Ble litt nysgjerrig nå, hvilken/hvilke bok/bøker har du prestert å lese hele 12 ganger ??? :-))

Jeg har det også med å avbryte bøker, for så eventuelt å komme tilbake til dem ved en senere anledning. Pr. i dag har jeg ca 8 bøker som er avbrutt. Jeg har notert ned hvor langt jeg har kommet i hver av disse, slik at jeg kan starte derfra dersom jeg bestemmer meg for å vende tilbake til en/flere av dem.

Av en eller annen grunn, klarer jeg ikke så godt å lese tunge og vanskelige bøker i den lyse årstiden, da foretrekker jeg mest lette feelgood bøker. God lesesommer :)

Flere av mine bokfavoritter vil bli gjenlest minst 1 gang, mye fordi de var så rike på detaljer, at jeg på langt nær fikk med meg alt ved første gangs lesing. Jeg kjenner meg forøvrig godt igjen i det du skriver angående å lytte til et favorittalbum, der er jeg ganske så ekstrem ;-)

Jeg leser bøker om igjen nærmest rutinemessig. Gjenlesing blir for meg noe av det samme som å besøke et kjent sted på nytt, lytte til et favorittalbum igjen og igjen, treffe igjen en gammel venn, eller kysse samme person mer enn én gang. På mange måter likt, men likevel veldig forskjellig. Jeg legger merke til nye detaljer og forstår teksten på nye måter.

Våre preferanser er delvis sammenfallende, men også ganske sprikende på mange områder, så det er selvsagt mulig at jeg liker akkurat denne diktsamlingen så godt delvis på grunn av min dragning mot sci-fi. Titteldiktet har en interessant kontrast mellom et kaldt fremtidssamfunn, hvor samfunnet - selv språket - er oppløst, og en håpefull menneskelig kjerne. Det er dog det menneskelige aspektet som rører meg, selv om dette også er et av de beste eksemplene på norskspråklig science fiction jeg har sett.

Før jeg leste denne boka, ønsket jeg å lese en lettfattelig feelgoodbok. Boken er virkelig innenfor denne sjangeren, og kan anbefales som det. Boken blir nok ingen klassiker, men det er gøy å følge forfatterens skrivemåte, og å bli kjent med Dwight og hans søken etter det (u)balanserte liv.

Jeg kjenner meg godt igjen i den siste setningen i svaret ditt ;-)

Hender det av og til at du leser en bok for 2. , 3. eller kanskje 4. gang ? Eller er det alltid slik at du etter å ha lest en bok er ferdig med den for godt ?? Selv har jeg ved 3 anledninger lest en bok to ganger.

Brennmanet

Fra det grønnsvarte dypet
som solskinnet fisker i med snører av langt lys
klatrer manetenes vannkupler:
Levende stjernekonstellasjoner
i en våt og ukjent fabelverden,
pulsarer fra krabbetåker i havet,
lydløse vingeslag, søvn
på gyngende meier.
Og uten ord. Uten sorg. Bare
stoff i bevegelse, kometer
med et slep av livsfarlig havfruehår.

Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen «De andre», Cappelen 1984.

Øyvind Rimbereid! Jeg leste nylig Solaris Korrigert i studiesammenheng, og var i utgangspunktet skeptisk (titteldiktet er et science fiction-epos!), men Rimbereid har bitt seg fast i meg og ser ikke ut til å ville slippe taket. På overflaten er Solaris Korrigert kald, dystopisk futurisme, men når man graver dypere er diktet fyllt av varme, og jegets drømmer og tanker er fryktelig, fryktelig gjenkjennbare. En håndfull forfattere etterlater dype spor under huden på meg og får meg til å kjenne følelsen av flaggermus i brystkassen. Rimbereid er en sånn forfatter.

Tiden er gratis,
Du kan ikke eie den,
men du kan benytte den.
Du kan ikke holde den,
men du kan bruke den.
Når du har mistet den,
kan du aldri få den tilbake...

ukjent

Hamsun har ei kort novelle som heiter "Et spøgelse". Den står mellom anna i boka Livets røst. Den handlar om noko så typisk som ein kyrkjegard og eit spøkelse, litt horror-aktig.

Dette er en sterk og viktig bok. Bør leses.

Hånden

Tjuesyv bein,
trettifem muskler,
omtrent to tusen nerveceller
i hver av våre fem fingertupper.
Det holder i lange baner
til å skrive Mein Kampf
eller Ole Brumm.

Forfatter: Wislawa Szymborska
Utgitt: Fra samlingen «Livet er den eneste måten», dikt 2002 – 2012. Gjendiktet av Christian Kjelstrup. Tiden Norsk forlag 2013.