Jeg var litt redd for å begynne på en bok som var skrevet på nynorsk. Men jeg ble positivt overrasket. Gunhild Øyehaug er et nytt bekjentskap. Jeg leser gjerne flere bøker av henne.
Ho må bli annleis. Ho må bli tøffare. Ho må slutte å analysere ting og slutte å vere opptatt av ting i så stor grad at ho gløymer det som elles finst rundt henne, og ho må dessutan slutte å tru at folk er interessert i det same som henne. For det er dei ikkje.
Og då ho seinare kom heim og las dikta følte ho at alle dikta hans var heilt slik som det blikket. Som om det så rett inn. Dikta sa ting rett ut.
Jeg hadde glemt at tv-serien var på fransk, og så den om igjen for ikke så lenge siden. Sjarmerende gjensyn.
Jeg har faktisk bare fått lest en bok i påsken og den er jeg ikke ferdig med. Jobb-påske gir ikke mye lesetid, men jeg er mot slutten og Duma Key er alt jeg håpet den skulle være. Men jeg kan ikke lese den før jeg sover ...
Min første bokutgivelse. Nå som e-bok på Bokhylla.no Kjempegøy! I svastikaens skygge
Jeg synes den var nydelig og ganske morsom. Ikke Pratchett-morsom, men absolutt bra.
Tore Renberg er ungdommelig og frisk i språkbruken. Han er ikke redd for å uttale seg om følelser og sine innerste tanker.
Spørsmålene hennes, hvorfor var jeg i Køln, hva levde jeg av, hva var jeg,warum, was, wieso. Alt dette og jeg skiftet bibliotek. Til det som må være byens største, høyt under taket, beklemmende akustikk, alle boksidene som ble vendt vokste til lyden av en fugleflokk som letter, en flokk fugler som trenger å varme opp vingeslagene, akselere, minske tiden mellom hvert slag, presse lyden oppover, høyere. Dette skjer på en strand,og du står bak en sandhaug når du hører lyden, uten å være istand til å knytte den til en fugleflokk med tunge vinger, baksende nede ved vannkanten. Du tenker på store bibliotek, takhøyde, boksider som vendes, akustisk, meg.
Schubert fortalte om en drøm han hadde hatt, jeg tror det var i 1822, om en drøm der han så seg selv som sanger, han skal ha sagt: Da jeg prøvde å synge om kjærligheten, så jeg det vende seg til sorg. Og da jeg ville synge om sorgen, så jeg det vende seg til kjærlighet.
North and South er også filmet i en nydelig versjon. Anbefales.
Jeg så akkurat en filmatisering av denne - mye bedre enn boken. Sannsynligvis fordi de er nødt til å kutte vekk mye av det overflødige, tenker jeg.
Jeg leser: Kaos av Kurt Aust, Mamma, pappa, barn av Tore Renberg, Vente, blinke av Gunnhild Øyehaug og Taushetens øy av Abdulrazak Gurnah.
Kate Morton skriver godt. Jeg har lest de fleste av hennes bøker. Der gjorde du et bra valg.
Jeg gir alltid terningkast. De bøkene jeg liker aller best, får terningkast seks. Jeg har mange favoritter. De jeg ikke liker får selvfølgelig lave terningkast.
Veldig trist. Jeg har bøkene hennes i bokhylla. Jeg kommer til å lese alle på nytt.
Dette er en av mine favoritter.
Jeg har lest de fleste av hennes bøker. Alle er veldig spennende.
Bønnebok. Lagd det året bruene i Paris ble tatt av elven. 1407. Står her. Ikke alle bokhandlere er flinke til å opplyse slikt. De var gått inn på biblioteket. Broder Blunk plukket ut en annen bok, så liten at den kunne ligge i en barnehånd.
Blir alle bøker laget her? Broder Blunk nikket. Her og i andre klostre. Han nølte, som om en ubedt sannhet trengte seg på. Noen blir lagd av verdslige folk. Det brune blikket mørknet. Stadig flere blir trykt på disse... trykkeriene. Avskyen dirret i stemmen.