Aina som svar til Anita Kristoffersen :
16:37, 1. desember 2010* Diskusjon: Bøker satt på tidlig 1800-tall?
Innhaugsfolket av Anne Karin Elstad strekker seg fra begynnelsen til slutten av 1800-tallet. Der får man et ganske godt innblikk i bygdelivet på den tida.
AnjaE som svar til Anita Kristoffersen :
16:05, 1. desember 2010 Diskusjon: Bøker satt på tidlig 1800-tall?
Jeg vil gjerne anbefale Åsmund Olavsson Vinjes Ferdaminne frå sumaren 1860. Selv om den ikke er fra tidlig 1800-tall, gir dette verket et godt bilde av den norske landsbygda på denne tida. I tillegg har William Henry Benton skrevet reiseskildringer fra da han var turist i Norge (1834) - vel verdt å få med seg.
Alle NRKs programmer handler vel stort sett om mennesker, og lite annet...
Aina som svar til Dan Michael Heggø :
21:57, 30. november 2010 Diskusjon: Aina siterer Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer av Jonathan Safran Foer
Oi. Må visst ikke tro på alt jeg leser. :P
AnjaE siterer The Merchant of Venice (The New Cambridge Shakespeare) av William Shakespeare
19:31, 30. november 2010 1 har det som favoritt.
ANTONIO
I hold the world but as the world, Gratiano;
A stage where every man must play a part,
And mine a sad one.
AnjaE som svar til Quijote :
15:38, 30. november 2010 Diskusjon: AnjaE siterer Far, mor og oss av Johan Borgen av Johan Borgen
No må eg innrømme at eg ikkje heilt forstår kva du meiner... Far, Mor og oss er ei humoristisk lita bok som handlar om ein familie og liva deira under forrige verdskrig.
kari bråten som svar til anitah :
10:42, 30. november 2010 Diskusjon: anitah om Havets katedral av Ildefonso Falcones av Ildefonso Falcones
Jeg hadde samme opplevelsen, bortsett i fra at jeg ikke visste noe om boka på forhånd.
Tidvis engasjerende, men etterhvert lite som drev historien videre. Boka er også relativt tykk, og tanken på "pliktlesing" avgjorde at jeg avbrøt det hele.
AnjaE siterer Far, mor og oss av Johan Borgen
10:21, 30. november 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 3
Men barn er barn eller hva jeg skulle sagt, foreldre er foreldre, de blir aldri annet og skal jeg si min mening så tror jeg de tar aldeles feil alle disse unge som aldri holder opp å oppdra på foreldrene sine enda de jo ser det ikke nytter; det er liksom bare en plikt de har tatt på seg fra gammelt.
Det er merkelig at folk var så rare i gamle dager og jeg lurer ofte på om vi også blir sånn og om det blir så fort gamle dager, men det kan ikke være tale om at vi er rare, for vi er ikke rare og har ikke hatter ned i pannen eller krøller nedover ryggen eller kjoler som er korte foran og lange bak eller ballongbukser.
AnjaE siterer Far, mor og oss av Johan Borgen
15:02, 29. november 2010 1 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Mor gjør nesten alltid alt på én gang og har forkle på og leser i bøker hvordan det skal være og mens bærene koker og hermetiseringskjelen holder på å bli åtti grader leser hun romaner av amerikanske forfattere som far er rasende på fordi de er så gode.
For meg handler dette om hva slags bok jeg leser. Leser jeg ei bok bare for underholdningens skyld, for eksempel en drivende spennende krim, betyr bakgrunnsmusikk/støy lite; er boka spennende værer jeg ingenting rundt meg, er boka kjedelig er avbrekk inn i musikkens verden velkommen… Leser jeg annen, mer krevende, litteratur, derimot, er jeg mer sensibel for andre sanseinntrykk. Dette fordi jeg ofte stopper opp for å tenke over det jeg har lest. Selv om jeg til vanlig er glad i rock, ville jeg blitt gal av å høre slik musikk om jeg for eksempel leser Shakespeare; kulturkollisjonen blir rett og slett for stor!
Aller helst vil jeg ikke høre musikk mens jeg leser, i alle fall ikke musikk med tilhørende sang. Jeg er en uhelbredelig nynner/sanger, og ofte opplever jeg at jeg istedenfor å lese sitter og synger (jeg har et ganske kjipt talent: jeg lærer meg sangtekster alt for fort, ofte første gang jeg hører en sang. Dess verre sangen er, desto fortere lærer jeg teksten..).
Musikk og litteratur hører likevel sammen for meg, på en annen måte. Siden jeg alltid lytter til/lærer meg sangtekster, skjer det ofte at disse tekstene minner meg om bøker jeg har lest. Det synes jeg er fint. I tillegg blir sanger eller musikere enkelte ganger nevnt i bøker jeg har lest – det liker jeg. Da har forfatteren på en måte selv valgt ut soundtracket til boka. Eksempler på forfattere som er interessert i musikk er Ragnar Hovland, Frode Grytten og Johan Harstad. På forfatternes egne initiativ kan jeg oppsøke musikk de selv mener er relevante for verket, slik gir musikken boka en tilleggsdimensjon jeg ikke ville vært foruten.
Aina siterer C for cancer av Haakon Inge Skår-Olsen (side 72)
20:13, 28. november 2010 1 har det som favoritt.
