Jeg har egentlig tenkt det samme. Er jeg den eneste?? Godt å vite at jeg ikke er det. Og jeg kommer ganske sikkert ikke til å lese Knausgård heller.
Nei, den er ikke fra Sørstatene, men i mine øyne handler den om å bli kjent med seg selv, om å skape vennskap både nye og gamle. Om det å være sterk, men samtidig kunne spørre om hjelp hvis en trenger det. Jeg kjenner varmen når jeg leser boka.
Og er det ikke fint at vi har så ulike oppfatninger av samme bok?
God lesing uansett, Maybelle :)
Fredagsstrikkeklubben, husker ikke forfatter. Veldig fin bok
Ikke alle valg er like lett å ta.
Tenåringsjenta Mia er ung, vakker og har et talent utenom det vanlige. Hun er en dyktig celloist og har hele fremtiden foran seg. Men som vi alle vet, så er livet veldig sårbart og mye kan skje i løpet av sekunder. Ingen av oss vet når vi skal dø eller hvordan. Likevel lever vi som vanlig. Det gjør også Mia, foreldrene hennes, lillebroren og kjæresten. Livet blir snudd opp ned når Mia og familien setter seg inn i bilen for å besøke noen slektninger. En forferdelig ulykke skjer og Mia blir i en tilstand hvor hun betrakter tiden etterpå på ”utsiden”. Mens hun kjemper for livet, ser hun alt som foregår, både på ulykkesstedet og på sykehuset. Men hvorfor er hun i en slik tilstand? Er hun i ferd med å dø eller kommer hun til å overleve? Det er hun nødt til å finne ut av selv.
Jeg hadde ikke hørt om boka før jeg tilfeldigvis kom over den i bokhandelen. Boka hadde et vakkert og sårbar bokomslag som jeg falt helt pladask for, og selv om det ikke var helt min sjanger så virket innholdet veldig gripende og spennende. Jeg fikk umiddelbart lyst til å lese den. Etter mange gode omtaler om den på blandt annet youtube så måtte jeg bare lese den selv for å se om den virkelig var så bra som de fleste hevdet. Jeg må innrømme at jeg var i sterk tvil siden rørende bøker ikke er helt min greie. Men så har jeg en greie om at jeg må lære meg å utvide horisonten enda mer.
Mia, kjæresten Adam og familien hennes likte jeg med en gang. De var i mine øyne en kul og litt småoriginal gjeng. Kunne godt være i slekt med dem. Det hadde vært kjempegøy. Og selv om innholdet i boka er veldig trist, så hadde den små, varme og humoristiske øyeblikk som man blir sjarmert av. Jeg har veldig lyst til å lese oppfølgeren, Where she went.
If I stay er en hjerteskjærende og brutal tankevekker. Vi våkner opp hver dag og gjør det vi skal uten å vite hvor lenge vi kommer til å leve. Det er bare slik vi er. Mange av oss tror vi kommer til å leve lenge, men mye kan skje i løpet av noen få sekunder. En tragedie kan skje når som helst. Denne boka er et godt eksempel på det.
Jeg skal følge ditt gode råd:)
Dagboken av Nicholas Sparks syns jeg var bra. Husker ikke om jeg gråt så mye, men fin er den. Anbefaler filmen også ;)
Det er også et kjent dilemma:)
Å himmel!! Fantastisk :)
Det er også en tanke jeg har vært inne på:) Er det noen som gidder å lese det jeg har skrevet? For ingenting er sikkert.
Der sa du nøyaktig det jeg tenkte. Å skrive/forestille seg noen scener er ikke så vanskelig, men en hel bok/bokserie så må man ha mer å gå på og da sliter i hvert fall jeg:)
Jeg kunne godt ha skrevet en selv hvis jeg bare hadde hatt litt fantasi;)
Da var årets bestilling unnagjort. Anna Karenina er jo ett must. Syns Mammutsalget hat tatt seg opp i år. Mye bra!!
Boka var helt grei den, helt til mannen hennes kom tilbake fra de såkalt døde.. Da ble det for dumt for meg altså..
Stort sett syns jeg nok at boka er bedre enn filmen.. Men filmen Om forlatelse, syns jeg var mye bedre enn boka. Boka for meg var kjedelig, men filmen var gjort nydelig og den hadde dyktige skuspillere..
Trenger vi flere sanser enn de vi allerede har?
Etter å ha gått under isen er Abby død i 44 minutter før hun våkner til live. Som overlevende klarer hun ikke å se farger og lever i en svart/hvit verden. Hun merker også at hun har en evne hun ikke hadde før ulykken. Etter ulykken er hun i stand til å få visjoner, men ikke hvilke som helst visjoner. Flere mord skjer i nærområdet hennes, og hun er i stand til å se hva morderen gjør med ofrene, men ikke i stand til å se selve morderen. Er det bare drømmer og noe hun innbiller seg? Eller kan hun virkelig se hva morderen gjør med de stakkars ofrene? Sammen med sin søster som drømmer om å bli en skikkelig journalist, prøver å løse saken sammen, men det kan være svært så farlig. Man vet aldri hvem morderen er!
Nok en bok jeg tilfeldig kom over med min flotte iPad (jeg er forelsket i den dingsen). Coveret var superekkelt og plottet hørtes meget interessant. Det virket som en bok som var litt annerledes enn mange paranormale bøker for ungdom og det var det også. Det var interessant med en mordsak blandet med en paranormal verden.
Selv om jeg likte plottet godt og persongalleriet (spesielt søsterene Abby og Kate som bor sammen og, er skikkelig gode venner). Så må jeg ærlig innrømme at jeg falt ikke helt for Sinclair’s skrivemåte. Jeg likte måten hun bygde opp plottet, men syns ikke at selve skrivemåten, spesielt beskrivelsene og noen av reaksjonene ikke var helt troverdige og noen ting gikk litt for fort.
Slutten var litt så som så, men grei nok. Det er snakk om første bok i en serie, men likevel skulle jeg ønske det var noe mer. Dessuten var det litt for lettvint å gjette seg frem til diverse hendelser i handlingen. Jeg fikk ikke noen bakoversveis. Men alt i alt er 44 en kjekk bok å kose seg med på stormfulle kvelder.
Gled deg til Winter's Bone. Den er virkelig super!
Er ikke klar for det. Jeg har fått helt skrekken av filosofi etter et fag som heter ex.phil som fleste studenter må gjennom. Jeg er ikke student nå lenger, men det var ikke lenge siden jeg satt og slet med det faget. Trodde jeg forsto meg litt på filosofi, men etter det faget viste det seg for å være helt gresk for meg.
Chelsea cain og John Dickson carr :)
hmm, jeg kan ikke si at jeg har vært borti dårlig service i bokhandlere.. Men nå veit jeg også hva jeg skal ha, og sjekke gjerne på nett først..
Jeg tar det av når jeg leser boka, legger det på ett sted hvor jeg ikke kan få ødelagt det.. og tar det på igjen når jeg har lest boka :)