Tenk deg at du er en frosk i en liten dam. For den som går forbi, betyr det kanskje ikke så mye å kaste en stor stein, men for frosken kan det bety liv eller død.
Det finnes en avgrunn og en gjennomskuelig selvmotsigelse i det inntrykket Kim Jong-un vil at omverdenen skal ha av ham og landet han styrer. I det ene øyeblikket sender han sine marsjerende soldater og kjøretøy lastet med missiler over Kim Il-sung-plassen. Eller han prøveskyter raketter eller gjennomfører en atomprøvesprengning. Da vil han at landet skal forstås som en fryktløs aggressor. I neste øyeblikk vil han ha oss til å tro at det er Nord-Korea som føler seg liten og truet. Det virker i beste fall tilgjort og konstruert. Men det kan også være at nasjonens selvbilde virkelig er tuftet på et slikt enkelt paradoks, som en tenåring som spenner muskler foran speilet, men innser at han vanskelig kan måle krefter med de største når det kommer til stykket. Under denne motsetningsfylte overflaten ligger lag av historie og traumer nordkoreanerne ikke vil glemme, og som kan være noe av forklaringen på hvorfor Nord-Korea under Kim Jong-un har gått så aktivt inn for å skaffe masseødeleggelsesvåpen. Verden ser kort og godt annerledes ut fra Kim Jong-uns ståsted. Man kan kalle det et vrengebilde om man vil.
Etter det persiske monarkiets oppfatning var det religionens oppgave å støtte opp om kongemakten - ikke omvendt. Den oppfatning at det religiøse establishment skulle kunne ha en identitet som lå utenfor de kongeliges kontroll, for ikke å snakke om politisk innflytelse, hadde lenge vært bannlyst blant sasanidene. Selv om prestene ofte ble benyttet av monarkiet som angrepshunder, fikk de aldri gå uten bånd. Selv det minste hint om at de ville sno seg ut av halsbåndet, gjorde at de bestemt ble dyttet tilbake i buret. Enda så bortskjemt de kunne være, fikk de aldri glemme hvem som holdt pisken.
The virtue of the primitive [dvs. tidlige] Christians, like that of the first Romans, was very frequently guarded by poverty and ignorance.
Lærd, vittig og kritisk. Dette utdraget Gibbons hovedverk fra 1700-tallet gir en superrask analyse av kristendommens tidlige utbredelse i Romerriket. Gibbons ståsted er helt tydelig historikerens og ikke teologens. Mens tidlige kirkeledere tok avstand fra naturvitenskapelig tenkemåte, viser han at flere av de mest innflytelsesrike teologene faktisk hadde en grundig skolering i gresk og romersk retorikk, filosofi og vitenskap. Jordnære ting som et klart budskap og en solid organisasjonsform bidro til suksessen.
Pinlig at noen nærmest prøver å plagiere Patrcia Higsmiths beste Ripley-bøker, som absolutt hører blant mine favoritter. Men hvis man gjør det med åpne kort, som denne forfatteren, er det kanskje lov?
Destiny is larger than facts or events. It is something to believe in outside the ordinary borders of the senses, with God so distant from our lives.
The Agency [dvs. CIA] was the one subject in his life that never could be exhausted. Central Intelligence. Beryl saw it as the best organized church in the Christian world, a mission to collect and store everything that everyone has ever said and then reduce it to a microdot and call it God.
Glimrende, faktabasert roman om Lee H. Oswalds vei fra oppveksten til drapet på president Kennedy 1963. Samtidig følger vi også historien om en gruppe tidligere, nå desillusjonerte CIA-agenter. Etter det mislykte forsøket på å styrte Fidel Castro ved invasjonen i Grisebukta 1961, ser de for seg en rekke aksjoner for å vekke Amerikas interesse for en ny intervensjon på Cuba. Ett av disse er et fingert attentat på presidenten. I hvilken grad hadde disse folkene kjennskap til og kontakt med Oswald?
