.....[....].."For en av dem har vært så gjestfri, har jeg hørt, at han har bygd huset sitt tvers over stien, så folk er nødt til å gå inn for å komme videre". "Har han dør på baksida da ?" "Ja, det er nettopp det han har, så man må gjennom huset for å komme videre".

Og var det ikke best nettopp slik, tro, ble man ikke spart for mange sorger, ofte, ved å vite så lite som mulig om andres gjøren og laden her i verden ?.

Presteembete, blant ville mennesker i den ville skogen, hva er ditt navn, annet enn ensomhet ?.

Det finnes tilgivelse for det en tar for å berge liv, om en bare tar fra de som har nok, som knapt nok vil merke at det er borte. Det finnes tilgivelse da, gjør det ikke ?.

Det er i forandringens øyeblikk at erkjennelsen skapes. Et skritt inn i en ny tilstand, endrer alt.

Det er når du er alene om beslutningene at du løper størst risiko for å gjøre feil.

Verandaen om sommeren, når det virket som om blokka var en kjempekommode med uttrukne skuffer fulle av folk og radiomusikk. Badet, når det romlet i rørene fordi mange dusjet eller badet samtidig så det rant vann i usynlige systemer fra tolvte til første og det gikk an å innbille seg at det var en jungel med fossefall vi bodde i. Summingen av heisen, tungt oppover, lett nedover, en melodi som gikk og gikk og som var så fin å sovne til.

Har vi foreldre som lyver, er urettferdige, gjør gale ting, så vil barnet lære det samme. Har vi lærere som er urettferdige, mobber og gjør en forskjell, så vil barn lære det samme, og det vil bli en del av våre verdier.

Hvor skal ungdommen lære ærlighet, når alle de voksne, forbildene og idealene, er de som lyver mest ?.

Tror de salige at djevelens advokat drikker Solo ?

Jeg husket så langt tilbake som jeg klarte. Vi bodde i hybelleiligheten i byen, den som var så liten at mor sa at vi trengte skohorn for å snu oss på kjøkkenet, der hvor sovesofaen sto i stua og bokhylla var boltet til veggen så ikke Hemingway skulle ramle i hodet på oss når vi sov (....)

Jeg husket andre hallelujaer. Juleavslutningen det året, "Svenna" var sur i dagevis fordi han bare fikk være hyrde med rødrutete kjøkkenhåndkle på hodet, mens Goggen var Josef i anorakk med merker fra Den norske Turistforening, utlånt av hyrdens far. Goggen var Fjellreven-Josef
og jeg var Jomfru Maria med mors fotside morgenkåpe i turkist boblestoff.

Sju symbolske dager, like lang tid som det tok å lage verden, sa kurslederen og gjorde ingenting for å skjule at han mente at adressen til Gud var Den Norske Fjellheimen, her hvilte Guds ånd over alt og alle, inkludert neglebørsten. Goggen spiste Guds kjøttkaker, Guds kålruletter, Guds fiskeboller, Guds fenalår, Guds lefser og Guds rømmevafler.