Den boka leste jeg i 2013, i.f.m. en lesesirkel på Facebook. Syntes den var både godt skrevet og spennende. I ettertid har jeg også lest de to andre bøkene i den trilogien - "Himmelblomsttreet" og Afrodites basseng".

Det var en feilskriving, ja ! Isak Sellanrå skal det være. Ellers liker jeg boka godt, på bakgrunn av det jeg har lest så langt. Riktignok er den muligens noe tung å lese, siden forfatteren skriver på en form for gammelnorsk. Men handlingen er så absolutt spennende. Kan også nevne at dette er min andre bok av Knut Hamsun. Det første var "Sult".

Befinner meg i Nord Norge for over 100 år siden, boka handler om vandrings- og nybrottsmannen Ivan Sellanraa, som på sin ferd i naturen finner en spennende plass å slå seg ned, og i samarbeid med sitt nye kvinnelige bekjentskap (og etterhvert kone), bygger opp sitt eget gardsbruk. Med andre ord, jeg leser Knut Hamsuns klassiker "Markens Grøde".

Jeg kjenner meg igjen i det aller meste av de du skriver. Om sommeren har jeg i lange perioder mye folk rundt meg, ikke minst nå i disse tider med solrike dager. Da gjør jeg det enkelt i bokveien. "Dr Jekyll og Mr Hyde" leste jeg sammen med en lesesirkel i 2013, slett ikke verst bok, det.

"Gyldendals lille bibliotek" har jeg hørt om, men foreløpig ikke lest. Jeg har rett og slett glemt det. Takk for påminnelsen ! Nå kommer jeg trolig til å lese det i sommer.

En det flere her inne som er som meg - d.v.s at dere foretrekker en annen type litteratur , f-eks korte noveller og lettleste romaner, fremfor typiske "mursteiner" og klassikere nå i den lyse årstiden ? Eller har dere de samme lesepreferansene hele året ?

1: "De usynlige" , Roy Jacobsen
2: " Din godhet" , Linda Ohlson
3: "En navn ved navn Ove", Fredrik Backman.

Jeg må legge til at det var mange bøker med i konkurransen, da jeg skulle sette opp mine tre favoritter. Likevel er bok nr 1 på lista ovenfor, min udiskutable favoritt :-)

Jeg synes egentlig din kommentar bare er trist. Men som andre lurer jeg på hva du mener du lærte om FRP gjennom denne boken?

Jeg er snart ferdig med boka. Det har tatt litt tid, ikke fordi boka er dårlig. For meg så er dette en veldig bra bok. Å lese noen kalle dette en FRP bibel lenger oppe i tråden, viser hvor lite vedkommende har skjønt etter min mening. For meg handler boken om integritet, mot og frihet til å ta egne valg. Dette gjelder uansett politisk retning. Skal man slå ned på de som tenker annerledes fordi man er uenig?

Hvis du vil lese en slags analyse så skrev Torgrim Eggen en kronikk i Samtiden for ett til to år siden. dessverre faller han i samme fella som mange andre, men redder seg helt på slutten.

For meg var/er dette inspirerende lesning, som jeg virkelig likte. Helt uavhengig av hvem andre som liker den.

Forfriskande diktsamling som til tider begeistra meg stort. Ein type humor som òg kan overrumple lesaren med stort alvor.

Enig i dette, og eg finn det vanlegvis tungt å lesa medan det er musikk på, men lydmessig forutsigbarhet er vel nøkkelen.

Eg kan bruka klaverstykker av Bach eller Scarlatti, men generelt sett opplever eg at den mest langsame (og udramatiske) musikken er best, gjerne dronemusikk (klassisk (t.d. Joep Franssens) eller elektronisk (t.d. Thomas Köner)). På Spotify finst det dessutan lydspor med fuglesong. Kanskje det er aller best, når det funkar.

Det er faktisk overraskande enkelt å droppe bokmerke og berre memorisere sidetalet, så lenge du kan relatere det til eit eller anna – nokons alder, eit pengebeløp, kva som helst.

Store norske Leksikon:
Johan Kristoffer Bojer født 6. mars 1872 i Orkdal, Sør-Trøndelag
død 3. juli 1959 i Oppdal, Sør-Trøndelag

Han var en av 1900-tallets mest produktive norske forfattere. Han var født utenfor ekteskap og vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa, der Randi og Elias Fætten ble som foreldre for ham.

For ikkje å gløyme Vemund S. Ådland. «Grovt øye» er verkeleg god.

Eg likar sjølv Løveid, men for min del krevde det ei omstilling før eg "kom inn i det". Gulliksen var lettare tilgjengeleg for meg. Eit bonustips frå meg kan dessutan vera Yngve Pedersen. Begge samlingane hans er svært gode og originale.

Rundslipt stein

Jeg var veldig
liten, sommerdag
var det og en øy i fjord-
gapet, himmel, horisont
og hele greia var
enkel, det er bare å spole
tilbake: Jeg var
veldig liten og sto urørlig
på øya i fjordgapet med en stein
og tenkte mitt om morfar
som plutselig var så død
og borte. En rund
stein. Foran himmelen, horisonten
var jeg veldig

Hvis du nå sier og så
Videre? Sier jeg ikke mer

Forfatter: Dag Larsen
Utgitt: Fra samlingen «Norske gutter» - dikt for yngre mennesker. Tiden norsk forlag 1992.

Morsom men allikevel tankevekkende om sammenbrudd, familie, svik og tillit, vennskap og kjærlighet. Boka klarer det kunststykket å holde seg innen formen "forviklingskomedie" uten samtidig å bli anmassende og hesblesende. Anbefales!