Samtidig kan boka ses på som et slags motsvar til alle spekulasjonene og mytene om Kennedy-drapet. Flere år seinere sitter en CIA-historiker begravd i så mange detaljer om hendelsen at han aldri kommer i gang med skrivearbeidet sitt. Med andre ord, det er bare gjennom en fiksjonalisert versjon som fyller de mange hullene og uoverensstemmelsene i faktastrømmen at vi kan nærme oss en forståelig versjon av det som hendte i Dallas 1963.
Har man to ansikter, kan man til enhver anledning velge å presentere det som passer best.
Jean-Claude Juncker er symbolet på en moralsk krise uten sidestykke, på et system som bare durer på uten hensyn til alle dem som protesterer, og som risikerer å rive med seg våre drømmer om et forent Europa.
Kan det være Veien til et jeg av Margaret Asgaard?
Svarte penger kan gjøres hvite gjennom serier med kortsiktige lån ("likviditetslån") og mellomregninger. Falske fakturaer for "konsulenttjenester" er et annet grep Cappelen har brukt.
Gjermunds første sprell i internasjonal finans var å bli storinvestor i pornobransjen. Det handlet om det børsnoterte Private Media Group, som kontrolleres av svenske Berth Milton jr.
(...)
Han kjøpte seg inn via meglerhuset Glitnir, men fikk etter hvert personlig kontakt med Berth Milton og besøkte ham flere ganger. Milton inviterte ham med på dypvannsfiske utenfor Mauritius, men stusset litt over den norske investoren; her skulle de ut etter tunfisk og barracuda, og Cappelen lå i kahytten og sov under hele turen.
I utgangspunktet skal det være vanskelig - ideelt sett umulig - å kanalisere narkotikapenger inn i lovlige, børsnoterte selskaper. Men det er også noe som heter "cash is king". En mann som kan blafre med millioner i ekte penger, samler seg fort et knippe interessante venner.
Folk som ikke kjenner Oslo så godt, er tilbøyelige til å overdrive de sosiale forskjellene mellom øst og vest. Ofte har de ikke vært begge steder. Til hovedstad å være er denne byen nokså egalitær. Det kommer hasjsmuglere fra Bærum og advokater fra Groruddalen. Og uansett hvor man vokser opp, er det aldri mer enn 100 meter til nærmeste dårlige kamerat. Akkurat den avstanden er litt lengre utover landsbygda, men der har de motorkjøretøyer til å utligne den.
Det oppsto komplikasjoner. Baderomsoppussing er vel egentlig bare en annen måte å stave "komplikasjoner" på.
Det finnes en blindeskrift for forretningsmenn, akkurat som det finnes et alfabet for døvstumme, for små piker på sykehus, som har mistet kontrollen over konsonantene sine, og for fanger som snakker med hverandre tvers gjennom veggene. Alt er koder. Kodene er speil der verden ikke kjenner seg selv igjen. Det er verden som er blind.
Det er noe merkelig vulgært ved mennesker som gjør svært lite for å skjule de mer eller mindre lyssky affærene sine, og som etterpå setter himmel og jord i bevegelse for å beskytte alle pengene de tjener på det. De skjuler dem, kamuflerer dem, gir dem nytt navn, lar dem ta omveier, gjøre eksotiske mellomlandinger, får dem til å forsvinne for at det skal bli lettere å finne dem igjen siden. De rike har i lange tider visst å unnslippe straff, de har endret lover, de har gitt blaffen i grenser, de har satt stater på plass; de har sine kontakter i trygg forvissning om at de har bestukket ministeren tilstrekkelig, gjort en god nok deal med skattemyndighetene, donert mange nok penger til gode formål eller invitert presidenten ofte nok til lunsj. Og hva så? Hvorfor så mye hemmelighetskremmeri? Bare for sikkerhets skyld. Pengene må løses opp slik at de går i ett med resten av verden.
Jeg er ikke fra Skogli, men jeg har faktisk bodd i "Levi Henriksen-land" i 31 år i alt og kjenner godt til skogene og bygdene på begge sider av grensa mot Sverige.
Skogli kan du finne mange steder der inne i de dype skoger.
Hjertelig takk for anbefalingen av "The Shock Doctrine" av Naomi Klein. Noe ante jeg, men mye var rett og slett sjokkerende og vanskelig å fordøye.