He came after Homer and before Gertrude Stein, a difficult interval for a poet.

Det fine ved å være fire og femti, er at man snart skal være like død som den norske novellen, det er bare snakk om å slå ihjel noen korte år, jeg kan til og med selge ett eller flere av hjemmene mine dersom det skulle knipe. Mett og glad av denne litt frigjørende tanken, flår jeg av meg den svette dressen, og går i dusjen.

Jeg setter meg i den flettede stolen igjen, jeg drikker store slurker av vinen, jeg har allerede bestemt meg for å åpne en flaske til etter at denne er tømt, for er det ikke slik, da, at jeg i tillegg til den rene nytelsen dette gir meg, også har noe å feire? Jo. En skilsmisse. Farvel til romanen.

For en leser med en gjennomsnittlig døgnrytme og et moderat alkoholkonsum kan det til og med kanskje virke helt absurd at jeg skulle sette meg såpass kraftig til motverge mot noe så fornuftig som en grundig kontroll av husets gassledninger og komfyrer, men for det første hadde jeg altså ikke så mye som en millimeter gassrør innenfor mine dører, og følgelig heller ingen gasskomfyr, snarere en gammel el-drevet slubbert som jeg hadde arvet etter den forrige eieren. For det andre var denne kvinnen av en type og et slag som jeg i hele mitt liv har vært i klammeri med, ja faktisk helt siden jeg stabbet rundt på Nanset barnehage med grønn plastspade og bæsj i buksene, jeg husker stemmen hennes fra den gang, og opp gjennom alle skoleårene var det også en som skulle spille denne rollen, den lett hysteriske kvinnen med bitte lite makt som hun på en eller annen måte hadde fått karret til seg, det var hun som ansatte meg da jeg begynte å jobbe på Lier sykehus, det var henne jeg møtte på sosialkontoret på Grünerløkka, da jeg noen år senere vendte blakk tilbake fra Spania, og nå hadde jeg henne altså i røret i tysk versjon, og det i mitt eget hjem, som jeg attpåtil hadde kjøpt og betalt, jeg fant meg faen ikke i det. Og likevel var det slik at min største motvilje når det gjaldt denne gasskontrollen, hadde sitt opphav i mitt forhold til alkoholen. Jeg måtte finne en helt ny drikkemodell for det aktuelle døgnet. Og det på kort varsel.

"Hør nå her" , sa han - "både du Evmaios og dere andre: " Nå vil jeg si noen ord til selvros, for dere vet jo at når vinen går inn, går vettet ut - og ingen er så klok at ikke vinen kan få ham til å synge av full hals, danse rundt eller fnise som en ungpike og plapre ut med slikt som han heller burde holdt for seg selv".

Landstrykere på tiggerferd skyr ingenting mer enn sannheten, så lenge de har fordel av en skrøne.

Ja, lik en bonde som hele dagen har latt oksene dra plogen over brakkmarken, lengter etter kveldsmaten og blir glad når solen endelig går ned, så han kan gå hjem og spise og hvile sine trette knær, slik gledet Odyssevs seg til solnedgangen.

Det ble likevel en tårevåt vandring ned til fartøyet på stranden. Kirke hadde vært der før oss, og tjoret fast en ung vær og en kullsvart sau på skipet. Hun hadde sluppet usett forbi oss, for hvilken udødelig mann kan vel få øye på en gud som vil være usynlig ?

"[...]..for det skal jeg si dere, - at intet kan knekke en mann som havet, om han er aldri så sprek"

Men fra den døden som er alles lodd, kan ikke selv guder frelse en mann, om de elsker ham aldri så høyt.

"Ingen kan kjempe alene mot gudenes samstemte vilje"

Det er lettere sagt enn gjort å ta blodprøve av en tidligere heroinavhengig.

Motstand har mange forkledninger ...[...]

Før har hun tenkt at det ikke er noen krig, men ikke nå lenger. For er det ikke en krig de kjemper, og er det ikke en slagmark de beveger seg på? Når kapitalistene i selskapet kalkulerer med et visst antall sprengningsulykker for å oppnå fortjeneste..?