Det er et oppløftende svar. Da funker det åpenbart for noen! Jeg har jo ikke gått mask og mek så jeg kjenner ikke humoren der så veldig godt.
jeg er en god venn av både surrealisme og absurdisme den gang det fakisk var avant garde. denne boka har jeg turnert videregående skole med, mange mask og mek klasser, og de deler ikke din oppfatning om at det ikke er morsomt. Heldigvis. Hvorvodt det e rgod litteratur har jeg ingen anelse om, oppfatter det først og fremst som morsomt og forventningnedrbytende
Kanskje jeg tar feil av kronologien her, det var kanskje femmeren som var fæl- I en av bøkene gå rharry rundt og sutrer for alt som er galt, alle som er døde og alle som er teite fra toget til galtvort og fram til noe sånt som nest siste. Sjøl Snape framstår som en jovial type ved sida av harry. Lurer på om du har rett i at det er Oop. Er det half blodd prince som er for lang? eller der det og Oop?
Å, ja, det er betydelige doser infam humor ute og går i denne glimrende og forstyrrende boken om forstyrrede Lester Ballard.
Ein multiplotroman med svært mange svært gode plot, som alle krinsar omkring hovudpersonen Erik, og dei han har rundt seg.
Eg blir så imponert over korleis Siri Hustvedt klarer å skrive om folk, på ein slik måte at eg som lesar blir glad i dei eg les om.
hvorfor bra?
ja hvorfor, hvorfor, si meg det?
Vil nok gjerne lese denne
hvorfor vond?
Nei og nei, fæl bok allerede da jeg var femten, tør ikke tenke på den nå
Vondt å lese, men faen så bra.
Definetivt fascinerende, fikk meg hektet på Hieronymus Bosch.
Shepard kan mer enn å være skuespiller, han kan skrive også, og det er slettes ikke så verst, minner litt om Raymond Carver, og det er absolutt et godt skussmål.
Ei sterk skildring av det å vere annleis i ei lita bygd kor alle kjenner alle. Dei fordømmande blikka og stemmane til folk flest blir godt skildra. Ei bok eg kjem til å lese fleire gonger.
Eg synest Hvis jeg blir har eit fengande plot og ei god spenningkurve, men med ein del språklege og forteljartekniske svakheiter som trekker ned. Eg har skrive meir om boka her: http://boklesebloggen.blogspot.com/2009/08/hvis-jeg-blir-gayle-forman.html
Då eg las denne, lo eg så høgt at folk kom og spurde kva som var gale! Veldig morsom. Og sjølv om boka er mest morsom, er det veldig interessant korleis ho problematiserer dette med å skrive om verkelege personar, og stiller spørsmål ved hukommelse og minner som subjektive fenomen.
Jeg er nysgjerrig på Roy Jacobsens 'Vidunderbarn' også!
Anbefaler deg å prøve deg på den en gang til, ja, jeg ble helt fascinert og klarte ikke legge den fra meg nå i sommer.
En vakker bok.
No, those were sorry people all the way around, ever (sic) man jack a three hundred and sixty degree son of a bitch, whitch my daddy said meant they was a son of a bitch any way you looked at em.