Bokelskere.no

Hva er det med fortiden? Diskusjon om forholdet mellom romanskriving og historieskrivning.

Les mer om arrangementet på huvenes.no

Dette var en merkelig opplevelse. Jeg synes Erik Wahlström skriver godt - spesielt godt – men likevel legger jeg boka vekk etter 130 sider og sier meg fornøyd med det. Hva skjedde?

Erik Wahlström er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris av Finland. Boka handler om Johan Ludvig Runeberg, Finlands nasjonalskald som levde fra 1804 til 1877. Han skrev dikt og salmer.

At Erik Wahlström skriver godt er det ingen tvil om. Han har en kraft i språket som gjør at mye av det han skriver blir stort. Språket til Wahlstöm gjenspeiler på en måte inntrykket jeg får av storheten i Runebergs personlighet og diktning.

Wahlström er også en mester til å variere formen på teksten. Hvem som forteller historien veksler hele tiden og innenfor samme kapittel. Alt fra hovedpersonenes synsvinkel som jeg-fortellere, til en allvitende tredjepersons fortellerstemme, til at plutselig arten ‘hund’ som i ‘canis lupus familiaris’, uttaler seg. Han blander fortellende stil, dialoger, klassisk scenetekst, argumentasjoner og tanker – alt flettes sammen samtidig som tidsperspektiver hele tiden skriftes. Her finnes ingen kronologi.

Jeg følger de fortellende delene best. Da er jeg helt med. Jeg sliter mye i andre deler av boka. Rett og slett fordi jeg ikke forstår. Meningen forsvinner. Jeg forstår ikke alltid hvem jeg leser om, hvilken kontekst og hva det handler om. Jeg leser mange sider med for meg meningsløse ord og setninger. Feilen ligger ikke hos Wahlström. Det er en kombinasjon av uvanlig konstruert tekst, svensk språk og innholdet som nok lettere gir mening til de som har vokst opp i en kulturell kontekst hvor Runeberg er en del av en nasjonalarv du får med deg fra du er liten. Som Wergeland eller Ibsen hos oss.

Her har jeg skrevet mer om boka: http://knirk.wordpress.com/2011/02/21/flugtamjaren-erik-wahlstrom/

Enig! Og de to neste er også veldig gode :)

Jeg følger ham på twitter

Hvis man trekker en sak frem i offentligheten så må en tolerere å få offentlig tilsvar. Og særlig hvis en retter mistanke mot en sak, så må en tåle å stilles til ansvar for hva en sier. Jeg tror ikke å ta opp sånn på private meldinger fører særlig frem heller. Det trengs å komme ut i lyset og ikke gjemmes bort. Det er sånn jeg akter å forholde meg til slike saker ihvertfall. Så hvis du ikke liker å få offentlig tilsvar på "ubhagelige" ting, så ikke se på meg! ;)

"Kranglingen", hvis vi skal kalle det det, hadde skjedd i en åpen tråd, så jeg synes det var greit å bruke muligheten til å ta forsoning i en åpen tråd også jeg. Hvorfor skal bare det negative være offentlig, mens det positive skal holdes privat?

Hmm.. ok, det var så halvhjertet og ladet med forbehold som en melding kan bære. Men jeg kjøper den jeg! Føles det ikke litt godt da? ;)

Ja, mye mulig det, men jeg har brent meg tidligere på å være "direkte" i diskusjoner. Så jeg forsøkte kanskje å uttrykke meg litt diplomatisk. Men jeg føler meg litt nøtral i denne diskusjonen og greide ikke å mønstre så mye "harme" for det ene eller andre. Så jeg synes faktisk det var interesant å observere, og litt trist da.

Har vi blitt skuddredde for dobbeltprofiler eller "falske" profiler? Det er jo litt trist i tilfelle. Vi bør vel stille oss likt til alle brukere her inne, og utvise romslighet og høfflighet likt til alle. Om "traverne", som du sier, skal tolkes anderledes enn brukere som ikke er så aktive, eller om mer aktive brukere skal få lov til å si ting andre ikke får lov til så er det veldig uheldig synes jeg. Det blir jo et elitesystem som jeg oppfatter at de kritiske røstene i denne tråden nettopp argumenterer imot.
Nå viser deg seg at Tralte har vært her ihvertfall et år. Ikke at det burde forandre noe, eller om det utgjør h*n som en "traver" eller ikke?

