Mads Rage som svar til Eirik Røkkum :
23:44, 15. juni 2014 Diskusjon: Norsk poesi. Anbefalinger mottas med takk
Torill Wardenær, Cecilie Løveid, Geir Gulliksen.
For en bok dette er! :-D Jeg gleder meg enormt til å lese videre i bok nr 3.
Lettbent og underholdende, og tro til sjangeren. Enkelte av bokens premisser virker en smule søkt, og karikaturene av enkelte navngitte politiske skikkelser fra virkeligheten er så groteskt overdrevne at det ikke egentlig er morsomt lenger. Boken lider også under at det aldri er noen reell spenning knyttet til hvordan det skal gå i noen av bokens hovedtråder. Ikke det beste jeg har lest av Guillou.
Helt grei oversikt over alle argumenter som trengs for å gjendrive ethvert argument eller argumentasjonsrekke fra kreasjonistisk hold. Temmelig opplagte greier etter min mening, men godt skrevet, og skrevet slik at det aldri blir kjedelig å lese. Kan trygt anbefales til alle som føler for å involvere seg i debatter med kreasjonister, men som kvier seg for hva det innebærer.
Helt grei gjennomgang av argumentene for at Gud er unødvendig for å forstå noe som helst i universet, men kanskje en smule pedantisk i norsk perspektiv.
Ønskeliste
Pulsvarmere, håndstrikket, lenge .
Kritt i alle farger
sekunder – minutter – timer
en dagbok, blanke ark.
Og et skjerf med hull inni
Og en klokke som går baklengs når vi er sammen.
Forfatter: Martina Gaux
Thomas Heie H. siterer Er jeg fri nå? av Linn Stalsberg (side 26)
16:03, 5. juni 2014 1 har det som favoritt.
En 30-årig kvinnelig sivilingeniør som kontaktet Sissel Gran, beskrev livet sitt sånn:
Vi ble indoktrinert til å tro at vi var klin like og advart mot lavlønnsjobber og kjedelige kvinneyrker. Vi med gode karakterer fra videregående fikk ekstrapoeng og gratisturer til Trondheim for å se hvor spennende NTH var. Men ingen fortalte at vi etter eksamen skulle ut i et arbeidsliv som ikke er tilpasset vår måte å tenke på, vår måte å prioritere på. Vi tvinges inn i karrierekaruseller og tidsklemmer som ingen forberedte oss på. Jeg skulle ønske jeg hadde valgt annerledes, at jeg kunne realisert meg selv gjennom noe annet enn jobben. Nå sitter jeg hver kveld foran PC-en for å holde tritt med de andre. Jeg fatter ikke hvordan jenter med barn klarer det. Min jobb kan i hvert fall ikke kombineres med familie og unger.
Thomas Heie H. siterer Er jeg fri nå? av Linn Stalsberg (side 22)
15:54, 5. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
For meg er tidsklemme mer i slektskap med sorg og lengsel. Denne følelsen av å komme til kort alle steder, selv når man har lagt vekk alt som er av egne behov. Denne tilstanden man er i når man ikke har annet i livet sitt enn en grei, normal jobb, kort avstand til barnehagen, et friskt barn, en partner å dele barn og ansvar med, men likevel føle at man aldri er nok sammen med barnet, at man aldri presterer godt nok på jobben, selv når man jobber de avtalte 7,5 og mer til. Og denne gnagende følelsen av at åtte timer vekk fra barnet hver dag er så altfor mye, særlig når de er veldig små.
Thomas Heie H. siterer Født feminist av Marta Breen (side 161)
18:16, 4. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
Mange bruker fakta og statistikk for å forsøke å tegne opp gamle kart som viser at menn er menn og kvinner er kvinner. Og fakta er fakta, det kan man jo ikke argumentere mot. Men hva oppnår du egentlig ved å komme trekkende med tallene hele tiden? Jo, ved å insistere på å dele kulturlivet inn i "kvinnesmak" og "mannssmak", eller snakke om typiske "kvinneegenskaper" og "mannsegenskaper", vil store grupper av befolkningen til enhver tid føle at de er urettmessig plassert i en bås de ikke hører hjemme i. Jeg vil for eksempel anta at mange menn synes det er ubehagelig når folk terper på statistikker der de faller uheldig ut: "Menn står for 90 prosent av alle voldtekter, 90 prosent av alle drap" og så videre. Og uten at jeg sammenlikner alvorlighetsgrader: På samme måte som en mann ikke vil bli assosiert med en voldtektsmann, vil jeg absolutt ikke ha det på meg at jeg liker Skal vi danse. For det gjør jeg faen meg ikke!
Kirsten Lund som svar til Kirsten Lund :
14:08, 3. juni 2014 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 5
Over de høye fjelle
Undrer meg på hva jeg får å se
over de høye fjelle?
Øyet møter nok bare sne;
rundt omkring står det grønne tre,
ville så gjerne over; -
tro, når det reisen vover?
Ørnen løfter med sterke slag
over de høye fjelle, -
ror i den unge, kraftfulle dag,
metter sitt mot i det ville jag,
senker seg hvor den lyster, -
ser mot de fremmede kyster!
