Håkon Mella har skrevet en god bok om det å dyrke sin egen kjøkkenhage. Med få midler og enkle grep kan du få til god dyrking i vinduskarmen, på balkongen eller i hagen. Her får du tips om å komme i gang. Du får også gode tips om å hvordan ta vare på fruktene, plantene og frøene fra årets sesong. Ved siden av sitt arbeid med økologisk dyrking, jobber Håkon Mella som kokk. Han har flere gode tips om hvordan utnytte din kjøkkenhage på kjøkkenbenken. Boken er skrevet for norske forhold.

Tar man turen ut av kjøkkenkroken, ut av kjøkkenhagen og ut i den ville naturen, vil man oppdage vekster i naturens egen spiskammer. Med 50 ville og velsmakende vekster og med over 100 oppskrifter, har Ellen Beate Wollen samlet ideer og tips til hva man kan bruke det man finner i utmark og skog. Kortreist mat kan ikke bli mer kortreist enn det å plukke spiselige planter på stien når man går på tur.

Det beste av alt er at det du har plukket med deg er gratis. Selv om allemannsretten innebærer at man kan ferdes fritt, oppholde seg, raste og høste i utmark og på stier gjennom hele året, er det flere hensyn man skal ta. Man skal vise respekt overfor naturen og ta hensyn til den.

Gjennom kapitler om blomster, urter, tang og tare, sopp, busker og trær, bær og blader, tar hun oss med på en rundtur i fjellet, i skogen og langs strandkanten. Boken er kunnskapsrik. Den er rik på fristelser på hva du kanskje går glipp av hvis du haster forbi en slåpetorn, groblad, bjørk, nesler og villbringebær.

Tonje Bergh har sin utdannelse innen plantevitenskap og grøntanlegg. Hun har flere gode tips om å plante i krukker og potter. Fordelen med å plante i krukker og potter er at du kan flytte dem rundt på terrassen eller i hagen.

Ved å blande flere planter i den samme krukken får man en maksimal utnyttelse av plassen. Hun har flere tips om sammenplanting. Alt i alt er det 20 sammenplantinger med presentasjon av over 50 planter. Med å ha grønnsaker, urter og blomster i samme krukke vil du en få en frodig, fargerik og velduftene blanding.

I en krukke har hun plantet tulipan og stevia. De tidlige blomstrende tulipanene kombineres med stevia som med sitt grønne bladverk holder gjennom hele sommeren. Bladene til stevia er 300 mer søte en vanlig hvitt sukker. I en annen krukke har hun blandet roser, lavendel, oregano, gressløk og basilikum. I blomsterspråket er basilikum forbundet med både ondskap og godhet. Den kan symbolisere både hat og gode ønsker. Symbolverdien er motsetningsfylt.

Alle plantetipsene i boken kan spises. Boken er fin som oppslagsverk. Boken er et ypperlig gavetips til den som ønsker seg en bok om blomster til dyrking og servering.

Ein annan ting eg tenker i høve til dette er at Pessoa jo først og framst var poet. No hugsar eg ikkje heilt korleis dette avsnittet ditt står frå Pessoas hand – det kan vera han adresserer akkurat den saka – men poesi er ikkje like avhengig av å foregå innafor ei fiksjonalisert verd på same måte som skjønnlitterær prosa.

No finst det jo sjølvsagt òg ein masse romanar som tar dette inn over seg, gjennom den såkalla autofiksjonen (Espedal, Knausgård, etc.). Det les vi likevel på eit nivå som fiksjon – Espedal har t.d. sagt at det blir fiksjon med ein gong det kjem ned på papiret. Poesi kan, i alle fall for meg, vera ein meir direkte leik med verkelegheita, og språket som ein del av verkelegheita, og forholdet mellom språk og ting.

Men alt handlar om verkelegheit, og skjønnlitteraturen kan eigentleg ikkje lyge om verkelegheita. Det kan sakprosaen.

Dette er jo ein klassikar, som ofte blir referert til, men eg trur ein må vera ideologisk ganske på linje med Thoreau om ein skal ha fullt utbyte av ho. Personleg likte eg å lese det i byrjinga, men etter kvart kjende eg ein veksande opposisjon mot måten han tenkte på, og det øydela eigentleg boka litt for min del.

Eg er vel litt på linje med dette sitatet:

«I suspect it is the techniques of fiction, also often used by nonfiction writers, that are especially valuable now. I say this because it’s possible that we as a culture suffer from a particularly debilitating case of thinking we know much more than we know… .

