Ja, det var jo nettopp det Støre gjorde; han sviktet totalt da det gjaldt. Han sto ikke opp for ytringsfriheten. Tvert imot.
Han bøyde seg for islamske autoriteter, ba om unnskyldning på Norges vegne, og viste en ynkelig feighet overfor de rasende, krenkede og voldelige reaksjonene blant verdens muslimer.
I boka skriver han også dette:
De rasende - såvel som de bedrøvede - reaksjonene på karikaturene fra muslimske miljøer, var en avvisning av vår måte å bruke ytringsfriheten på. Bilbrenningen i Frankrike var et krav. Et krav om å få delta, et brøl om å få komme inn.
Begge disse hendelsene forteller om sviktende tillit. Begge peker langt forbi seg selv. De ble nye knagger for helt vesentlige debatter.
Mine offisielle uttalelser i karikaturstriden vekket motstand hos flere. Det lever jeg godt med. Jeg mener og har alltid ment at ytringsfriheten bygger på en universell rettighet som er kjempet frem gjennom generasjoner.
Den traff ikke helt meg heller. For min del ble det slik at jeg nesten syntes at privatlivet til etterforskerne var mer interessant enn selve saken(e).
Men alt sammen var jo sausa så godt sammen at det ble bare mer og mer merkelig, alt som skjedde. Frode Granhus dro sammen alle trådene til slutt da ...
Godt skrevet?
Tja, det var jo noen artige dialoger innimellom. ;)
Ingen sekser fra meg heller.
Spennende politiroman. 333 sider virker mye, men Granhus holder leseren fanget tvers igjennom boka. Det nord-norske miljøet og karakterene der er spesielt godt og troverdig tegnet.
I drapssaker er de skrøpelige løgnene en fast gjenganger. Man kan riste på hodet av dem eller rive seg i håret i frustrasjon. Men fremfor alt er disse løgnene en påminnelse om hvor fortvilet situasjonen er for den avhørte. Når en drapssak er kommet så langt som til at det blir tatt ut siktelse, er det et desperat menneske vi sitter overfor i avhørsrommet. Og desperate mennesker er nesten alltid slette løgnere.
Det er en kjent sak at leger og helsepersonell ofte dyrker en særegen, svart form for humor. Noe liknende kan nok sies om politifolk. Folk som daglig blir eksponert for ubehagelige, til dels opprørende inntrykk, får behov for å avreagere. Galgenhumoren er en måte å bearbeide opplevelsene på.
Ytringsfrihet er et bærende fundament i vår kultur. Vi må avvise alle som måtte ønske å skremme bort ytringer ved å true med voldsbruk. Det finnes ikke noe holdbart argument for en innskrenket ytringsfrihet.
Vi har våre små og store nettverk, våre små og store "vi". Det er når det store "vi" gir alle trygghet at vår sosiale kapital er størst. Når en jeg ikke kjenner hjelper meg og ikke går forbi hvis noe skjer meg.
Nord
Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får rødere kinn.
Finn den ulendte stien. Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.
Rolf Jacobsen, Nattåpent (1985)
Hvis det er èn kampsak jeg har, så er det at Norge skal være et trygt samfunn. Det gjelder om du er gammel og trenger hjelp, om du er kvinne som er redd for å gå ute på kveldstid, eller om du er en arbeidsledig mann som trenger at sikkerhetsnettet stiller opp for deg. Trygghet er grunnleggende for oss alle, og vi må ikke gi slipp på det som har gjort Norge til et trygt, fredelig og rikt samfunn. For det skal vi være stolte over, og respektere. Vi må ikke kimse av det når vi hører ord som "norske verdier".
Once in a lifetime
you live and love
once in a lifetime
you die
once in a lifetime
the sun goes down
protect and survive
C. MacDonald - Runrig
Om alle drapssaker i Norge hadde vært omgitt av et så massivt mediekjør som Orderud-saken, ville jeg ha omskolert meg til snekker.
Det plager meg at det et sted går en gjerningsmann løs som ikke er blitt stilt til ansvar for det han gjorde. Jeg tror ikke det er bra for et samfunn at slike handlinger får gå ustraffet hen. Det er rett og slett ikke riktig. Det strider mot alt jeg tror på, og har trodd på gjennom hele mitt liv.
Å skrive en roman er en forferdelig opplevelse. Ofte faller håret av hodet, og tennene råtner opp. Jeg blir alltid irritert av folk som påstår at å skrive fiksjon er en flukt fra virkeligheten. Det er et dypdykk i virkeligheten, og det er sjokkerende for hele systemet.
FLANNERY O'CONNOR
Jeg antok at han ikke var så interessert i en gåte som ikke hadde noe svar, en historie hvor heltene var upålitelige og tvilsomme og skurkene var ofre og sannheten var blitt borte i en jungel av giftig informasjon.
For det første var dette i 2008. Altså før ungdommer fikk transplantert mobilen i håndflaten ved fødselen.
Og nordmenn identifiserer seg politisk og med klart sekularisert innhold. Muslimene identifiserer seg religiøst med verdier fra middelalderen. Forestillingen om individet finnes ikke i vår dominerende muslimske kultur. Jeg mener at tanken om det fritt handlende individ er en typisk moderne, vestlig forestilling. Individet i islam identifiserer seg med forpliktelser overfor fellesskapet. Individet i Vesten identifiserer seg med sine individuelle rettigheter. Og det er motsetninger mellom den kollektive identiteten og den individuelle identiteten.
Det eneste han hadde å bidra med, var sin fraværende tilstedeværelse.
Jeg skjønte snart hvorfor ingen på E-avdelingen hadde potteplanter. Ofte kunne det gå måneder mellom hver gang etterforskerne var innom kontorene sine. Selv kaktuser ville ikke hatt en sjanse.
Å jobbe som narko-etterforsker kan være frustrerende. For hver langer man får tatt, har man følelsen av at det dukker opp to nye. Det blir en daglig kamp mot vindmøller.