Det er sannelig interesant å se hvor mye rabalder et slikt tilsynelatende uskyldig spørsmål kan forårsake. Jeg lurer på om nordmenn er spesielt følsomme ift. forhold som dreier seg om elite kontra "folkelighet". Vi har jo blitt beskrevet i mange sammenhenger som er veldig egalitært sammfunn. Og kanskje det sammen med dette følger en lav tolleranse for fokus på statusforskjeller av denne sorten.
For en interesant bok som belyser dette vil jeg forøvrig anbefale Frp-koden av Magnus Marsdal

Jeg bumper denne meldingen jeg. Her strekker jeg ut en hånd Ann Christin! Ikke la muligheten gå fra deg, vis at du kan være storsinnet!

Men jeg ser ingen hensikt i at dette skal fortsette. Jeg har nok vært ganske direkte og konfronterende i mine innlegg om denne saken, og kanskje spesielt mot deg. Men det var fordi jeg opplevde å bli trukket ned i søla og mistenkeligjort. Og, uansett om det måtte være en klisje så snakker jeg åpent og direkte. Og selv om vi ikke har så mye til felles i smak om bøker eller... andre ting, så behøver vi vel ikke å la denne farsen fortsette? Hva sier du til å begrave dette og la beskyldninger og mistenkligjøring ligge? Vi kan prøve å heve oss over dette, ikke sant? Vi trenger ikke å hengi oss til smålighet og ond vilje?

I dag er dagen for å dele din smakebit :)

det som gjenstår blir å se på den nye oversettelsen, altså redderen i rugen

Sjekk ut denne bloggen angående to oversettelser av samme bok: http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/02/behovet-for-nyoversettelse-gatsby-fr-og.html

Originalen sitter sterkest. Kanskje fordi jeg var yngre da jeg leste den for første gang. Oversettelsen leste jeg først i fjor en gang. Den første norske utgaven hadde tittelen Hver tar sin – så får vi andre ingen, det er mer treffende tittel på norsk. Men jeg foretrekker at den beholder den originale tittelen.

Når det er sagt så er originalen og den første norske oversettelsen litt ulike versjoner. Den er sterkest i originalen, men det er absolutt en språkstudie å lese den friske norske oversettelsen/gjendiktningen.

Oisann, det var skummelt og dryppende med sarkasme og dobbelthet. Nesten imponerende.
Men jeg ser ingen hensikt i at dette skal fortsette. Jeg har nok vært ganske direkte og konfronterende i mine innlegg om denne saken, og kanskje spesielt mot deg. Men det var fordi jeg opplevde å bli trukket ned i søla og mistenkeligjort. Og, uansett om det måtte være en klisje så snakker jeg åpent og direkte. Og selv om vi ikke har så mye til felles i smak om bøker eller... andre ting, så behøver vi vel ikke å la denne farsen fortsette? Hva sier du til å begrave dette og la beskyldninger og mistenkligjøring ligge? Vi kan prøve å heve oss over dette, ikke sant? Vi trenger ikke å hengi oss til smålighet og ond vilje?

Hehe, kanskje det. Den ringen korrumperer folk ihvertfall. Men det er bare én ring, og masse stjerner. Kanskje stjernene er mer som dop?

Jeg liker den! Vekket interesse, og hørtes spennende og akkurat passe annerledes ut :)

Holder på å planlegge innslagene til bryllupet vårt til sommeren, og som en ekte bokelsker må jeg sørge for at det blir med i hvert fall et par opplesninger fra fine bøker. (Vi skal ha en humanistisk vielse, så det skal ikke være religiøse tekster.) Problemet er bare at jeg aldri har vært flink til å skrive ned/markere sitater og fine passasjer, så nå vet jeg ikke hvordan jeg skal finne dem igjen.. Holder på å gjenlese bøker jeg er glad i på jakt etter noe passende, men så tenkte jeg samtidig at jeg skulle høre om noen av dere har noen tips. Kanskje sitter nettopp du på det sitatet som hadde vært perfekt for oss :) Så, jeg håper dere vil dele hvis dere kommer på noe fint!

For å oppklare:
Du klikker deg inn på en bok og skroller deg ned forbi rekka med terningkast og der det står en favorittbok?. Der står det (hvis du har lest boka) når leste du denne? legg inn lesedato
Hvis du bruker den funksjonen på bøkene dine (legger inn lesedato) så vil den rubrikken du nevner dukke på på profilsiden din også, helt automatisk.

Jeg vet nok at du har gjort det. Men bare sånn for å spille med, så rammer jo ditt spørsmål til meg degselv like lett. Og at du ikke forholder deg til noe av det andre jeg nevner er jo påfallende.