Bokelskere.no

Fascinerende beretning om 22 års fangeliv. Tiden og stedet er 1600-tallets København. Fangen er datter av Kristian 4. Riktignok heter boka Jammers minne, men her er det humor, ironi og til og med ordspill blandet med klagemålene. Mest imponerende er hennes skarpe psykologiske innsikt som gjør at menneskene som omgir henne som voktere eller tjenestepiker framtrer om tydelige, fullverdige karakterer. Vi får en god del å vite om vanlige kvinners vanskelige kår. Først og fremst er det likevel en fortelling om hvordan den viljesterke Leonora Kristina utholder sine mange år i Blåtårn.

Vittige, men langtfra snille noveller om kvinneliv. Denne lille boka gir tre glitrende smakebiter på Dorothy Parkers hudfletting av sine karakterer enten de er menn eller kvinner, med den ultrakorte «You were perfectly fine» som et komisk høydepunkt, en moderne klassiker.

Fortsatt aktuelle innlegg om forfatterens rolle som kunstner og borger. Denne lille boka omfatter foredraget som Penguin har gitt tittelen Create Dangerously, men her i norsk språkdrakt. I tillegg Nobel-foredraget fra samme år (1957). Camus stiller høye krav til forfattere og sparker både mot vestens kommersialisering og den «sosialistiske realismen» som hersket bak Jernteppet. Den norske oversettelsen flyter svært bra. Boka inngår i en serie nyoversettelser av Camus på Bokvennen forlag.

Sterke uttrykk for forfatterens oppgave i vanskelige tider. Særlig aktuell er et innlegg fra 1940-tallet hvor han går løs på bruken av skjellsord i den offentlige debatten etter krigen. Dagens sosiale medietroll er ikke et nytt fenomen. Talen «Create Dangerously» fra 1957 finnes i norsk oversettelse blant Taler i Sverige, utgitt av Bokvennen 2013. Den engelske utgaven til kr. 15 er unektelig billigere.

Lever vi i den beste av alle verdener? Antakelig ikke, svarer Voltaire i denne pikareske fortellingen. Den optimistiske helten, Candide, utsettes på sine reiser for alle mulige dramatiske hendelser. Selv om hans trang til å møte igjen sin store kjærlighet driver handlingen framover, er det langt fra en moderne roman, snarere en ramme for å diskutere ulike filosofiske spørsmål.

Oversettelsen av Paul René Gauguin fra 1946 virker gammelmodig, men har med nyttige kommentarer. Voltaires ordbruk kan virke saftig, men ved et enkelt tilfelle er Gauguin for prippen til å sørge for en direkte forklaring: O che sciagira d'essere senza coglioni! utbryter en evnukk på italiensk. Google sørger for en grei oversettelse der oversetteren selv svikter.

Candide er grunnlaget for en operette/musikal av Leonard Bernstein som komponist.

Menneskejegeren
Veldig alvorlig interessant om ekte kriminalsaker og saksgangen i hvordan drapsgåtene ble løst av Kripos.
De fleste sakene han skriver om er godt kjent fra mediene fra før for de aller fleste av oss som har levd en stund.
Asbjørn Hansen forteller med engasjement, forståelse og empati. Han viser også til hvordan han intuitivt får en følelse av om folk snakker sant eller ikke i avhør, og om både lettelsen og fortvilelsen som kommer, både for forbryteren, drapsetterforskeren, - og ikke minst alle andre involverte av familiemedlemmer på begge sider, - og særlig de menneskene som har opplevd å miste noen av sine kjære, når endelig den mistenkte innrømmer sin skyld og avslører sin kriminelle handling.
Den drapsgåten han ikke fikk et endelig svar på, plager ham fortsatt, etter at han ble pensjonert.
Jeg skulle gjerne ha sett at han skrev ei bok til, om flere av de sakene han har jobbet med som drapsetterforsker i Kripos.

For ei nydelig bok!
Her ble jeg dratt inn i handlinga med en gang, ei handling skrevet med snert og humor, men også med mange slags undertoner, av samisk overtro, sorg og lengsel.
Naturbarnet Risten blir rykket opp fra livet sitt i Nord-Norge og omplantet som 7-åring på Sør-Jylland, sammen med sin norske far og nye danske mor, der Risten blir til Kirsten.
Oppveksten i Danmark er ikke lett for Kirsten, men hun finner stor og gjensidig trøst og glede sammen med sin eneste venn Niels, en foreldreløs gutt fra Vietnam.
Hun ser ikke sin samiske mor igjen før etter at hun er blitt voksen, bor i København, og selv har fått en liten sønn.
Så skal det vise seg at møtet med moren i Nord-Norge utvikler seg til å bli noe helt annet enn man skulle tro.
Å, for en herlig bok, tenkte jeg mange ganger underveis. Det eneste negative jeg har å si er at den godt kunne ha vart mye lenger og vært mye tykkere.
Maren Uthaug skriver som en gudinne.
Les den!