This false sense of knowing — not a new problem, but perhaps a newly pressing one — has been made worse by the ease with which we find Web sites devoted to telling us what we already want to hear and already suspect is true. There are even algorithms for this; confirmation bias has never been more pervasive or insidious. We inhabit fanciful castles of facts.

Mostly we read the nonfiction that suits our fancy, and tend to ignore that which does not. Not for aphoristic economy alone did Nietzsche observe that convictions are more dangerous enemies of truth than lies. Because we are less sure of what fiction is “saying,” we are less pre-emptively defended against it or biased in its favor. We are inclined to let it past our fortifications. It’s merely a court jester, there to amuse us. We let in the brazen liar and his hidden, difficult truths.»

http://www.nytimes.com/2013/10/27/books/review/whats-behind-the-notion-that-nonfiction-is-more-relevant-than-fiction.html?ref=books&_r=3&pagewanted=all&

Nattseilas

Den store fjorden åpner seg
Lenge har stjernen i mastetoppen
bare kilt staget til styrbord
Bølger er ukjente størrelser
morildbyene ser oss ikke

Havet i ett med horisonten
kjedelig, som et langt foredrag

Vi styrer med kalde hender om roret
på et nært fyrglimt

Der har vi landkjenning
Der har vi peiling

Forfatter: Dag Larsen
Utgitt: Diktet er hentet fra samlingen «Atlas», Gyldendal 1981

Essaya til Montaigne må nemnast. Kanskje Minima Moralia av Theodor Adorno, der er det mange korttekstar, men den er kanskje litt meir om "kulturen" enn om "livet", uansett veldig bra. Kanskje Moralske småstykker av Leopardi, men den er nokså pussig, og ofte i dialogform.

Altså, jeg bryr meg ikke nevneverdig om andres lesepreferanser. Du får lese det du synes er givende, og så leser jeg det jeg synes er givende. Når det er sagt, synes jeg det er mer enn bare litt merkelig å mene at skjønnlitteratur ikke "handler om virkeligheten". Da får jeg i grunnen inntrykk av at du ikke har så veldig god forståelse for hva skjønnlitteratur egentlig er for noe, eller hvor uklare grensene mellom skjønnlitteratur og sakprosa ofte er.

Drømmebiblioteket mitt strekker seg over to etasjer, med høyt under taket og en liten balkong og rullende stiger. Stort skrivebord, og gode stoler. Biblioteket/kontoret til Hannibal Lecter i TV-serien Hannibal er nok ikke så langt unna det jeg drømmer om.

Jeg måtte hatt en stor seksjon til fantastisk litteratur, altså fantasy sci-fi, horror og andre nærliggende sjangre, og en romslig seksjon til tegneserier. Resten av skjønnlitteraturen ville stått alfabetisert etter forfatter. Det ville også vært hyggelig med litt stilig nips og noen trykk og/eller plakater rundt omkring - gjerne tegneserierelatert.

Bibliotekkatt måtte jeg også hatt.

Du såg

Du såg djupt inn i lyktene
på bilen min,
og brått visste vi begge at vi høyrde saman.
Kom til meg,
sa eg
og opna døra til framsetet.
Du gleid inn.

Sidan køyrde vi
i hundreogtjue kilometers fart
frå bensinstasjon til bensinstasjon

Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Henta frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by» Samlaget 1982

Your beliefs don't make you a better person, your behavior does.
ukjent

Jeg har nettopp bestilt denne boken hos Familia-Antikvariat. Den er nylig trykket opp igjen. Man også kontakte Annemor Sundbø og da får man en signert bok i tillegg. Jeg vet at nb.no har et digital eksempel, men jeg synes det var vanskelig å få et tydelig blikk av innholdet.

Eg møtte veggen

eg prøvde meg
men møtte veggen

eg prøvde meg
igjen
men møtte veggen

tredje gongen
prøvde veggen seg

han
møtte
berre
meg

Forfatter: Oskar Stein Bjørlykke
Utgitt: Frå samlinga «Det dirrar slik», Samlaget 1989

Jeg ser poengene dine i din anmeldelse, selv om jeg kanskje ikke er så kritisk som deg. Jeg synes han har noen gode hovedpoenger som fort å glemme i en stressende hverdag. Spesielt det med å ting i perspektiv er selvsagt, men veldig fort å glemme. Jeg tror veldig på mental trening, men er enig med dag at han ble litt full av seg selv til tider.