
Sofi Oksanen tror jeg kunne vært spennende å være på date med. Hun virker såpass alternativ at det er tiltrekkende i seg selv.
Ellers, hvis vi ettertrykkelig slår fast at dette er harmløs, uforpliktende lek med ideer, og livets realiteter ikke spiller noen rolle, så hadde det vært fint å være på date med deg også Guro ;)
Jeg kom til å tenke på Meg eier ingen av Åsa Linderborg. Den er i tillegg om forfatterens egen oppvekst.
Og han har en aldeles utmerket økonomi. Som gammel sosialist kan jeg betro Dem at økonomien, den skal De ikke forakte. - Og i dette tilfelle hvor en slik ypperlig økonomi opptrer som del av et like ypperlig og radikalt sinnelag, da kan man få glede av forbindelsen. Hvor hadde sosialismen stått idag, hvis vi ikke hadde hatt familieformuer å falle tilbake på alle sammen?
Svært hvor slike små barn døde! Dikteren hadde han også kjent. Litt. Han var født efter Werner, og død lenge før ham. Ja, ja - diktere og små barn, de dør.
Man kan godt ha levet et fullt og helt menneskeliv, selv om man dør ganske ung.
Da Marx ble overført til en halvlukket avdeling, var det med dyp tillit til legekunsten. Derfor var det et slag for ham at psykiateren ikke visste stort mere om schizofreni, nevroser og paranoia enn han selv gjorde. Legen hadde naturligvis sin kliniske erfaring og sin profesjonelle måte å være uhysterisk på, og han kunne trøste Marx med at lukthallusinasjoner slett ikke var hverken fremragende eller nytt, men at symptomet bare rent tilfeldigvis måtte ha undgått ham under hans lesning. Dette, at legen var fortrolig med lukthallusinasjoner, gav ham for en stund et visst intellektuelt overtak, selv om det ikke fjernet hverken angsten eller stanken.
Sverige betød møtet med en menneskerase mere fremmed enn busknegre. Han hadde vokst opp i det tyvende århundre, og var plutselig satt femti år tilbake i tiden; det var en tryllereise tilbake gjennem årtiene, til opplyste byer med fulle butikksvinduer. Han kom fra en fangetransport på vei til et eller annet gasskammer, og ble kastet på hodet inn i et samfunn som holdt på å oppdage den modernistiske poesi.
Man liker ikke å dø, når man er to og tyve år.
Anfallene kom fire, fem ganger om året nu, men slik at han lå i dagevis i fullkommen apati, fullstendig lammet av skrekk. Det krevet sine dager, dette, men i det store og hele innså Marx uten særlig bedrøvelse at han var et klinisk tilfelle. I begynnelsen hadde han antatt at det dreiet seg om en begynnende sinnsykdom, men idag så han mere på det som sin egentlige, hemmelige sunnhet.
Der finnes en angst som ikke skal trekkes frem i dagslyset, fordi den er så sterk at den overlever det. Den hører hjemme i naturens underverden, i en sinnsyk undernatur, uten orden og lovmessighet.
Disse ungene vokser urimelig fort, og det var naturlig at selv en sjømann ville se sitt avkom et par ganger mellem dåpen og bryllupet.
En liten storm er tilsjøs det som man på landjorden kaller orkan eller tyfon. Det er nok til at en ombordværende landkrabbe bereder seg på å møte døden, og nok til at en sjømann må bruke begge hendene hvis han vil tenne seg en sigarett på dekk.
Slikt finner man i tredje mosebok. Akkurat dette er fra mos.3 kap.13 vers 47.
Her var det fantastisk mange gode forslag - noen selvsagte (som jeg burde tenkt på), og noen overraskelser (føler meg gammel nå...).
Fortsett å la forslagene strømme på, så skal jeg holde dere oppdatert på hva hun synes etter hvert. Jeg har også introdusert henne for bokelskere.no (emilievoll), så kanskje skriver hun noen synspunkter selv når sidene tilbakelegges :-)