Bokelskere.no

• Nå - og du har aldri snakket med den mannen, vel?
• Nei.
• Har han gjort deg noe - eller venninnene dine?
• Neiii.
• Hm. Han har altså bare stått der på doet med åpen dør?
• Ja, hvisker Ester beklemt og merker godt hvordan det hele skrumper inn til ingenting.

"Barndommens gate" av Tove Ditlevsen.

Jeg anbefaler deg å begynne med "Mrs Dalloway". Vær forberedt på at den ytre handlingen er beskjeden!

Bøkene hennes er ikke tykke, hun skriver så vakkert og innsiktsfullt - og jeg finner henne veldig fascinerende. Bare av den grunn synes jeg personlig at det er høyst overkommelig å komme gjennom bøkene hennes. Bruk litt tid - ikke rush!

De har gitt meg et straffarbeid. Joswig fulgte meg selv opp i cellen min, banket mistenksomt på gitteret foran vinduet, masserte halmsekken, undersøkte skapet og det gamle gjemmestedet mitt bak speilet. Taus, taus og krenket, inspiserte vår yndlingsvokter deretter bordet og den flisete krakken, viet vasken atskillig interesse, stilte til og med vinduskarmen et par morske spørsmål med en påtrengende knoke, vurderte ovnens nøytralitet og kom så bort til meg for å beføle meg langsomt og bedagelig fra skulderne til knærne og overbeviste seg om at jeg ikke hadde noe jeg kunne skade meg med i lommene, så bebreidende på meg og la stileboken på bordet, min stilebok - på den grå etiketten står det: Tysk stilebok for Siggi Jepsen -, gikk bort til døren, ordløs, skuffet, krenket; for Joswig, vår yndliingsvokter, lider i sin godhet mer under disiplinærstraffene vi dømmes til enn vi, lenger også og med større resultat.

Tysktime av Siegfried Lenz.

Da Adrian var syv år gammel, fikk han bli med faren, bonden fra Humla, til Stockholm. Han kjørte inn med et lass med bjørkeløv. Det var natten før midtsommerkvelden. Luften var blå, markene var stille og våte. Adrian fikk sitte på en sekk foran i vognen. Hele natten kjørte de Sorunda-folkenes eldgamle vei til byen forbi marker, gårder, kirker og glisne furumoer. Litt etter litt fikk de følge med andre bønder, som også var på vei til byen med løv. Til slutt så hele veien både foran og bak dem ut som en bjørkeskog på vandring.

Kungsgatan av Ivar Lo-Johansson.

Året er 1819 og vi befinner oss i utkanten av Paris på fru Vauquers pensjonat. Jeg leser av og til med latteren i halsen, og kjenner at jeg gjerne kunne tenkt meg å dele et måltid med disse helt spesielle menneskene. Far Goriot av Honoré de Balzac.

Ikke så lenge siden jeg leste "Som en klovn ser det". Likte Heinrich Bölls humor og vidd. En til på ønskelista :)

Nysgjerrigheten kjenner jeg meg igjen i på godt og vondt :) Theodore Dreisers amerikanske tragedie har jeg lest, men for lenge siden til at jeg kan huske så mye og "Nigger" er dessverre helt ukjent for meg. Interessant at du trekker slike paraleller det pirrer nysgjerrigheten.

TO MAA MAN VÆRE…

To maa man være om Livet skal lykkes,
to naar vaart Kærlighets tempel skal bygges.
To naar det stormer og to i det stille,
to for at kunde og to for at ville.

To maa man være for Livet at fatte,
to for dets Lys og dets Glæder at skatte,
to for at nyde og to for at gavne,
to for at elske og to for at favne.

To maa man være naar Verden vil true,
to for i stillhet, mot Himmelen at skue,
to for at leve i Ungdom og Sommer
to for at dø, naar dødstimen kommer.

To maa man være, to!

Johanne Henriette Valentine Rantzhau (1920)

Vask fingrene før du peker på mine feil.

Benjamin Franklin

Enhver kan bli sint – det er lett. Men å bli sint på riktig person, i riktig grad, til riktig tid, av riktig årsak og på riktig måte – det er ikke lett.

ARISTOTELES

En vane er en vane, og ingen kan bare kaste den ut gjennom vinduet. Den må lokkes nedover trappen trinn for trinn.

Mark Twain

Mr. Bell

There are a few things
in my life I hate,
one of them is to wait,
sitting here on my own,
staring at the phone.

Must be like living in Hell,
just want you to know, Mr. Bell.

(grk 2001)

Morsomt og interessant innlegg!

Personlig mener jeg at man bør være tilbakeholden med å kalle seg selv forfatter. Det kan sikkert diskuteres hvor mye som skal til for å tittulere seg selv som forfatter - om man må leve av sitt forfatterskap på heltid, eller om det holder å skrive en og annen bok i løpet av et langt liv. I farten kommer jeg på at det f.eks. på Wikipedia ofte kan stå om en person at vedkommende er forfatter, journalist og rikssynser, og dette trekker vel i retning av at man kan være flere ting på en gang, også forfatter! (Og så er det selvsagt et helt annet spørsmål hvem som egentlig sitter med definisjonsmakten på et medium som bl.a. Wikipedia ...)

Min erfaring er at de som med rette kan kalle seg forfattere, er tilbakeholden med dette selv, med mindre de altså lever av sitt forfatterskap på heltid. Og så kan vi andre selvsagt kose oss med ergrelsen når vi ser at "hvermansen" misbruker denne hederstittelen i debattinnlegg i avisene ... ;-)

En forfatter, tenker jeg, er en som skriver/har skrevet bøker som er tilgjengelige for meg.

"En mann med navn Ove" hørtes interessant og morsom ut. Den er plassert på ønskelista. Takk til deg, Tilla :)

Kanskje jeg skal prøve meg på den igjen. Husker egentlig ikke om jeg kom meg igjennom den eller om jeg faktisk ikke har lest den ut. Takk :)

Jeg har også mange uleste bokskatter som har stått gjemt i hyllene i mange årtier, heldigvis :)