Ut vil jeg! ut! – å så langt, langt, langt
over de høye fjelle!
Her er så knugende, tærende trangt,
og mitt mot er så ungt og rankt,
la det få stigningen friste,
- ikke mot murkanten briste!
En gang, jeg vet, vil det rekke frem
over de høye fjelle,
kanskje du alt har din dør på klem? –
Herre min Gud, godt er ditt hjem –
la det dog ennå stenges,
og jeg få lov til å lenges
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Utgitt: Utdrag fra «Arne», Gyldendal 1940
Mari siterer Nigh-No-Place av Jen Hadfield (side 50)
15:44, 2. juni 2014 Ingen har det som favoritt.
What I love about love is its diagnosis
What I hate about love is its prognosis
Kirsten Lund som svar til Kirsten Lund :
14:14, 27. mai 2014 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 5
Ytringsfrihet
Kjære venn, når løgnene filtrer seg sammen
i en ugjennomtrengelig vase
som et snøre fullt av skjulte fiskekroker,
skal vi sette oss i båten, løse knutene
og nøste dem tålmodig opp,
til angsten, hatet slipper taket.
Så skal du få mene det du vil,
og jeg skal stille opp
for din rett til å mene det.
Forfatter: Mathis Mathisen
Utgitt: Fra samlingen «Reise», Aschehoug 1996
Mads Rage som svar til Knut Rage :
18:08, 23. mai 2014 Diskusjon: Bok eller tekst - kva vil skje med litteraturen i det lange løp?
Å lesa lyrikk på lesebrett kan i alle fall vera irriterande, sidan lyrikken gjerne har det med å forhalde seg til kva som skal stå på kvar side i mykje større grad enn prosaen, sjølv om t.d. Tomas Espedal og mange andre prosaistar nyttar seg av sideformatet på den måten. Lesebrettet bryt liksom ned dette, og er dermed laga for ein gitt type prosa, i alle fall slik eg ser det. Difor kan det jo henda at papirprosaistar blir meir opptekne av å bruka papiret og sidene medvite.
Denne boken ga meg dessverre ikke så mye..
They used to call the devil the father of lies. But for someone whose sin is meant to be pride, you'd think that lying would leave something of a sour taste. So my theory is that when the devil wants to get something out of you, he doesn't lie at all. He tells you the exact, literal truth. And he lets you find your own way to hell.
Nasjonalbiblioteket
I huset hviler bøkene
for de er slitne nå.
I hele dag har de blitt lest,
aldri fred å få.
Når døra til slutt går igjen
for aller siste gang,
og vaktene har dratt sin vei
med en vaktesang,
da sukker alle bøkene
og tenker kloke tanker
om fonetikk og politikk
om fred og verdensbanker.
De snakker også nå og da
om sitt store hell,
fordi de bor så langt unna
Paradise Hotel.
Forfatter: Christine Calvert
Utgitt: Christine Calvert har jobbet med tekst i over 20 år, både i forlag og som kursleder. Hun har også gått på NBI’s forfatterstudium. Diktet er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.
Det er alltid så stille
Det er alltid så stille i heisen.
Det er noe med lyden
i heisen. Som går opp og ned.
Stille.
Forfatter: Assad Nasir
Utgitt: Diktet er henter fra samlingen «Noe» utgitt på forlaget Nasir.
KAH som svar til Lillevi :
23:48, 10. mai 2014* Diskusjon: gretemor siterer Invisible av Paul Auster av Paul Auster
Vi snakker litt forbi hverandre. Jeg har ingen problemer med å forstå den forskjellen språket skisserer, i språket. Den semiotiske koblingen som gjøres mellom mental forestilling og uttrykk i wikipedia, i ordboka og i daglig bruk er åpenbar (for disse to ordene).
Jeg synes det er spennende å utfordre presisjonen i språkbruk som har fått et kulturelt rotfeste. Moderne vitenskap og memetikk kan ofte være i stand til å rokke ved semiotiske koblinger som vi tar for gitt. Jeg begynte å tenke på dette da jeg merket at jeg selv ikke uten videre godtok at det i mitt sinn foregår to forskjellige prosesser avhengig av om jeg sympatiserer eller empatiserer. Jeg kan f.eks fortelle meg selv en "historie", underveis og etterpå, om hvordan jeg tenkte da jeg handlet, om hva som foregikk i hodet mitt, men er den sann, eller er den kulturelt betinget, en måte å gjøre mine handlinger meningsbærende på i et sosialt tegnsystem?
Det var derfor jeg tok denne avstikkeren, men jeg skal ikke ta dette videre her.
KAH som svar til Lillevi :
23:04, 10. mai 2014 Diskusjon: gretemor siterer Invisible av Paul Auster av Paul Auster
Hehe!
Grunnen til at dette er vanskelig for meg er nok nettopp fordi jeg ikke gjør et skille mellom hjerne og hjerte, ei heller mellom følelser og tanker. Når disse uttrykkenes forskjellighet nærmest brukes som referanseramme for den distinksjonen som gjøres mellom sympati og empati oppstår derfor problemer. Jeg har en materialistisk overbevisning. Jeg må regne med noen semiotiske forstyrrelser av denne sort, hehe.
Sist sett
