Poenget mitt var ganske enkelt at min regjering, ved å ha dannelse som overordnet mål, ville kunne skjøvet til side realpolitiske hensyn og at dette ville hatt en negativ innvirkning på vårt BNP og dermed på den enkeltes mulighet til å kunne kjøpe seg bøker. Det var ikke særlig gjennomtenkt eller seriøst ment, hehe.
Noe flåsete mente jeg bare å poengtere nettopp det at ordet "fattig" vekker konnotasjoner som knapt beskriver noen livssituasjon i Norge. Kanskje vi bør bruke begreper der de er mest presise og beskrivende. Absolutt fattigdom, uansett hvilket internasjonalt mål på fattigdom man legger til grunn, har vi ikke. Jeg skjønner jo hvor du kommer fra, særlig i noen faser av livet er det ting som vil oppleves som, og som er, kunstig dyrt i Norge. Er du student, kanskje? Det er jo en luksus i seg selv, sett med internasjonale øyne. Hvordan er situasjonen for studenter i andre land? Jeg tror de hadde fått sjokk, de fleste av dem, hadde de sett hva norske studenter kan ta seg råd til.
Matprisene i Norge er ikke høye. Vi brukte en fjerdedel av inntekten vår på mat på 70-tallet. Nå bruker vi 10-15%. De fleste steder i verden bruker man mer av sin inntekt på mat enn vi gjorde på 70-tallet.
Norge er også temmelig unikt i verdenssammenheng hva dette med bolig angår. Da tenker jeg på det å eie bolig. Inget annet sted i verden eier vel så mange sin egen bolig som i Norge. Sunnhets- eller sykdomstegn, avhengig av hvordan man ser på det. Men det er jo fastslått av et utall eksperter at ja, boligprisene i Norge er kunstig høye. Samtidig: hvordan kan de være det? Markedet bestemmer (det samme gjelder leieprisene i Norge, som jo også er høye i sentrale strøk, skal ikke bestride det). Er man misfornøyd med dette så får man vekke til live igjen fordums politikk og klassekamp (comebacket kommer før eller siden og jeg skal hilse det velkommen).
Rangeringer er og blir problematiske. Uansett hvilken man tar i bruk er det et vell av faktorer som er bestemmende for graden av velstand og som ikke tas med i beregningen, ofte fordi de er umulige å måle matematisk. I Norge scorer vi nok høyt på veldig mange velstandsfaktorer som ikke enkelt kan måles, og alt jeg ønsker er å tilby et perspektiv, ikke å bagatellisere hvordan du opplever prisnivået her til lands.
"Minst rike", heller enn "de fattigste", kanskje? Og selv har jeg ikke sett en rangering av land etter kjøpekraftsparitet hvor Norge ligger lavere plassert enn Sverige og Danmark. At nettopp bøker som vare muligens er dyrere for oss enn for svensker og dansker er en annen sak; det har i tilfelle mer med konkret politikk å gjøre enn vår nasjonaløkonomiske situasjon. Skal dog ikke krangle altfor mye med de som mener at dette er dårlig politikk. Samtidig blir elektronikk billigere og billigere, men men, hvis jeg hadde fått viljen min, med "dannelse" som det endelige mål for all politikk, så hadde vi antagelig fått råd til enda færre bøker.
Før flagget
vil jeg ha frihet for fargene i flagget,
før sangen
vil jeg ha frihet for ordene i sangen,
før radioen
vil jeg ha frihet for alle lyder og stemmer,
før TV
vil jeg ha blikkets frihet i alle retninger.
Men før alt dette
vil jeg ha en kurv til brødet
en tønne til vannet
en lykt til veggen
og klær til de fattige
i mitt nakne land.
Forfatter: Sherko Bekas
Utgitt: Fra samlingen «I stormens øye» - kurdiske dikt. Gjendiktet til norsk av Essmat Sophie og May S. Haraldsen. Oslo , Dreyers forlag 2013
“What are galaxies? No one knew before 1900. Very few people knew in 1920. All astronomers knew after 1924.”
