Du bør imidlertid også reflektere over konsekvensene av at ingen av oss er blitt til for seg selv alene.
Jeg husker The Collector av John Fowles som både mørk og motbydelig.
Eg har vore saman med Edvard Hoem i kveld, på rundtur på Mjøsa med hjuldamparen Skibladner. Mat og vin og kaffi og konjakk. Og altså Hoem: Han snakka om den delen av Bjørnsons liv som Vennskap i storm og to (!) kommande bind i biografiserien handlar om. Ja, han snakkar. Han les ikkje; han snakkar. Og han har tråd og linje og samanheng og godt planlagde digresjonar - ein fryd å høyre på (ja, kanskje snakkar han betre enn han skriv?). "Du er ein stor retorikar," seier eg etter at han har skrive helsing i den utgåva av Vennskap i storm som eg har med i veska, nettopp til dette føremålet. "Takk," svarar han, "det var pent sagt."
Å, for ein kveld, bokstaveleg talt i Bjørnsons fotspor; ofte tok han Skibladner mellom Lillehammer og Gjøvik, mellom Lillehammer og Eidsvoll. Ein kveld å kjenne seg i slekt med Bjørnson i ...
Jo, Alnæs kan få heiderleg omtale for dette arbeidet med å forsøke å lage fiksjon ut av dramatiske hendingar i verdshistoria: Attentatet mot erkehertig Franz Ferdinand og hertuginne Sophie i Sarajevo 28. juni 1914. Så sant han har dekning for dei faktiske forholda - og det har han vel. Mange stader i boka synest eg ber meir preg av populærvitskapleg framstilling av politiske, historike og sosiale sider ved Austerrike-Ungarn enn av roman om eit ektepar og tre unge menn som vil ta livet av dei for å nå måla sine.
Kanskje ikkje så uaktuelt stoff, altså. Alnæs skildrar ei kampform som er fremmend for arbeidarrørsla, og han skildrar godt - med farge og tyngde. Komposisjonen fører oss fram til det dramatiske høgdepunktet i ei tid der verda frå i går er i ferd med å gå under; vi ser korleis denne dagen utviklar seg for hovudaktørane, og dette blir til tider spennande. Han skildrra menneske med kvar sine særtrekk, og lydboka blir eit kjært følgje til og frå arbeid den tida som Ståle Bjørnhaug bruker på å lese ho. Bjørnhaug kunne gjerne ta ansvaret for alle lydbøkene her i landet, han, unntatt dei som alt har Richard Herrmanns stemme. Ordet gendarme klarer han å uttale rett, som den einaste av dei tre siste opplesarane eg har hørt.
Fyrste verdskrigen, ja: I Frankrike og Storbritannia har eg sett minnesmerke over dei som fall i "La Grande Guerre" og "The Great Guerre". For eit sjokk det lyt ha vore for folk at verdskrigar var nok som skulle teljast, at denne store krigen var nummer éin, og at nummer to var i gang. Slik bør ikkje menneska ha det.
for there are a great many ladies and gentlemen, claiming to be out-and-out Christians, between whom and Mr. Sikes' dog there exist very strong and singular points of resemblance.
Mr. Fagin concluded by drawing a rather disagreeable picture of the discomforts of hanging, and, with great friendliness and politeness of manner, expressed his anxious hopes that he might never be obliged to submit Oliver Twist to that unpleasant operation.
Som det står: På vertshuset Sinclair i Kvam. Du får ringe dit og undersøke, kanskje.
«Det er en god morgenfangst dette, herre, at de har fanget fem orrfugl. Men det var større det Olav, Norges konge, gjorde, han tok på en morgenstund fem konger og gjorde hele riket deres til sin eiendom.»
Hvor lenge var Abraham i Paradiis?
SECRETEREN falder ogsaa paa Knæ
Ach naadige Herre! hav dog Barmhiertighed med ham for hans fattige Hustrues skyld; thi hvoraf skal hun siden leve at føde Kone og Børn?
JEPPE
Hvem siger de skal leve? mand kand jo henge dem op med!
Jeg siger, jeg er selv en Bondes Søn; thi Abraham og Eva vore første Forældre vare Bønder.
RIFOGDEN kommer ind udi en Sølvknappet-Kiole med Geheng om Livet
Har Eders Naade noget at befale?
JEPPE
Intet uden at du skal henges.
RIFOGDEN
Jeg har jo intet ondt giordt? Eders Naade! hvorfor skal jeg henges?
JEPPE
Est du icke Rifogd?
RIFOGDEN
Jo jeg er, Eders Naade.
JEPPE
Og du spør enda, hvorfor du skal henges.
JEPPE
Jeg var tilfreds, at Birke-Dommeren Christoffer vilde giøre det samme; men hand maa have en Sygdom, som er lige tvert imod denne; thi hand bilder sig ind at have et stort Hoved; hvorvel hand haver slet intet, som mand kand mercke af hans Domme.
JEPPE Det kunde han jo blive, omendskiønt hand havde icke fundet sit Hoved igien.
Men Chr. Collin skreiv at Østbye enkelte stader var betre enn originalen ...
Eg har vore gjennom store delar av Odysseen på gresk, og heile gjendiktinga til Østbye fleire gonger, men eg har til gpde å finne bevis for at Collin har rett. Men Østbye er stor - han burde ha fått ein statue.
Den spådommen tror jeg du får fullstendig rett i.
http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7770578
'No. I don't know. I never see any differences in boys. I only know two sorts of boys - mealy boys, and beef-faced boys.'
'- that is, in some cases; because there are books of which the backs and covers are by far the best parts.'
Oliver complied, marvelling where the people could be found to read such a great number of books as seemed to be written to make the world wiser,- which is still a marvel to more experienced people than Oliver Twist, every day of their lives.
FRU ALVING
Osvald, - hvad var det du sa' om livsglæden?
OSVALD
Ja, livsglæden, mor, - den kender I ikke stort til herhjemme. Jeg fornemmer den aldrig her.
FRU ALVING
Ikke når du er hos mig?
OSVALD
Ikke når jeg er hjemme. Men det forstår du ikke.
FRU ALVING
Jo, jo, jeg tror næsten jeg forstår det - nu.
OSVALD
Den - og så arbejdsglæden. Ja, det er nu igrunden den samme ting. Men den ved I hellerikke noget om.
FRU ALVING
Det kan du nok ha' ret i. Osvald, lad mig høre mere om dette her.
OSVALD
Ja, det er bare det jeg mener, at her læres folk op til at tro, at arbejdet er en forbandelse og en syndestraf, og at livet er noget jammerligt noget, som vi er bedst tjent med at komme ud af jo før jo heller.
FRU ALVING
En jammerdal, ja, Og det gør vi det da også ærligt og redeligt til.
OSVALD
Men sligt noget vil menneskene ikke vide af derude. Der er ingen der, som rigtig tror på den slags lærdomme længer. Der ude kan det kendes som noget så jublende lyksaligt, bare det at være til i verden. Mor, har du lagt mærke til, at alt det, jeg har malet, har drejet sig om livsglæde? Der er lys og solskin og søndagsluft, - og strålende fornøjde menneskeansigter. Derfor er jeg ræd for at bli' her hjemme hos dig.