Husker jeg leste dette intervjuet i The Guardian med Philip Pullman da jeg leste His Dark Materials.
Philip Pullman hater CS Lewis og mener han var en fanatisk religiøs tullekopp samt en kvinnehater og rasist.
Synes det er vakkert at en forfatter som hater en annen forfatters bøker bestemmer seg for å skrive sine egne nærmest i protest.
Denne boken ble for meg et eksempel på at det ikke alltid lønner seg lese om igjen det man leste som barn. Husket den som fryktelig spennende fra høytlesning i 2. eller 3. klasse, den grusomme heksa og den modige løven gjorde stort inntrykk på meg, og spesielt det at man kunne komme seg inn i en annen verden fra et klesskap var utrolig kult. Men nå har jeg altså lest den på ny med sønnen min, og jeg må si at jeg kjedet meg veldig. Jeg vet jo at det er en barnebok, og det skal sies at sønnen min likte den, men det finnes hundrevis av barnebøker som funker glimrende for voksne og, så det er ikke det heller. Er det fordi den er gammel? Nei, tror ikke det, det er mange gamle bøker som er like bra i dag som den gang de ble skrevet. Er det oversettelsen? Det er jeg faktisk litt usikker på, men Tormod Haugen er en bra oversetter til vanlig, og han gjør en grei jobb her så vidt jeg kan se, så jeg tror ikke det heller. Men hva er det da? Vel, jeg tror rett og slett det er fordi Lewis ikke var en særlig god forfatter. Han hadde en god ide, bevares, et enkelt set up med det gode mot det onde, det har jo alltid funket, og masse fantasidyr, det er jo moro. Men han var ikke så god språklig sett, språket er kronglete og tungt, med lange setninger som gjør at man ofte må begynne om igjen, og det er mildt sagt irriterende. Og så er det veldig moraliserende, Lewis var kristen, så det er ikke overraskende, men det er bare så overtydelig til tider at det føles påtrengende. Men det viktigste ankepunktet er at han sliter med å gjøre det spennende, det legges liksom opp til det store oppgjøret, men når det endelig kommer er det over på et blunk, og man sitter snytt igjen med et var-det-alt-utrykk? Så konklusjonen er at Lewis burde tatt seg et par dramaturgitimer, kanskje lært litt av hans venn Tolkien, og øvd seg på å bryte opp setninger, og sette punktum litt oftere.
Nå kan du fjerne terningkast du har gitt.
Trykk "fjern" som står rett over terningkastet ditt på bokdetaljsida.
PS: Hvis du har Internet Explorer 7 så ser hele terningfeltet svært rart ut. Dette får jeg forhåpentligvis fikset :-)
Jeg og Aslak kikket på hvordan diskusjonstrådene fungerer i praksis, og sant å si ble du uskyldig offer for dette :-)
Norges svar på Daniil Kharms, minner mye om hans Knakk! Men den er for ujevn, og Kjørsvik gjentar seg selv for ofte. Men mange gode absurde tekster, og mye småhumring.
Er det hvorforgjengen. Vel, hvorfor ikke? Bra fordi Hagen skriver så godt, sårt, fintfølende og nyansert. Vondt fordi det gjør vondt å bli mobbet, og det er vondt å lese om.
Forsida lister nå opp meldinger som er svar på andre meldinger.
Poster som er svar på andre poster har fått en lenke til starten på diskusjonen.
Noe som sier at man virkelig AVbefaler å leseboken.
Da trenger vi godt ord for å beskrive dette! Hva er det motsatte av en favorittbok?
Forslag er mer enn velkomne!
Har lagt til en funksjon for å laste opp omslagsbilder av bøker samt å velge ditt eget omslagsbilde for bøker du har i boksamlingen din.
Du må ha omslagsbildet liggende på din egen maskin for å laste opp.
Andre vil kunne se omslagsbildet ditt, og de vil kunne velge det til sitt eget eksemplar av boka.
Du kan slette bildene du laster opp.
Det er jeg veldig for. Hatpoeng. Det er en del det ikke holder å gi terningkast 1. Noe som sier at man virkelig AVbefaler å leseboken.
En helt genial, grunnleggende og avansert kokebok. En dullion gode itailenske oppskrifter.
Jeg har skrevet om Song for Eirabu her.
Dette er en av de selvlysende, ensomme bøkene, de som skinner der ute og ikke helt minner om noe annet enn sitt eget merkverdige selv.
Jeg er så dundrende enig. Bennybøkene rocker huset.
Du er en veldig god Solstad-leser, så det synes jeg absolutt du skal gjøre. Mht. 87-romanen skylder jeg å gjøre oppmerksom på at det er flere tiår siden jeg leste den, og husker at jeg nærmest følte meg DYTTET UT AV BOKA med alle de der skøytetidene. Jeg husker ellers slutten, som bærer på frekkhetens nådegave, men resten av boka har jeg glemt. Så hva jeg ville ment om den i dag, er vanskelig å si. Lag en liste!! Men siden du liker både 87-boka og Armand V, hvordan stiller du deg til Solstad som Berlinguide i 160741?
Noen barnebøker gjemmer du innerst i et skap etter to lesninger. Andre tigger du dine barn om å lese hver gang. Benny tilhører definitivt siste kategori. "Benny har berre sine vanlege føter. Dei kule grisane har fotballsko. Dei tek han igjen så lett som berre det". JEg sier ikke mer
Tror nok jeg mener det er hans beste, i alle fall en av de to tre, kanskje fire. Får lage ei liste
Dette er ikke godt å svare på, og tida siden jeg leste boka er blitt lengre. Men ett er sikkert, og det er at da journalisten Mustafa Can fikk i oppdrag å skrive og framføre en litterær tekst knytta på wergelandkonferansen Litteraturhuset hadde i juni 2008, hadde han skrevet fletta av folk som Elias Khoury, Tariq Ali og Amin Malouf. Det kan være fordi han tok oppgaven mer på alvor, men det sto hverken på språk eller komposisjonsevnen :-)
Du om det
Og denne omstendeligheten til karakterene som alltid virker umotivert, usannsynlig, nesten teit, når boka er slutt, og du sitter og kjenner på følelsen etterpå så henger det så utrolig godt sammen med hva han skriver om. Det som virker umotivert blir meninsgfylt i helheten. ELler noe sånt. Jeg prøver vel egentlig bare å si at det er så jævli godt tenkt, tanken bak orda i bøkene hans