Bokelskere.no

Ikke så lettlest beskrivelse av Nordland og Troms på slutten av 1600-tallet. Etterhvert ble jeg likevel revet med av dikterens begeistring for den nordnorske kysten og sterke sympati for kystbefolkningens strev. Det er stort sett fiskeriene det handler om, men Dass er også såvidt innom samenes reindrift. Derimot har han ikke noe til overs for handelsfolk som skjenker fiskerne fulle.

Prestene dengang var avhengige av tiende. Dass redegjør grundig hvordan den ble beregnet i varer og penger rundtomkring. Innimellom skyter han inn korte historier og anekdoter, men forholder seg nøkternt til slikt som sjøormen, som han har hørt om men ikke sett selv. Dass uttrykker begeistring for det nord-norske kostholdet - som rimelig nok først og fremst består av alle mulige fiskeslag og noen ganger hval (mens skalldyr ikke nevnes med et ord).

Språkformen i min utgave fra 1980/97 er ikke modernisert, og ordforklaringene er sparsomme.

Moser er virkelig interessante og spennende å studere!
Nå ble jeg minnet om min tid på agronomstudium på landbruksskolen for et helt liv sida. Den gangen hadde vi en flink og hyggelig skogbrukslærer som visste mye om moser, og han underviste engasjert om skogens alle forskjellige moser.
Det førte til at jeg - og flere andre - ble "mosegale". Vi dro ut i skogen til stadighet og fant forskjellige mosesorter, studerte dem og ble kjent med dem.
Kanskje burde man verdsette mosene mye mer? Noen moser har faktisk medisinske og antibiotiske egenskaper.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).

Mesterlig og engasjerende lesning. Spennvidden i temaer plasserer Menneskemerket blant de store amerikanske romanene. Politiske begivenheter og skandaler omkring årtusenskiftet preger bakgrunnsbildet, men linjene trekkes langt tilbake i tid, gjerne på detaljnivå, som opphevelse av raseskillet i New Jersey-skolene 1947.

Kjernen i boka er likevel den amerikanske drømmen om å skape sitt eget liv, uavhengig av opprinnelse. Sånn sett er hovedpersonen, Coleman Silk, en kameleon, som omskaper seg fra fattiggutt til vellykket rektor på et college i New England inntil katastrofen inntreffer. Også enkelte bipersoner, som en franskfødt kvinnelig akademiker, prøver med mer eller mindre hell å omdefinere seg.

Ved å bruke ulike fortellerstemmer får Roth fram kompleksiteten i sin historie omtrent som i en kriminalroman. Her med gjennomgangsfiguren fra andre bøker, Nathan Zuckerman, som «jeg-stemmen» og hovedfortelleren. Handlingen er lagt til en liten collegeby 1998. Hentydningene til datidens politiske begivenheter begynner alt å bli nokså obskure - muligens med unntak av Clinton-Levinsky-affæren. Men beskrivelsen av intrigene på ærverdige Athena College gir Nabokov, Uri og andre campus-forfattere sterk konkurranse. Underveis får Roth også gitt satiriske spark til tradisjonsbundne amerikanere av islandsk, dansk og norsk herkomst. Det er åpenbart ikke alle som følger drømmen om å omskape seg.

Ja, du har selvsagt rett i at det hadde vært nok å skrive "frihet fra religionstvang", særlig da den religionstvangen som mange barn blir utsatt for fra sine omgivelser, ofte allerede fra den dagen de blir født.
Mange mennesker som vokser opp med slik religionstvang, vokser opp med frykt. For i religioner og sekter handler det ofte om å skremme (og true) de troende med hva som kan skje med dem om de ikke underkaster seg de religiøse lovene og reglene fullt ut, uten å få lov til å stille noen kritiske spørsmål til dem.
Dette kan skape vonde traumer for resten av livet til mange av de som blir utsatt for det.

Det viktigste med religionsfriheten for meg personlig er nettopp friheten fra religion.
Det var derfor jeg formulerte meg på den måten.
- Og jeg vet at selv om Vebjørn Selbekk er en kristen mann, forøvrig en meget sympatisk, hyggelig og tolerant kristen mann,
så mener han at ethvert selvstendig tenkende menneske skal selv ha rett til å velge sin vei i livet, om man vil tro på en eller flere guder eller ikke tro på gud(er) i det hele tatt.
For ham er også ytringsfriheten viktigst, noe han poengterer i boka si.

Dine klipp-og-lim-svar imponerer ikke mye, Julie Stenseth.
Uten ytringsfriheten vår, som er vår aller viktigste frihet, den alle våre andre friheter bygger på, så har vi ikke lenger noen frihet.
Skal vi i Europa kneble alle ikkemuslimers stemmer for at "fredens religion" ikke skal kritiseres, på grunn av faren for nye opprør, terroraksjoner, overfall, drapstrusler og dødelige fatwaer mot enkeltmennesker?
Slik som blant annet Salman Rushdie og hans bok Sataniske vers ble utsatt for, og som William Nygaard ble utsatt for da han ga ut Sataniske vers på norsk, da han ble beskutt utenfor huset sitt 11.oktober for 25 år siden?
Vi må kjempe for å beholde ytringsfriheten. Hvis det blir slik at alt annet kan diskuteres og kritiseres og plukkes fra hverandre, unntatt islam, - da har vi ikke lenger demokrati eller ytringsfrihet - men et diktatur.
Mener du virkelig at den "religiøse freden" i Europa skal opprettholdes ved å innskrenke ikkemuslimers og eksmuslimers ytringsfrihet?
Hvor går vi da?
Toppstyrt islamfrykt preger mange land i dag.

Er du klar over hvor mange islamske stater som har dødsstraff for blasfemiske utalelser?
I islamske stater har folket ikke tankefrihet eller ytringsfrihet.
Hele 13 land i verden i dag har dødsstraff for blasfemi og kritikk av "profeten".
Derfor trenger vi mye mer islamkritikk, slik at religionsideologien islam kan settes på plass i dagens virkelighet, akkurat som vi i mange generasjoner kritiserte kristendommen, til kristendommen måtte reformere seg og tilpasse seg samfunn og menneskeskapte lover og regler.
Ytringsfriheten og frihet fra religion er noen av de viktigste frihetene vi har i vår tid. Mister vi de frihetene, da er vi virkelig ille ute ...
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Vebjørn Selbekk skriver:
"I Pakistan kan ringeakt mot islams profet straffes med døden. Lovverket brukes blant annet for å ramme og ytterligere undertrykke landets kristne minoritet. Jeg håper det «koker» litt hos Vårt Lands lederskribenter også når de tenker på den kristne fem-barnsmoren Asia Bibi som i årevis har sittet på dødscelle for å ha sammenlignet verdens frelser Jesus Kristus med profeten Muhammed, en sammenligning som naturlig nok ikke slo helt heldig ut for sistnevnte. Barbari er etter min mening et helt legitimt ord å bruke om denne typen grove overgrep mot religions- og ytringsfrihet med dødsstraff som middel."
Misforståelser om blasfemi

Egentlig er det nok å holde seg til vaskesedlene for Ertresvågs tre siste bøker for å skjønne at han som forfatter har beveget seg langt fra sine tidligere, godt dokumenterte reportasjebøker, bl.a. om Guatemala. Nå lanserer han konspirasjonsteorier på rekke og rad om den «skjulte staten» som i forskjellige former angivelig har kontrollen over viktige sider av norsk politikk og samfunnsliv. Underholdende kanskje, men er det sant? Neppe.