Jeg aner ikke hvordan man spiller teater, eller hvordan man er et menneske
Hvordan man skal leve, være, tenke og føle
Jeg bestemmer meg for å gå på prøven selv om jeg ikke vet hvem jeg er
Jeg lurer på når noen skal se at jeg brenner inne
Jeg har masse å komme med
Det er ingen som kan se at jeg har masse å komme med
Jeg tenker at det bare er et spørsmål om tid før noen oppdager meg
I beste fall
vil du, diktet mitt, bli lest grundig,
kommentert og husket.
I et mindre gunstig tilfelle
bare skumlest.
En tredje mulighet –
du blir skrevet, absolutt,
men etter en stund kastet i papirkurven.
Du har også en fjerde utvei til disposisjon –
forsvinne uskrevet,
mens du fornøyd mumler noe for deg selv.
Forfatter: Wislawa Szymborska
Utgitt: Fra samlingen «Livet er den eneste måten», gjendiktet fra polsk av Christian Kjelstrup Tiden forlag 2013
One day, confronted with a particularly mysterious variable called Beta Lyrae, she exclaimed to a colleague, “We shall never understand it until we find a way to send up a net and fetch the thing down!”
Det er ikke rart vi glemmer, tenkte hun. Hver dag gjentas de samme nyhetene og hver dag slår vi de samme telefonnumrene og gjør de samme avtalene og sier de samme ordene. Livet er en serie gjentagelser som gjør det umulig å skille den ene dagen fra den andre, vi lever i en tid Av gjentagelser og glemsel, det beste var om vi kunne glemme alt, absolutt alt, så kunne vi begynne på nytt, uten dårlig samvittighet og uten alle de forstyrrelsene som gjør det umulig å skille det som er godt fra det som ikke er det.
Vi lever i en tid preget av dumhet. Det er dumheten som styrer livene våre, som bestemmer utviklingen og gjør at vi ødelegger alt det vi kommer i berøring med. Det er dumhetens skyld at vi ikke kan elske hverandre ordentlig. De fleste forsøker så godt de kan å beskytte seg mot dumheten, de bygger svære hus med tykke vegger og doble vinduer for å forsvare seg mot den, de gjemmer seg bak sikkerhetslåser, solide utdannelser og yrker, bak familier og venner, de lager forskjellige moraler og innretninger og systemer mot den, de forkaster den og håner den og diskuterer for og imot til det kjedsommelige, men mest av alt forakter de den, for dumheten kan ikke skilles fra det å være menneske. Vi kan mer eller mindre dumme, og en tid kan være mer preget av dumhet enn en annen, men dumheten vil bestandig være der, og det er til syvende og sist et spørsmål om hvordan vi forholder oss til den.
Vi slo det fast.
Gong etter gong.
Heilt til vi
sjølve hang fast
og såg på dei
som slo.
Forfatter: Arne Ruset
Utgitt: Frå samlinga «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982.
Let me stand on the rooftop of my reckoning and shout naught but the indisputable: I did not pan out.
............Men frøken Bø måtte snu seg mot vinduet, før klassen kunne synge morgensalmen. Allikevel gikk der bare 29 sekunder før 29 morgenfriske stemmer forenet seg i de dypt følte ord:
Jesus, ta du mine hender
og før meg frem
inntil jeg salig ender
i himlens hjem.
..Bare halvparten av klassen sang "himlens hjem" resten sang "gamlehjem".
Words, words were truly alive on the tongue, in the head,
warm, beating, frantic, winged; music and blood.
Takk, hvilken type har du? Inne på Elkjøp har de mange forskjellige.
Kjempeflott. Takk for at du tok deg tid for å svare meg. Jeg har lesesperre enda så det har blitt mye strikking, men jeg er innom daglig og følger med.
Der er så mange utgaver av Apple hvilken har du?
Hamsun var også kremmer, lærer og i USA var han trikkfører.
Caroline Bjørnson har aldri bodd i Haugesund. Det har derimot faren, broren, halvsøsken og stesøsken.
Har nå bestemt meg for å kjøpe lesebrett. Ipad? Bakgrunnen er å lese bøker + laste ned knitcompanian app - her kan jeg ha strikkeoppskrift vs chart oppe mens jeg strikker. Lastes ned fra Apple.