Det ser ut til å være en salig blanding av dialekter.
Ondskapen har stått på ønskelisten min lenge, den kommer nok i hus en dag.
"Et forargelsens hus" er jeg virkelig nygjerrig på, ser den står oppe i hylla over mitt og skuler ned på meg.
Ser du har lest den på engelsk. Fikk tak i boken på loppemarked i fjor og ser at boken er skrevet på nynorsk.. Hvordan språket virker inn på opplevelsen er vanskelig å si før du får lest en del. Det kan bli veldig bra med nynorsk og det kan ødelegge.
Fant akkurat "Den store Gatsby" på loppemarked til en hel krone.
Irving har av en eller annen grunn ikke fristet, men nå har jeg skaffet med en rekke av bøkene hans. Er det greit å begynne med Garps bok.eller enke for et år, Owen meany, last night in twisted river..
Samsoms Shardlake har jeg gjemt/spart på, har fire pr idag, "Sansoms Skygge over London" hvar visst ingenting med Shardlake å gjøre, men fikk gode poeng av deg.
Hørespill er vel litteratur som så mye annet :)
"En helt annen historie" likte jeg også godt, og ser frem til neste Håkan Nesser :)
Allahs tårer har jeg vel såvidt vært borti i, men trilogiene om Arn gjorde inntrykk på meg. Jeg synes det var svært god romaner også historisk sett. Når jeg leste Tempelridderen, fant jeg frem Carl Grimbergs Mennskenes liv og historie. Bind 8 Korstogertiden anbefales for spesielt interesserte.
Jeg har skrevet om denne boka på bloggen min, og tillater meg å linke til innlegget (fordi det er for stort til å få inn her - dessuten med mange linker i teksten og bilder.)
Det høres ut som en bok for meg :)
Jeg har ingen utpreget favoritt denne måneden, men har lyst til igjen å fremheve forfatterskapet til Oskar Bråten. Oslo-fortellinger sto for tur nå i mai. Dette er en samling noveller som har handling fra Oslos østkant på begynnelsen av 1900-tallet. Novellene er preget av en ekte innsikt og medfølelse med arbeiderklassens liv og kår, og da spesielt enslige mødre, noe Bråten kjenner godt fra sin egen barndom. Historiene skildres i levende og rikt nyanserte bilder, men aller viktigst, de skrives med en humoristisk penn.
Skuespillene hans "Ungen" og "Den store barnedåpen" settes stadig opp i nye teateroppsetninger, og er vel dessverre like aktuelle i dag som de var for 100 år siden.
Puh! Nå har jeg nettopp slitt meg gjennom siste halvdel av Knut Hamsuns "Markens grøde". Han kommer nok aldri til å bli en favoritt. Tenker at jeg trenger litt lettere underholdning i sommervarmen, så "Ildmannen" av Torkil Damhaug står for tur. En god helg til dere alle!
Mørket inne blant trærne og buskene føltes nesten som en omfavnelse, syntes ham, og stillheten var påtakelig. Parken lytter, tenkte han mens han beveget seg sakte fremover ...lenger inn i mørkets hjerte, det var et bilde som forekom ham usedvanlig treffende. Naturen åpnet sine sanser om natten, påsto Mahler. Om dagen sover den og lar seg beskue, men i mørket er den et levende subjekt, det er bare å gå ut og kjenne etter.
Sorg og lidelse, tenkte han. Vi kommer ikke unna det. Det eneste vi kan gjøre, er å ta imot med åpne armer og forvandle det. Svøpe det inn, som sagt, i kunst eller ritualer eller eventuelle andre former som måtte være tilgjengelige for oss ... bare ikke la det bli liggende som støvdotter i hjørnene.
Jo flere mennesker som bor i en by, desto mer plass er det til å være ensom.
– Visse mønster, sa hun. – De sier at det finnes visse mønster som vi ikke oppdager ... ikke før etterpå. Da er de så tydlige som bare det. Det minner faktisk om en politietterforksning. Alt blir tydligere når man kan gå baklengs.
«Du vil bare gjøre deg interessant,» hadde Julia sagt til ham en gang. Og han trodde det stemte. Det var vel det allting handlet om, å føle seg viktig. Ikke gammel og bortglemt og halvdød.
«Den smarte lever av den dumme, og den dumme lever av å arbeide.»
For hvert glass blir kvinnene skjønnere og varmere. En grammofon med mektig, brannrød tut skingrer eggende tangoer ut under bølgeblikktaket, jager blodet gjennom årene og føyser trettheten på dør – og åpner lommebøker og kvinnearmer.