Men det undrer meg at jeg ikke vet hvem det var som rotet rundt inni meg. Faktisk så vet jeg ikke om det var en lege, en gang. Selvfølgelig så regner jeg med at andre har kontrollen på slikt. Men hva med merittene til denne legen? Hvor mange har dødd under kniven til akkurat denne legen? Vi vet skremmende lite om slikt. Det er kanskje til det beste. En har ikke akkurat godt av å tenke statistikk idet noen setter kniven i en. Men realiteten er at jeg i mitt tilfelle legger livet mitt, bokstavelig talt, i hendene på en annen person. Jeg vet ikke om andre plasser vi stoler så blindt på noen. Stakkaren som jobber i nærbutikken din, der du kjøper ditt daglige brød, har til og med et navneskilt på seg. Vi kan ikke kjøpe brød av noen vi ikke vet navnet på. Men for alt i verden, rot rundt i organene mine, du ukjente person.
Slik gikk et menneskevesen bort, en skapning ingen hadde tatt i forsvar, ingen hadde vært glad i eller interessert seg det minste for, han hadde ikke engang vakt oppmerksomhet hos naturforskerne som ellers gjerne legger en helt alminnelig flue under mikroskopet.
Aina siterer C for cancer av Haakon Inge Skår-Olsen (side 10)
19:00, 28. november 2010 1 har det som favoritt.
Jeg legger fra meg pennen, velter meg fra stolen over i senga. Det er fordelen med å bo på hybel. En slipper å reise seg, det er bare å velte seg rundt.
Når han satt der med sine avskrifter, var det en rik og skjønn verden som åpnet seg for ham. Det sto fryd å lese i hans ansikt. Han hadde sine favoritter blant bokstavene. Når han kom til en slik yndling, ble han helt fra seg. Han lo for seg selv, blunket med øynene og tok leppene til hjelp, så man nesten kunne se på ansiktet hvilken bokstav han hold på med.
AnjaE som svar til Lars Magnus Jenssen :
17:44, 28. november 2010 Diskusjon: BBC tror DU ikke har lest mer enn seks av disse
Takk for denne interessante lista! Fant ut at jeg har lest 52 av de nevnte bøkene. I tillegg er jeg i ferd med å erobre Shakespeares samlede og har lest store deler av bibelen (ambisjonen er i alle fall å lese hele GT), den første av Harry Potter-bøkene og flere av historiene om Sherlock Holmes. Nå føler jeg meg i grunn ganske fornøyd over meg selv. Hurra ;)
AnjaE som svar til Karamella :
17:22, 28. november 2010 Diskusjon: AnjaE om King Edward III (The New Cambridge Shakespeare) av William Shakespeare av William Shakespeare
Jeg hadde litt problemer med å komme skikkelig i gang med dette stykket, kanskje fordi jeg visste det er usikkert om Shakespeare står bak det. Men, som deg, kjente jeg historien til hertuginnen gripe meg. Nok en gang en sterk kvinneskikkelse – er enig i at det er noe shakespeariansk over både dialogen og karakterene i denne delen av skuespillet.
Kampscenene grep heller ikke meg, med unntak av da kongen nekter å komme prinsen til unnsetning. Tidligere i stykket kunne vi lese at kongen får sin sønn til å hente hertuginnen til seg, et svik mot både sønnen og hans mor. Det ser ut til at kongen selv har et noe ambivalent forhold til sønnen, som minner ham om dronningen:
Thy mother is but black, and thou, like her,
Dost put it in my mind how foul she is.—
Go, fetch the Countess hither in thy hand,
And let her chase away these winter clouds,
For she gives beauty both to heaven and earth.
I kampens hete, når den unge prinsen ser ut til å tape på kampmarkene, ber Artois og Darby kongen om å hjelpe prinsen. Kongen nekter:
Then will he win a world of honor too,
If he by valour can redeem him thence;
If not, what remedy? we have more sons
Than one, to comfort our declining age.
Kongen er altså villig til å ofre sønnen, det er opp til prinsen selv å vise seg verdig.. Kan ikke si at King Edward framsto så veldig sympatisk her, er enig med deg i at han er temmelig maktsyk og vil vinne, koste hva det koste vil…
Aina siterer Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer (side 204)
00:19, 28. november 2010 3 har det som favoritt.
Man kan ikke beskytte seg mot sorg uten å samtidig beskytte seg mot glede.
Aina siterer Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer (side 27)
21:19, 27. november 2010 2 har det som favoritt.
Etter en stund spurte Pappa meg om jeg var våken. Jeg sa nei, for jeg visste at han ikke likte å gå før jeg hadde sovnet, og jeg ville ikke at han skulle være trett når han skulle på jobben neste morgen.
Aina siterer Ekstremt høyt og utrolig nært av Jonathan Safran Foer
20:58, 27. november 2010* 3 har det som favoritt. Kommentarer: 3
Men nok om det, jeg ble bare så fascinert av det jeg leste i National Geographic om at det er flere mennesker i live nå enn alle som har dødd gjennom hele menneskehetens historie. Med andre ord: Dersom alle fikk lyst til å spille Hamlet samtidig, ville det bli umulig fordi det ikke finnes nok hodeskaller!
Sist sett
