Bokelskere.no

Å bo på en øy er å lete. Ingrid hadde lett siden hun ble født, etter bær, egg, dun, fisk, skjell, garnstein, skifer, sauer, blomster, kassebord, ris ..., en øyboers øyne leter uansett hva hode og hender holder på med, rastløse blikk over øyer og hav som haker seg fast i den minste forandring, registrerer det mest ubetydelige tegn, ser våren før den kommer og snøen før den maler sine hvite strøk i grøfter og søkk, de oppdager dyrene før de dør og barna før de faller og ser den usynlige fisken i havet under svermer av hvite vinger, synet er øyboerens pumpende hjerte.

Antydningen til bart var kjemmet ut i en forskremt strek på overleppen, og et øyeblikk var jeg i tvil om hvorvidt det faktisk var en bart, eller bare en skittflekk,som ansiktskluten hadde oversett om morgenen.

People had been raging and weeping and destroying things for centuries and wailing about their puny individual lives, when - what was the point? All this useless sorrow? Consider the lilies of the field. Why did anyone ever worry about anything? Weren't we, as sentient beings, put upon the earth to be happy, in the brief time allotted to us?

For humans - trapped in biology - there was no mercy: we lived a while, we fussed around for a bit and died, we rotted in the ground like garbage. Time destroyed us all soon enough. But to destroy, or lose, a deathless thing - to break bonds stronger than the temporal - was a metaphysical uncoupling all its own, a startling new flavor of despair.

We can't choose what we want and don't want and that's the hard lonely truth. Sometimes we want what we want even if we know it's going to kill us. We can't escape who we are.

For det finnes bare to typer mennesker, de som er døde, og de som ikke er døde ennå, og alt vil skje med oss alle, før eller senere, om bare det er tid nok.

Hold fast ved tykktarmens motto: Styrke er å bevare roen.

Treet i hagen

jeg lærte å skrive
forbokstavene
rissa jeg inn i strupen din

jeg lærte å spikre
snekra hjertet ditt
ei fuglekasse med fluesnappere

jeg spikka fløyte
av ei grein
den ga ikke fra seg en lyd

jeg lærte å lese
raka bladene dine
brukte dem som bokmerker

raslinga
gjennom det åpne vinduet
lærte meg å skjelve

Under to øyne

i huset sitter ei jente
tegner sine egne øyne
de skal være perfekte
de skal hvile blikket på henne
hun skal legge tankene fra seg
i ei synlig og hvileløs vilje

If you are a mother, you must have someone to take care of.
If that someone is taken from you, whether it is a newborn or an individual old enough to have offspring of its own, can you still call yourself a mother?

Dreaming is the closest the average human gets to the paranormal plane; it's the time when the mind lets down its guard and the walls get thin enough for there to be glimpses to the other side.

It is not flesh and blood, but heart which makes us fathers and sons.
- Schiller

We are so accustomed to disguise ourselves to others, that in the end, we become disguised to ourselves.
- François de La Rochefoucauld

For naturen er bare opptatt av at artene skal bevares og videreføres, den gir blaffen i individene, og faktisk vil naturen at individene lever kortest mulig, så generasjonene skifter raskt og evolusjonen går hurtigere, hvilket gir fortrinn i kampen for tilværelsen.

... 'the world won't come to me,' he used to say, 'so I must go to it' -

They want it all as detailed as possible because even the tiniest things mean something. Whenever you see flies or insects in a still life - a wilted petal, a black spot on the apple - the painter is giving you a secret message. He's telling you that living things don't last - it's all temporary. Death in life. That's why they're called natures mortes. Maybe you don't see it at first with all the beauty and bloom, the little speck of rot. But if you look closer - there it is.

Hun lot den hengslete kroppen synke ned i søkket i sofaen, med et glass whisky i den ene hånden og i den andre en sigarett hvor den lange asken klamret seg til tuppen som om den samlet mot til å foreta et sprang.

Privatetterforsker Gunnar Stranda var en mann av få ord. At han hadde en gullfisk som sin nærmeste venn, virket fullkomment naturlig.